Håndball-VM for kvinner: Norge gjennom tidene

Bilde: TT

Få lag har samlet like mange ivrige nordmenn foran TV-apparatene som det kvinnelige håndballandslaget de siste ti-femten årene. Når første håndball i et stort mesterskap kastes sitter et forventningsfullt og godt vant norsk publikum klare. Store og små samles og venter på en ny opptur. Det lukter som oftest gull når de norske håndballjentene setter på turboen i desember og kontrer motstanderlagene i senk.

Håndballjentene har blitt en merkevare det norske folk kan være stolte av, og hele Norges gulljenter har levert både gull og glede år etter år. Siden tampen av 1990-tallet har de norske håndballjentene servert oss et helt dusin mesterskapsgull, og de siste drøye tjue årene kan best beskrives med ett ord; “verdensklasse”.

Veien til toppen var dog ikke uten hinder, og før man gikk inn i gullalderen slet man i mange år med å stable på beina et slagkraftig landslag. Det er langt fra bunnen til toppen, men det norske håndballandslaget for kvinner har gått hele løypa.

Pass på å sjekke ut alle Betssons odds på håndball!

Tiår i ingenmannsland

Før gullalderen var ikke det norske håndballandslaget for kvinner akkurat medaljegrossister. Landslagets første kamp ble spilt 29. september 1946, i en kamp mot Sverige på Bislett Stadion. Svenskene vant 5-2 foran 9 000 tilskuere i en kamp som gikk over to ganger femten minutter. Håndball var på dette tidspunktet i historien en sport som primært ble spilt på en langt større bane enn vi kjenner i dag, og dessuten spilte man ute og på gress.

Dette var i den internasjonale håndballens spede begynnelse, og håndballen som dominerer i dag kom ikke på OL-programmet for herrer før foran sommer-OL i München 1972. For kvinner kom det vi i dag karakteriserer som tradisjonell innendørshåndball med først i De olympiske sommerleker i Montreal i 1976.

Det ble derimot arrangert håndball-VM for kvinner i det formatet vi kjenner fra 1957, uten at Norge maktet å kvalifisere seg. Først på 1970-tallet begynte Norge å kvalifisere seg til håndball-VM for kvinner, selv om deltakelsene i håndball-VM 1971, 1973, 1975 og 1982 ikke resulterte i annet enn beskjedne 7. og 8. plasser.

Dette skulle dog endre seg drastisk utover århundret, og det definitive gjennombruddet for de norske håndballjentene kom i andre halvdel av 1980-tallet.

Det var først i VM 1986 det norske landslaget fikk sin første smak på suksess med en bronsemedalje. (bilde: TT)

Gjennombruddet i Nederland

Før håndball-VM for kvinner i Nederland i 1986 ble ikke Norge betraktet som noen særlig trussel blant de andre nasjonene. De åpnet mesterskapet med det som ble beskrevet som et unødvendig tap mot Kina, før man reiste seg og slo solide Tsjekkoslovakia med ti mål. Uavgjort mot Romania i tredje kamp i mellomspillet gjorde at man måtte se finaleplassen gå til nevnte Tsjekkoslovakia.

I stedet ble det bronsefinale på suksesstrener Sven-Tore Jacobsen og hans utvalgte kvinner, langt ifra noe nederlag historisk sett. I bronsefinalen ventet Øst-Tyskland, nasjonen som vant håndball-VM i både 1975 og 1978. Norge tapte dessuten med elleve mål mot Øst-Tyskland bare en måned før mesterskapet gikk av stabelen, og de norske håndballjentene ble ikke levnet de største sjansene før deres første mulighet til medalje i en internasjonal turnering.

Norge endte opp med å slå Øst-Tyskland 23-19 og kunne slippe jubelen løs for en bronsemedalje som skulle bli startskuddet for norsk håndballs gullalder utover 1990- og 2000-tallet. I spissen sto blant annet Hanne Hegh og trener Jacobsen, som senere skulle gi Norge flere medaljer å glede seg over.

Bronsemedaljen fra VM i 1986 ble fulgt opp og forbedret med en sølvmedalje i sommer-OL i 1988, enda et sølv i OL i 1992 og en ny VM-bronse i 1993. Under Jacobsen hadde Norge utviklet seg til å bli et lag som deltok i mesterskap og som faktisk var med og kjempet om medaljene.

Det beste var dog enda i vente.

På vei til å bli verdens beste håndballag

Om Norge plutselig hadde blitt et lag å regne med under trener Sven-Tore Jacobsen skulle de ta ytterligere steg under hans arvtaker. Da Jacobsen ga seg etter håndball-VM i 1993 åpnet det døren for kvinnen som skulle utvikle seg selv til å bli en av verdens beste håndballtrenere, og det norske landslaget til verdens beste håndballag.

