Ikke forvent Kristoff-show under VM

Bilde: TT

I beste fall blir de norske rytterne outsidere mot et fryktinngytende belgisk vertskap.

Av Jarle Fredagsvik, Betssons sykkelekspert

Følg Jarle Fredagsvik på Twitter

7. oktober i fjor: En tilfeldighet sender Alexander Kristoff innom den 60. utgaven av De Brabantse Pijl. Egentlig skulle han kjørt et annet ritt i Belgia dagen i forveien, men det ble avlyst som følge av Covid-19-pandemien.

Rittet skulle være en test av formen etter et spektakulært Tour de France for UAE-Team Emirates. Turen til Leuven skjedde kun dager før han skulle forsvare tittelen i Gent-Wevelgem.



Underveis i De Brabantse Pijl satte han fast kjedet i en av de trange passasjene der følgebilene blir sluset utenfor løypa. Teten føk utenfor hans rekkevidde, og med oljete fingre måtte han innse at slaget var tapt. Det han derimot fikk med seg, var smakebiter fra løypa vi møter igjen under høstens sykkel-VM. Den er i stor grad basert rundt byene Leuven og Overijse.

VM-fest langt unna Oude Kwaremont

Fremdeles er det et halvt år til VM, men akkurat nå tipper jeg det vil overraske en hel del norske sykkelfans at vi befinner oss ganske langt unna Koppenberg, Oude Kwaremont og Paterberg når medaljene skal deles ut den 26. september. Vi som er vant til å se Kristoff bryne seg mot den ypperste verdenseliten på et svært begrenset geografisk område i Kluisbergen, utenfor Ronse – kan komme til å bli skuffet. 

Joda, VM er riktig nok lagt til Flandern, men til Flamsk Brabant – den andre siden av hovedstaden Brussel, og ned mot grensa til fransktalende Vallonsk Brabant. 

Har det så mye å si, tenker kanskje du? Nei, for så vidt ikke. Men om det var brosteinsbelagte bakker du så for deg, så er Moskestraat som passeres ved to anledninger det nærmeste du kommer. 

Starten er lagt til havnebyen Antwerpen, slik den også var under Flandern rundt. Deretter setter man kursen sørover mot Leuven. Vel innenfor hovedstaden i Flamsk Brabant begynner de lokale rundene. «Leuven-runden» skal sykles totalt åtte ganger, og inneholder fire bakker det er verdt å fremheve: 

Wijnpers (360 meter á 7,9 prosent), St. Antoniusberg (230 meter á 5,4 prosent), Keizerberg (290 meter á 6,6 prosent) og Decouxlaan (975 meter á 4,2 prosent). 

I tillegg stiger det opp til mål, der altså verdensmesteren skal kåres etter 267,7 kilometers sykling.

Drar du kjensel på noen av stedsnavnene, så kan jeg opplyse om at blant annet Wijnpers og Keizerberg er del av ruta under Grote Prijs Jef Scherens hvert år. Rittet er lagt rundt ringveien i Leuvens gamle bebyggelse. 12 runder og i overkant av 18 mil. Thor Hushovd vant rittet i 2003. Jasper Stuyven, den ferske Milano-Sanremo-vinneren og fjerdemann fra Flandern, er for øvrig fra Leuven. Han vant Grote Prijs Jef Scherens for to år siden. Målstreken for VM-fellesstarten er plassert 150 meter fra barndomshjemmet hans.


Jasper-Stuyven-Milano-Sanremo_Betsson
Jasper Stuyven har med stor sannsynlighet syklet uten hendene på styret nedover gata spurten om VM-tittelen kommer til å gå i sin oppvekst og basert på hans åpenbare kjennskap til området – og form – er han en outsider til VM-gull. Her fra triumfen i Milano-Sanremo i mars i år. (Bilde. TT)

Selv om avslutningen finner sted i Stuyvens fødeby, vil mye av det øvrige dramaet utspille seg i nærheten av Overijse. Her skal den mer krevende «Flandrien-runden» gjøres unna to ganger. Leuven-Overijse benyttes også som start og mål under De Brabantse Pijl.

Der Alaphilippe må slå til

Moskestraat (550 meter á 7,9 prosent) har vi alt nevnt. Det er den eneste av bakkene som er brosteinsbelagt. I tillegg venter Smeysberg (700 meter á 8,8 prosent), S-Bocht Overijse-Taymanstraat (738 meter á 5,5 prosent), Bekestraat (439 meter á 7,6 prosent) og Veeweidestraat (484 meter á 5,1 prosent). Dette er opplagt tøffere terreng enn i Leuven, og maksprosenten skyter her opp fra 12 til over 18 prosent. På det grøvste.

Veiarbeid i Overijse gjorde at Ijskelderlaan ble tatt ut av 2020-utgaven av De Brabantse Pijl. Inn kom nettopp Moskestraat. Første gang med 34 kilometer igjen, og deretter med 11 kilometer til mål. 

Begge ganger angrep Julian Alaphilippe og fikk følge av Mathieu van der Poel. Siste gang klarte kun Benoît Cosnefroy å kjøre seg opp til de to. Det endte med spurt mellom tre mann, der van der Poel ble sperret inne og akkurat ikke maktet å ta seg rundt på utsiden av franskmannen før streken.

