Mark Cavendish’ helt usannsynlige Tour de France-comeback

Vår ekspert forklarer tilfeldighetene som har vekket et gammelt monster til liv i årets Tour de France.

Av Jarle Fredagsvik, Betssons sykkekspert

Følg Jarle Fredagsvik på Twitter

Den største historielinjen i årets Tour de France ble alt trukket på dag to av rittet, da Mathieu van der Poel – på spektakulært vis -hyllet sin bestefar, avdøde Raymond Poulidor, ved å storme inn til gult. Den neste største historien så langt – er Mark Cavendish.



Sykkelsporten trenger dem begge. To store profiler, men der den ene historien var som forventet, var det ikke mange som trodde det var mer futt igjen i raketten fra Isle of Man.

Etter tre etappeseirer så langt i årets tour, er det kanskje ikke så rart at det hagler i superlativer rundt den britiske toppspurteren. Jeg synes likevel det er påfallende hvor sjelden det nevnes grunnen til at han i det hele tatt slapp tilbake inn i ulveflokken innhegning. Teamsjef Patrick Lefevere var i utgangspunktet ikke i markedet etter en spurter, men det endret seg med den karrieretruende velten til Fabio Jakobsen, framprovosert av Dylan Groenewegen, under åpningen av Polen rundt i august i fjor.

Nå hadde Lefevere en rytter som nær hadde ofret livet i Quick Step-drakta, som sakte skulle tilvennes den ekstreme sykkelsporten igjen. Om 24-åringen fra nederlandske Gorinchem noen gang blir kvitt traumene og når opp på sitt vante nivå i spurtene, er det ingen som vet. Men løsningen ble å signere Cavendish på minimumslønn ut 2021. Som en slags sikkerhetsnett og nødløsning.



Irsk toppspurter i fryseboksen

Tilbake på sin kjære Specialized-ramme, var briten opplagt på en langt bedre plass enn han har vært siden den forrige toppsesongen for Dimension Data i 2016.

Han ble kun slått av Tim Merlier ved to anledninger tidlig i sesongen, men kvitterte ut seier på fire av åtte etapper under Tyrkia rundt.

At han virkelig var tilbake så vi likevel først under avslutningen av Baloise Belgium Tour i Beringen. I en fantastisk spurtduell var Quick Step-rytteren raskere enn Merlier, Pascal Ackermann, Dylan Groenewegen, Nacer Bouhanni og Caleb Ewan. Han vant rett og slett en spurt som kvalitetsmessig ikke sto noe tilbake for nivået under Tour de France.

Det andre mirakelet var at Sam Bennett, fjorårets vinner av grønn trøye i touren og den presumtivt beste spurteren i hele fjor, plutselig ikke var en del av Tour de France-planen til Lefevere. Det siste vi så av mannen var da han stakk av med to etappeseirer og poengtrøye under Algarve rundt i mai. Iren fortalte selv at han slet med en kneskade, mens sjefen hans – overraskende nok – uttalte at han slet med prestasjonsangst.


bennett-tdf-2020
Sam Bennett vant poengtrøya i fjorets TdF, men i år er fjorårets aller beste spurter ikke med på laget. Det har vært med å bane løypa for Cavendish. (Bilde: TT)

Hva som har skjedd internt mellom de to Quick Step-spurterne vet jeg ikke altfor mye om. Ryktebørsen sender Bennett tilbake til BORA-hansgrohe neste år, mens det er aktuelt å gi Cavendish ett år til innenfor ulveflokken.

Jeg bet meg merke i et mulig forvarsel under GP Scheldeprijs i april. Der satt Quick Step med fem mann blant 32 ryttere, og blant annet med Cavendish, Bennett og opptrekker Michael Mørkøv.

Den situasjonen løste trioen veldig dårlig. I stedet for Quick Step-triumfen alle ventet på, fikk heller Dries De Bondt og Jonas Rickaert lede Jasper Philipsen ut til seier. Der og da virket kjemien mellom Bennett og Cavendish fryktelig dårlig. Briten ble sittende på bakhjulet til Bennett uten å trekke opp, mens Bennett ikke grep muligheten sin fra front. Så ja? Kanskje han rett og slett følte seg truet av britens tilstedeværelse?

Cavendish in Wonderland

– Hvis jeg trodde på at jeg skulle reise ned og vinner seks etapper under Tour de France igjen, hadde jeg vært tilbake i eventyrland, uttalte Cavendish selv og tonet ydmykt nok forventningene ned etter returen til Quick Step.

13 etapper ut i årets tour har han vunnet tre etapper allerede. Han sitter relativt komfortabelt i grønn trøye, og det er alle muligheter for at han utlikner rekorden til Eddy Merckx på selveste Champs-Élysées. Om ikke før.