Marit Breivik. Navnet kan ikke unngå å gi selv den med kun et fnugg av interesse for sport og idrett positive assosiasjoner og antydninger til gåsehud. Da suksesstrener Jacobsen la trenergjerningen på hylla tok Breivik fatt på sin trenerkarriere, som senere skulle få nevnte Jacobsens til å blekne.

Selv om man strengt talt hadde begynt å plukke medaljer i store mesterskap var det ikke gitt at Breivik skulle fortsette medaljefangsten med det norske landslaget. Som aktiv hadde Breivik vunnet både NM og seriemesterskap med sitt Skogn IL, men som landslagsspiller hadde hun selv aldri fått oppleve hvordan internasjonale medaljer kjennes rundt halsen. Det skulle det dog ikke gå lang tid før hun fant ut av, for allerede i EM 1994 tok Breivik håndballjentene til den første mesterskapsmedaljen under hennes ledelse.

Det ble en ny bronse, denne gang i håndball-EM 1994. Dette var for øvrig første gang det ble avholdt håndball-EM for kvinner, en turnering der Norge senere skulle ta medalje i samtlige turneringer med unntak av “uårene” 2000 og 2018. I EM i 1996 ble det sølv etter at vertsnasjon Danmark ble for sterke i finalen. Medaljesankingen til tross, det virket ikke som om Norge hadde funnet oppskriften på gull helt enda. Når man først fant den ga man heller ikke slipp på den, for etter EM-sølvet i 1996 har det blitt mer gull enn andre valører på de norske håndballjentene.

Det påfølgende året ble det avholdt håndball-VM i Tyskland, og Norge stilte et slagkraftig lag med blant annet Tonje Sagstuen, Susann Goksør Bjerkrheim og Trine Haltvik i troppen. Finalen skulle stå mot rival Danmark, men det som skulle bli en fest av en finale ble overskygget av drapet på to danske supportere dagen i forveien. Norge tapte til slutt finalen 33-20 mot danskene og mesterskapet fikk en grusom slutt.

Heldigvis skulle det ikke ta lang tid før Breivik og håndballjentene skulle få sin revansje over Danmark, og til håndball-EM i 1998 hadde Breivik funnet sin gulloppskrift. 

Trener Marit Breivik skal ha en stor del av æren for håndballjentenes gullalder. (bilde: TT) 

Nytt steg opp i Nederland

Da Norge tok bronsemedalje i Nederland i 1986 banet det vei for at de norske håndballjentene kunne ta steget inn blant de beste. I 1998 var Nederland igjen åstedet for et Norge i forvandling. Denne gangen tok man ikke bare et steg opp blant de beste, man tok steget helt opp til toppen. Norge spilte sin tredje strake mesterskapsfinale mot Danmark, og denne gang skulle de norske jentene stikke av med gullet.

Trine Haltvik storspilte i mesterskapet, og ble senere kåret til verdens beste kvinnelige håndballspiller for 1998 av Det internasjonale håndballforbundet (IHF), Cecilie Leganger ble kåret til mesterskapets beste målvakt. Marit Breivik hadde endelig funnet gullformelen. Finalen endte 24-16 i favør Norge, og endelig kunne man slippe jubelen løs for håndballjentenes aller første mesterskapsgull.

EM-gullet i Nederland 1998 ble bare en forsmak på det man hadde i vente, og allerede i VM 1999 skulle hele Norges gulljenter igjen bli nettopp det; gulljenter. 

Gullalderen

Med EM-gullet i 1998 startet gullalderen for norsk kvinnehåndball. I 1999 ble håndball-VM arrangert av Danmark og Norge, og da mesterskapet var over sto Norge igjen som verdensmestere, etter å ha slått Frankrike i finalen i Håkons Hall. Ikke bare hadde håndballjentene servert nasjonen et VM-gull i håndball, de hadde attpåtil gjort det på hjemmebane.

Som regjerende mester i både EM og VM var Norge plutselig verdens beste lag, uten at man fikk utløp for det i årene som fulgte årtusenskiftet. I de påfølgende EM og VM presterte ikke Norge bedre enn sølv, og man måtte vente helt til EM 2004 før man igjen var tilbake på toppen. Deretter fulgte ytterligere tre mesterskapsgull, blant annet Norges aller første OL-gull i håndball i 2008.

Marit Breivik ga seg som landslagstrener for de norske håndballjentene i 2009 og EM-gullet i 2008 ble hennes siste. Da hadde det norske håndballandslaget for kvinner plukket med seg tretten mesterskapsmedaljer på femten år. Under Breivik sin ledelse hadde Norge tatt sitt første EM-gull, VM-gull og OL-gull.

