Eikings utrolige Wanty-reise

Bilde: TT

Fra covid-19 og usikkerhet om framtida, til sportslig suksess og ledelse i La Vuelta. Med Odd Christian Eiking vet man aldri helt hva man får, skriver vår sykkelekspert.

Av Jarle Fredagsvik, Betssons sykkelekspert

Følg Jarle Fredagsvik på Twitter



På den 12. etappen av La Vuelta, med målgang i brennhete Cordoba nordøst for Sevilla, ledes hovedfeltet an av Intermarché-Wanty Gobert – rundt Odd Christian Eiking.

Så smått begynner hovedfeltet sin vei nordover. Der helgas etapper igjen byr på krevende profiler. Onsdag besto vestlendingen den første testen med glans, da Primoz Roglic endte opp med å hente noen små sekunder opp til mål i Jaén.

Det betyr dag nummer to i rødt for ’vår mann’. Spoler man noen måneder tilbake i tid, var det omtrent uvirkelig at det kunne skje.

I starten av mai lå Wanty-laget på 23.-plass på lagrankingen. Dårligst av samtlige WorldTour-lag, etter det som egentlig er den aller viktigste perioden: Brosteinsklassikerne, inkludert de mektige Ardennene.

Etter en nærmest usynlig vårsesong hadde Danny Van Poppel skrapt inn mest poeng. 100 av dem for fjerdeplass i GP Scheldeprijs. 70 poeng for sjetteplass i Clásica de Almería. Totalen var på stusselige 868 poeng. Deceuninck-Quick Step på toppen hadde alt sanket over 6500.



Fra Taco og Rein – til Odd Christian

Men deretter begynte lykken å snu for sykkellaget som debuterte i sportens aller fineste selskap denne sesongen.

På den 3.-etappen av Giro d’Italia gikk Taco van der Hoorn med i et åttemannsbrudd, og med ni kilometer igjen til streken angrep han og gikk han solo. Utrolig nok klarte han å holde unna for BORA-Hansgrohe og de andre spurtlagene, og brøt målstreken først kun fire sekunder foran feltet.

Tour de France forløp vel omtrent slik laget hadde forutsett. Uten de helt store overskriftene, med en femteplass til spurteren Van Poppel og 14.-plass i sammendraget for Louis Meintjes. Sørafrikaneren lusket stille rundt i gangene.

Deretter var det klart for sesongens tredje Grand Tour. Igjen skulle Wanty-laget markere seg fra start av. På den brutale 3.-etappen med målgang på toppen av Picón Blanco, slang Rein Taaramäe seg med i bruddet. Ikke bare slang han seg med, han endte opp med å distansere konkurrentene opp den 7,6 kilometer lange avslutningen med snittstigning på over ni prosent.

– BAM! estlenderen kjørte seg rett inn i ledertrøya, og hadde nå 25 sekunder tilbake til bruddkompis Kenny Elissonde og 30 til forhåndsfavoritt Roglic.

Det ble sprettet champagneflasker på laghotellet den kvelden. Men gleden varte ikke lenge.

Det ble nemlig med to dager i rødt for 34-åringen. Alt dagen etter veltet han. Siden det skjedde innenfor trekilometersgrensen fikk han samme tid som feltet etter spurtetappen. Da kraftig vind gjorde det usikkert i feltet på vei inn mot Albacete på den 5.-etappen, var det ingen bønn. Drøye mila igjen til mål og en massevelt som dro ned store deler av feltet.

Ny velt for Taaramäe, sykkelbytte og et uunngåelig tap av trøya – da spurtlagene skrudde på konkurransebryteren.


odd-christian-eiking-ledertrøye-la-vuelta
Odd Christian Eiking leder La Vuelta. En undervurdert rytter, mener Jarle Fredagsvik. (Bilde: TT)

Duell mot tidligere lagkamerat

Tirsdag snudde så tilfeldighetene igjen, og slo ut på best mulig vis for mannskapet til legendariske Hilaire Van der Schueren.

Et tredvetalls ryttere slet seg løs fra hovedfeltet etter en vill støtecup under etappens første halvdel. Instinktivt lot Odd Christian Eiking seg skli med i bruddet. Den andre reelle utfordreren til ledertrøya var Guillaume Martin, nummer 8 sammenlagt i årets Tour de France.

Ironisk nok er den franske filosofen en rytter Eiking kjenner godt til fra før av. Da Askøy-væringen fikk sin debut i nettopp touren, var nettopp Martin hans lagkaptein. I Wanty.

Å komme seg med i bruddet er én ting. For at det skal bli en suksess er man prisgitt feltets reaksjon. Jumbo-Visma tok samvittighetsfullt på seg tauejobben bak. Problemet var at 17 av 23 lag hadde med ryttere i bruddet. Flere av dem hadde både to og tre mann. Så da laget rundt Roglic valgte å ta foten av gasspedalen, og heller spare kreftene til Puerto de Almáchar, etappens eneste kategoriserte stigning, vokste avstanden mellom gruppene såpass at den røde ledertrøya kom i spill.

Oppgaven til Eiking var dermed å henge med i teten, og ende mer spesifikt holde seg innenfor det halvminuttet han hadde å gå på i duellen mot Martin.



Slapp seg ikke ned for å hjelpe

Alt dette løste vestlendingen med bravur. Michael Storer vant etappen fra det bruddet, og Eiking var inne blant de fem beste.