Dette hadde jeg selv ingen tro på da jeg ble spurt om Cavendish ville vinne Tour de France-spurter igjen for kun noen måneder tilbake. Hvorfor skulle jeg tro det? Han skulle jo ikke til Frankrike en gang. Bennett skulle forsvare fjorårets grønne trøye.

Det jeg dog skrev i forkant av rittet var at årets løype favoriserte raske spurtere. Det eksisterer en rute til grønt også for typer som Peter Sagan, Michael Matthews og Sonny Colbrelli, men den så langt tøffere ut denne gangen.

I min blogg om utfordrerne til poengtrøya hadde jeg Caleb Ewan på toppen, og spekulerte i at han kunne vinne et sted mellom fire og fem etapper.



Fryktelig krevende åpningsuke

Som mange nok husker veltet Ewan ut på den kaotiske tredjeetappen i Pontivy. Fram til og med etappe 12 har også Peter Sagan, Tim Merlier, Arnaud Démare, Mathieu van der Poel og Bryan Coquard forlatt rittet.

Lotto-Soudal, Jumbo-Visma og Groupama-FDJ – tre lag med muligheter til å rulle ut tre av de beste opptrekkene, ligger praktisk talt i ruiner.

Kasper Asgreen, Davide Ballerini og Michael Mørkøv var opptrekket rundt Bennett. Nå står det til disposisjon for Cavendish. I tillegg har han en oppofrende Julian Alaphilippe (dersom det trengs) og hærføreren Tim Declercq.

I klartekst sykler altså Cavendish rundt med fullt lag, og i tillegg verdens beste opptrekk og siste opptrekker rundt seg. Synes du det fremdeles er helt utrolig at han med slike betingelser holder Jasper Philipsen, Nacer Bouhanni og sykkelkameleonen Wout van Aert fra livet under paddeflate spurter?

Nå høres jeg kanskje sur og mannevond ut igjen, men jeg er tilhenger av at man setter ting i den rette sammenhengen. Og ikke bare meisler ut historier om ”enorme prestasjoner” eller ”katastrofale nedturer”. Sannheten om hvorfor Cavendish dominerer massespurtene hittil befinner seg et sted midt i mellom.

Den største prestasjonen han har gjort så langt, som også gjorde at han tok til tårene, var målgangen i Tignes på dag ni. En annen ting folk undervurderer, er nemlig hvor fysisk krevende starten på årets Tour de France var for rytterne.


cavendish-poengtrøye-tdf-2021
Mark Cavendish sitter komfortabelt i den grønne trøya. (Bilde: TT)

De store masseveltene, og det fysisk og psykisk krevende terrenget i Bretagne. En tempoetappe på nesten tre mil, en Ardenner-klassiker over 249,5 kilometer. En hel uke med regn! Deretter ytterligere to regnvåte og blytunge dager i Alpene.

Det var utslitte ryttere som drømte om den første hviledagen som kapitulerte på vei mot Montée de Tignes den dagen. Sju ryttere forsvant ut på time limit den dagen. Blant annet Démare, Guarnieri og Coquard. Ytterligere tre sto av underveis; blant dem Merlier. To tok seg ikke en gang bryet med å starte etappen: Primoz Roglic og Mathieu van der Poel.

Mesterplanen

Quick Step hadde lagt en plan også for dette scenariet: Med en gang Cavendish begynte å slite, slapp de Dries Devenyns, Tim Declerq og Michael Mørkøv ned for å hjelpe ham. The Wolfpack.

Disse hjelperne var det Cavendish kastet seg rundt halsen på rett etter målgang. Han har opplevd å ryke ut på tidsgrensa før. Derfor føltes dette som den største seieren så langt. Denne prestasjonen holdt nemlig drømmen i live.

Du kan snakke så mye du vil om dårlig startfelt, hvem som fremdeles er med i rittet eller ikke. Som spurter i grønn trøye er det uansett et mål som blinker i det fjerne: Å overleve fram til sisteetappen i Paris.

I en alder av 36 år er det Cavendish presterer i øyeblikket svært imponerende. Men det gjelder ikke bare ham, det gjelder hele systemet som er i sving hver eneste dag i Deceuninck-Quick Step.

Spør du Lefevere selv var målet foran årets Tour de France neppe å taue Cavendish til Frankrike rundt for å forsvare grønn trøye. Men når klatreprestasjonene til Julian Alaphilippe likevel bare var comme ci comme ça, og racet om gult ble fullstendig fastlåst av Tadej Pogacars klatring i Alpene, da samler man seg i stedet rundt den beste muligheten til å reise hjem med hodet høyt hevet.

Den muligheten var utrolig nok Mark Cavendish.



Følg Betsson i sosiale medier!