Breivik sin trenergjerning er blant landets mest imponerende, uansett idrett, og har blant annet blitt objekt for en doktorgradsavhandling. Denne er 289 sider lang og baserer seg på ulike metoder, blant annet fotfølging av Breivik i nærmere to sesonger. Dette er den mest omfattende studien av en norsk trener noensinne.

50/50 med Thorir

Det heter seg at det ikke er spesielt enkelt å hoppe etter Wirkola, og på trenersiden i kvinnehåndballen finnes det knapt nok noen det er verre å etterfølge enn Marit Breivik. Islandske Thorir Hergeirsson lot seg ikke avskrekke av muligheten til fiasko, og etter mange år som Breivik sin betrodde assistent mente Hergeirsson åpenbart at han hadde det som trengtes for å føre arven videre. Her hadde nok Hergeirsson rett.

Det første mesterskapet under Hergeirsson sin ledelse endte i en VM-bronse i desember 2009. I det som ble et litt vaklende mesterskap for Norge røk håndballjentene på et skuffende nederlag mot Russland i semifinalen, og i stedet ble det bronsefinale mot Spania. For Hergeirsson og hans utvalgte ble bronsen mer enn vekker, og i årene som fulgte leverte man igjen til 20 i stil. Med EM-, VM- og OL-gull på løpende bånd i perioden 2010 til 2012 var Norge faktisk regjerende mester i tre av tre store mesterskap, en prestasjon selv ikke Marit Breivik maktet å mane fram hos sine lag.

I årene fra 2014 til 2016 var Hergeirsson nær ved å gjenta bedriften, men som regjerende mester i EM og VM kom man nok en gang til kort i en semifinale mot Russland, i OL i Brasil sommeren 2016. Semifinalen ble i overkant dramatisk, og Russland tok seg til finalen etter ekstraomganger i en kamp som til slutt endte 37-38. De seiersvante norske håndballjentene var knust etter nederlaget, selv om seier mot Nederland i bronsefinalen ble et lite plaster på såret.

Både Marit Breivik og Thorir Hergeirsson har nytt godt av at dette langstrakte landet tilsynelatende spytter ut det ene store håndballtalentet etter det andre, og ved enhver antydning til kriser knyttet til et generasjonsskifte står nye jenter klare til å ta ansvaret. Dette er nok mye av grunnen til at Hergeirsson i løpet av sine ti år i sjefsstolen kan vise til en helt spesiell gullstatistikk. Denne viser at Norge under hans ledelse har tatt gull i 50% av mesterskapene de har spilt i siden han tok over tømmene.

Sammen med Marit Breivik har Thorir Hergeirsson sørget for at Norge, med sine tolv store mesterskapstitler, er tidenes mestvinnende nasjon i håndball for kvinner.

50/50: Norge har tatt gull i halvparten av mesterskapene de har deltatt i siden Thorir tok over sjefsstolen. (Bilde: TT) 

Veien videre

Den overveldende suksessen de siste tiårene har gjort at Norge har fått et favorittstempel det er utrolig vanskelig å bli kvitt. Det er med andre ord Norge som er laget alle andre ønsker å slå, og i mesterskap etter mesterskap er de norske håndballjentene et av de lagene man nesten er nødt til å slå om man skal vinne gull.

Til tross for at det ble en skuffende 5. plass i forrige store mesterskap (EM 2018) skal Norge ha muligheter også i håndball-VM 2019. Siden Jacobsen startet medaljesankingen i 1986 har man blitt bedre og bedre på å ta seg videre fra håndball-VM-grupper, en kunst som er nærmest perfeksjonert under Breivik og Hergeirsson. I håndball-VM 2019 er man dog ikke den soleklare favoritten, og skader på nøkkelspillere i opptakten til mesterskapet har gitt landslagstrener Thorir Hergeirsson grunn til bekymring. Frankrike og Russland har sterke lag og blir noen av nøttene de norske håndballjentene skal få prøve seg på i det kommende mesterskapet.

En ting som dog er helt sikkert, er at man ikke skal avskrive de norske håndballjentene i mesterskap som håndball-VM. Med tre VM-gull på samvittigheten siden 1999 er det tross alt snakk om et lag som vet å kjempe til siste fløytesignal.

Håndball-VM 2019 markerer dessuten 20-årsjubileumet for Norges aller første VM-gull i håndball for kvinner, og det er lov å håpe på at hele nasjonens håndballjenter gjør det til et jubileum som kan feires litt ekstra.