Van der Poel vant i 2019. Da dro han til for første gang 58 kilometer (!) fra streken. Alaphilippe angrep ved to anledninger inne på den siste, avsluttende runden og det endte med at han, Tim Wellens, Michael Matthews og van der Poel kjørte ifra hele hovedfeltet.


Alaphilippe-Van-Aert-van-der-Poel-Strade-Bianche_Betsson
Det er spesielt fire ryttere som skiller seg ut som de aller beste i starten av denne sesongen, blant disse regjerende verdensmester Julian Alaphilippe (i regnbuetrøya til venstre). Franskmannen er definitivt kapabel til å forsvare tittelen, men han kommer til å få hard kamp av Wout Van Aert (i midten) og Mathieu van der Poel (nummer tre fra venstre). Skal han ha sjans må han angripe opp Moskestraat, mener Jarle Fredagsvik. Her kjemper de tre om føringen i Strade Bianche i begynnelsen av mars i år. (Bilde: TT)

Vinneren behersker både Flandern og Ardennene

I VM vil det være over seks mil igjen til mål fra toppen av Moskestraat. Det er dermed ikke sagt at bakken blir like avgjørende som den ble i Brabantse Pijl. For å gjøre rittet hardt mot slutten er det likevel ingen tvil at kombinasjonen av Smeysberg, Moskestraat og Bekestraat er passasjen man er nødt til å kvitte seg med de raskeste avslutterne på.

Isolert sett er ikke Moskestraat et umulig hinder for vårt største, norske håp. 550 meter og tett oppunder åtte prosent, er en bakke han kommer seg et stykke opp i basert på rene spurtferdigheter. 


Alexander-Kristoff-Gent-Wevelgem_Betsson
Alexander Kristoff er vårt beste håp for en verdensmestertittel, og selv om Jarle Fredagsvik erkjenner at det blir vanskelig for vår mann å være med helt til slutt er han heller ikke klar for å avskrive ham helt. Han har tross alt lykkes i Belgia tidligere. Her fra triumfen i Gent Wevelgem våren 2019. (Bilde: TT)

Bakken er ikke mer enn 170 meter lenger enn Paterberg, som stiger hele 13,7 prosent i snitt og har partier á 20 prosent. Oude Kwaremot, som han sliter mer med, er 2,2 kilometer: Maks 11 prosent og 4,2 i snitt. Bakkene fra Flandern rundt er stort sett brosteinslagt, og profilmessig kan man argumentere for at de ikke er helt ulike.

Vårklassikerne så langt har igjen vist at van der Poel, Wout van Aert og Alaphilippe er villige til å åpne finalen tidlig, samtidig som det er krevende for feltet å hente dem inn igjen. 

Ser man på vinnerne av De Brabantse Pijl de siste årene, finner man en blanding av ryttere som vanligvis våkner til live i de flate brosteinsrittene og typer man forventer skal henge med i toppen under Ardenner-klassikerne. 

Sonny Colbrelli og Luca Paolini hører hjemme i førstnevnte gruppe. Philippe Gilbert, Alaphilippe og Tim Wellens den siste. 2019-vinner van der Poel hører vel litt hjemme i begge leirer. 

At det passer Matthews og Colbrelli godt, gir også norsk håp. Samtidig er disse to bedre enn Kristoff i bakker, selv om de deler hans gode avslutning.



Norge med belgisk sjef?

For at Norge anført av Kristoff, og støttet opp av blant andre Grøndal Jansen, Boasson-Hagen, Markus Hoelgaard og Sven Erik Bystrøm i det hele tatt skal ha håp om klore til seg et resultat mot slutten, er vi nødt til å ankomme med toppet mannskap også i den norske følgebilen.

Jeg mener det betyr at Gino Van Oudenhove tar plass bak rattet, gjerne med Gabriel Rasch ved sin side. Er det én gang vi trenger belgiske ekspertise og erfaring fra lagledelse i World Tour, er det akkurat nå.

Selv med optimal løpsutvikling og god strategi, vil vi møte motstand fra noen skikkelige tungvektere. Nederland, Frankrike og Belgia ankommer med fullt lag og med flere medaljekandidater internt i lagene.

Klassikerne har også lært oss at vi har en ny maktfaktor i internasjonal sykkelsport: Danskene. Kasper Asgreen vant både E3 Harelbeke og Flandern rundt, i tillegg har de Mads Pedersen, Søren Kragh og Jakob Fuglsang.

Designet for gigantduell

Arrangøren kunne ha gått for en tradisjonell, belgisk brosteinsfest – men falt ned på å hedre de mest eksplosive klassikerstjernene i stedet.

Det er 100 år siden det første mesterskapet. Og at tre av de råeste syklistene vi har sett møtes til dramatisk showdown i det sykkelgale Belgia, viser likevel at de har truffet perfekt på planken.

Når alt kommer til alt er jo dette ikke De Brabantse Pijl. Det er VM, 267,7 kilometer, last man standing – og i potten ligger som vanlig regnbuetrøya.



Følg Betsson i sosiale medier!