Han klatret Puerto de Almáchar som en av de aller sterkeste, og kjørte ifra Martin inn mot mål. Han gjorde alt det som var forventet av ham, og kanskje litt til.

Nå er han 58 sekunder foran Martin, og +2:17 foran Primoz Roglic.

Jeg har skrevet litt om Eiking tidligere denne uka, og vært innom at med denne mannen – så vet du aldri helt hva du får.

Det er et ganske morsomt poeng at da Taaramäe gikk i bakken på den 5.-etappen, så ble nordmannen sittende i hovedfeltet sammen med lagkaptein Louis Meintjes. Nå kjenner ikke jeg til alt som ble kommunisert via radioen den dagen, men utover Meintjes – lagets opprinnelige håp i sammendraget – så gir det ingen mening at nordmannen ikke skal slippe seg ned til lagkameratene og jobbe for trøya til Taaramäe i den situasjonen.

Tirsdag var det nettopp dét faktum at han ikke gjorde det, som åpnet opp for at han faktisk fikk sjansen til å kjøre seg inn i rød trøye.



Totalt endret fokus

En annen ting som har forbauset meg, og som også har vært diskutert internt i laget, er at Eiking lå helt oppe på 19.-plass i sammendraget – kun seks plasser og litt over seks minutter bak Meintjes.

Det høres kanskje litt rart ut etter utviklingen de siste 24 timene, men egentlig hadde jeg sett for meg at nordmannen ville la seg falle nedover sammenlagtlisten, slik at han hadde fått mer frihet til å gå i brudd og angripe enkeltetapper.

Med Eiking i rødt er naturlig nok rollefordelingen snudd helt om i Wanty-laget. På dagens etappe er både Taaramäe og Meintjes nødt til å stille seg til hans disposisjon, noe jeg tror de gladelig gjør.

Fokus mot enkeltetapper er nå et skrinlagt kapittel. Nå vil det dreie seg om å reise hjem fra vueltaen med topp 10-plassering hjem i bagasjen.

Fascinerende galskap fra Roglic

En annen ting som naturlig nok var fascinerende under tirsdagens etappe, var angrepet fra Roglic i den siste bakken før mål.

Hva handlet det egentlig om?

Først tenkte jeg det var en slags langfinger til feltet fordi ingen av de andre hjalp Jumbo-Visma med å kontrollere det store bruddet.

Det handlet nok om å vise styrke. Roglic følte seg bra, og selv på en i utgangspunktet ”flat” og ufarlig etappe, viste sloveneren seg giftig nok til å skape trøbbel for konkurrentene.

I mål hadde han også tatt tid på både Adam Yates og Egan Bernal. Sånn sett fungerte stuntet hans ganske bra. Da han veltet nedover fra Puerto de Almáchar så det ikke like smart ut. Roglic kjørte over grensa, og var altså villig til – potensielt – å legge sammenlagttriumfen i potten.

På det tidspunktet hadde Eiking fremdeles over to minutter å gå på når det gjaldt trøya, men den velten fjernet uansett den siste tvil om at maillot rojo ville skifte eier mot slutten av etappen.


odd-christian-eiking-2019
Odd Christian Eiking kjempet i toppen av Arctic Race hele veien inn. Her fra 2019-utgaven av rittet. (Bilde: TT)

Undervurdert rytter

Jeg har vært innom tidligere hvor undervurdert jeg mener Eiking er som rytter. Det er nok en av grunnene til at feltet ’gladelig’ ga ham så mye boltreplass underveis på den 10.-etappen.

Alt i februar hentet han hjem en 10.-plass fra sammendraget under Etoile de Bessèges. Siden var det mye som kladdet, og han gikk glipp av Ardenner-klassikerne på grunn av allergi. Etter COVID-19-virus i kroppen og en lang konkurransepause i halve mai og juni, har 26-åringen kjørt strålende siden Tour de Wallonie.

7.-plass i San Sebastian, før han kjempet i toppen av Arctic Race hele veien inn – og nå dette. Eiking har levert strålende, og blir en joker på det norske laget under VM i Leuven senere i høst.

Når det gjelder vueltaen, har han nå tidenes sjanse til å kjempe om en topp 10-plassering helt inn. Trøya kommer han til å miste på et punkt, kanskje i løpet av søndagens fjelletappe med to førstekategorier og målgang på toppen av Pico Villuercas. Inntil da kommer et par etapper der både Intermarché-Wanty og lille Norge kan sole seg i glansen av at ”The Odd Viking” sykler rundt med ledertrøya på overkroppen.

Hvor lenge det varer bestemmes i utgangspunktet av Roglic, og hvordan andre konkurrenter og sportsdirektører vurderer den litt ubeskrevne nordmannen.

Ja, og så finnes det ingen garantier for at han holder i trøya inn mot helgen, heller. Er det noe årets La Vuelta har lært oss, er det at det aller meste er mulig. Samtidig kan også ulykken lure rundt neste sving – bare spør Rein Taarmäe.

PS: Basert på opplysningene jeg sitter med, er det mest realistiske utfallet at Odd Christian Eiking kommer til å forlenge avtalen med Intermarché-Wanty Gobert. Neste år ankommer også Alexander Kristoff og Sven Erik Bystrøm satsingen. Det er lov å håpe på flere store øyeblikk i GrandTour-sammenheng fra den forholdsvis sparsommelige, belgiske WorldTour-satsingen.



Følg Betsson i sosiale medier!