Gi Eiking VM-billett og ny kontrakt!

Bilde: TT

Vi trenger litt annerledeshet i norsk sykkelsport. Og det får vi gjennom Odd Christian Eiking, mener vår sykkelekspert.

Av Jarle Fredagsvik, Betssons sykkelekspert

Følg Jarle Fredagsvik på Twitter



Primoz Roglic, Richard Carapaz, Alejandro Valverde, Aleksandr Vlasov, Egan Bernal, Jasper Philipsen, Fabio Jakobsen, Michael Matthews, Guillaume Martin, Max Schachmann og Arnaud Démare sørger for at årets La Vuelta ikke på noe vis mangler profilene.

Det vi imidlertid mangler er norske profiler. Tobias Foss (Giro d’Italia), Edvald Boasson-Hagen, Vegard Stake Laengen og Amund Grøndahl Jansen (Tour de France) – og kun Odd Christian Eiking til start i det spanske etapperittet.

Hva skjedde med Team Kristoffs ambisjoner om å kjøre to Grand Tours i sesongen? Svaret på det ligger blant annet i prioriteringene til UAE-Team Emirates. Men; på tross av den solide innsatsen til Jumbo-Visma-joker Foss, er Norge fremdeles en liten sykkelnasjon. Kanskje spesielt ved de største anledningene: Grand Tours.

Heldigvis er dette i ferd med å endre seg. Først og fremst på grunn av Uno-X Pro Cycling Team, men også fordi vi har andre ryttertyper på vei opp i rekkene. Det tar bare litt tid. Mest tid av alle trenger sammenlagtryttere i sin utviklingskurve.

I mellomtiden mener jeg vi skal glede oss over en rytter som Odd Christian Eiking. Han sykler nå sin fjerde Grand Tour. For tredje gang i vueltaen, og har i tillegg én opptreden fra Tour de France i 2019. Askøy-mannen er også en type som kan prestere godt under Ardenner-klassikerne. Dessverre er han plaget med allergi som omtrent hvert eneste år spolerer planene han har lagt i den delen av kalenderåret.

I år gjorde allergien at han ikke satte sine ben i Ardenner-uka overhodet. De fem årene før den tid var det bare i 2019 han fullførte alle tre!

Les også: Jarle Fredagsvik tipper Norges VM-lag

Offentlig «henrettelse»

Foran VM i Bergen var Eiking en jeg hadde lyst til å ta en skikkelig prat med. Over her nevnte jeg 26-åringens fire Grand Tour-deltakelser. I historiebøkene står det oppført bare tre.

Dette fordi han foran den siste etappen av vueltaen i 2017 ble bedt om å forlate lagbussen til FDJ fordi han og en lagkamerat hadde tatt noen øl på byen – uten lagets tillatelse – natta i forveien.

Ryktemessig var det som en offentlig henrettelse av en utøver som hadde levert solid i Tour de Suisse, Tour de Wallonie og Polen rundt tidligere den sesongen. Heldigvis for Eiking (og kanskje ble reaksjonen fra FDJ deretter) hadde han via agent Joona Laukka blitt enig med Hilaire Van Der Schueren om en toårsavtale hos Wanty noen uker i forveien.


eiking-sykkel-vm-innsbruck-2018
Eiking i aksjon under sykkel-VM i Innsbruck 2018. Jarle Fredagsvik ønsker å se ham også i årets VM. (Bilde: TT)

I Bergen forsøkte jeg forgjeves å sirkle inn Eikings bevegelser og sette opp en intervjuavtale via tekstmeldinger.

– Der tror jeg du har din mann, Jarle, sa plutselig en kollega av meg inne på pressesenteret i Grieghallen.

To ’festglade FDJ-kompiser’ på plassen utenfor i passiar med noen lokale jenter. Etter ti minutters venting ble det også et intervju med mannen. Slike kunstpauser får man bare legge inn når det gjelder Eiking.

Han danser ikke på pinne for noen.

Leverer varene

Eiking gir en ny dimensjon til norsk sykkelsport. Hva er det egentlig han har gjort?, kan noen finne på å tenke.

Vel, en hel del:

* Seier på 3. etappe i Arctic Race i 2018 + klatretrøye

* Seier i Boucles de l’Aulne i 2017

* Seier på 3. etappe av Tour de Wallonie i 2019

I tillegg har han en 2.-plass fra GP Marseillaise, 5.-plass på en etappe under Katalonia rundt, 2,-plass på en etappe under Giro di Sicilia og 4.-plass sammenlagt i Tour of Norway.

Hans forbannelse er kanskje at han gjerne topper formen inn mot ritt som ikke får altfor mye oppmerksomhet i hjemlandet.



Uavklart framtid

Under Tour de France for to år tilbake kom meldingen om at han hadde forlenget avtalen med Wanty ut 2021.

Denne sommeren har det vært stille. I hvert fall fram til nå.

Det gjør meg egentlig litt bekymret.

– Vi kan ikke bare ha geléklumper som ikke gir respons på tiltale. Vi må ha noen typer på et landslag og, meldte landslagssjef Stig Kristiansen under VM i Bergen.

Han har helt rett i det. Samtidig er Eiking – etter bråket internt i FDJ-laget – nå en rytter med et visst rykte.

Fra kilder rundt Wanty-laget, hører jeg at forhandlingene med nordmannen har framgang. Det indikerer at oppholdet hans i det stadig mer hardtsatsende WorldTour-laget sannsynligvis blir forlenget. Med Alexander Kristoff og Sven Erik Bystrøm på vei inn portene, er det meget bra.

Fra andre kilder hører jeg derimot at han fremdeles blir tilbudt andre lag. Det er ikke like bra – for det tyder på det motsatte. Det tyder på at det fremdeles er stor avstand mellom det Eiking krever og hva hans nåværende arbeidsgiver er villig til å gi.

Hovedutfordringen med det, er at jeg egentlig ikke ser så mange andre potensielle arbeidsgivere for ham. Det virker ikke som Uno-X Pro Cycling Team vurderer ham, og et steg ned – eller tilbake til franske lag – virker utenkelig.

La oss derfor bare håpe på at brikkene faller på plass hos Wanty!


eiking-sykkelblogg-betsson
Her seiler Odd Christian Eiking inn til seier i den tredje etappen i Arctic Race of Norway i 2019. (Bilde: TT)

Solide prestasjoner – merkelig taktikk

Når det gjelder det sportslige har mannen med de mørke lokkene syklet med kniven på strupen den siste tiden.

Og det har han løst på briljant vis! Selv etter å ha slitt med COVID-19 i mai og blant annet gikk glipp av Critérium du Dauphiné og siden OL i Tokyo.

På dag tre av Tour de Wallonie var han først over Côte de Beffe mot slutten av etappen. Derfra og inn var det nesten én mil inn til mål. I det taktiske spillet som fulgte var det Trek-Segafredo og Quinn Simmons som tok en fortjent seier, mens nordmannen ble nummer 11.

Deretter klasket han til med karrierebeste under WorldTour-rittet Donostia San Sébastian Klasikoa. Igjen var han blant de aller sterkeste opp stupbratte Murgil. Nok en gang gjensto rundt én mil til mål. Denne gangen ble han nummer sju, og momentum falt litt bort da Wanty hadde latt Lorenzo Rota gå i brudd i forkant av siste stigning.

Den berømte rosinen i pølsa kunne blitt Arctic Race of Norway. Eiking kjempet med Ben Hermans hele veien inn om sammenlagtseieren. På merkelig vis greide Wanty-laget å surre til det hele.

I stedet for å sitte rundt Eiking i feltet og ta kontrollen selv, valgte de å sende ut Aime De Gendt i et nimannsbrudd på den siste etappen. Da det virkelig begynte å haste lot de en lagkamerat av Philip Walsleben ligge først og sinke hovedfeltet. Tilfeldigheter gjorde at tre mann holdt unna for en jaktende Eiking over målstreken. Walsleben tok Niki Terpstra i spurten. Sistemann var Alexandre Delettre (Delko) som hadde sittet og hvilt seg på bakhjulet til nettopp De Gendt dypt inn i finalen.

I den siste kneika opp til mål gjorde Eiking kort prosess med sammenlagtleder Hermans. Da han likevel ikke maktet å skrape til seg bonussekunder, endte han bare opp med å redusere avstanden til belgieren ned to sekunder. Sammenlagtseieren gikk dermed tapt, etter en merkelig kollektiv oppvisning av Wanty-laget.



Klargjort til Vuelta-bruk

I etterkant ble en formstinn Eiking innvilget plass på laget til vueltaen. Det er et positivt signal med tanke på den fremdeles uavklarte kontraktssituasjonen. Kanskje kan også den positive trenden fortsette slik at han greier å få med seg et resultat på en av de småkuperte etappene i det spanske rittet.

For min del blir det interessant å se hvordan nordmannen underkaster seg lagets strategi underveis. Kjører han som en integrert del av laget, og løser sine oppgaver godt – er det stor sjanse for at han blir værende innenfor Wanty-familien.

Dersom han lar proppen falle ut av øret – slik han har gjort tidligere i løpet av proffkarrieren – og kjører sitt eget ritt, ja – da får vi håpe at det er andre profflag der ute som ser det samme som meg.

Eiking har nemlig prestasjoner på gode dager som går utenpå det mange andre norske toppsyklister presterer. Han vinner jevnlig og viser gang på gang sin klasse i korte, bratte motbakker. Samtidig befinner han seg et par knepp utenfor A4-modellen mange i samfunnet vårt på død og liv skal presses igjennom.

Norsk VM-joker

Også foran VM i Leuven har landslagsledelsen et valg de må ta. Skal de bygge opp et traust og trygt kollektiv med Vegard Stake Laengen, Edvald Boasson-Hagen og Amund Grøndahl Jansen som kontinuitetsbærere? Eller er tida inne for å slippe løs Eiking?

En bekjent av meg omtalte nylig mannen som en ”One-Trick Pony”. Det er kanskje litt strengt, men poenget hans var at Eiking er best dersom det eneste han trenger å fokusere på er at han skal klatre bakken opp til mål raskere enn konkurrentene.

Det er ikke nødvendigvis dét man trenger aller mest foran et VM der Norge stiller til start som outsidere. Samtidig kan man også stille seg spørsmål om hvorfor Norge skal sitte bak og kontrollere. For hvem? Når vår beste sjanse kanskje er å kjøre et offensivt ritt.

Jeg faller ned på at Eiking gir oss noe annet. En rytter i den formen han har vist fram nå fortjener både ny kontrakt og VM-plass til høsten. Det er nok geléklumper i norsk toppidrett!


Følg Betsson i sosiale medier!