Sykkel-VM: Boasson-Hagen kommer ikke med på laget

Bilde: TT

Kvotene til årets sykkel-VM deles ut 17. august. Vår sykkelekspert tipper Norges lag, og der er ikke Edvald Boasson-Hagen med. Ikke enda, i alle fall.

Av Jarle Fredagsvik, Betssons sykkelekspert

Følg Jarle Fredagsvik på Twitter

Sykkel-VM i belgiske Leuven er bare litt over én måned og tre uker unna. Det er altså begrenset med tid dersom man hittil i sesongen har levert under pari.

Det er mye som er bra i norsk sykkelsport for tida, men når det gjelder prestasjonene til våre mest profilerte gutter må vi mange år tilbake for å finne dårligere tider.



Fremdeles er seieren til Rasmus Tiller under Dwars door Het Hageland i juni den eneste norske profftriumfen. På nasjonsrankingen til UCI ligger Norge helt nede på en 17.-plass.

VM-kvotene deles ut 17. august. Det betyr at poengene fra Arctic Race of Norway, med mange norske proffer med, slår inn, mens resultatene fra Tour of Norway ikke tas med i beregningen.

Det er Polen, New Zealand og Canada som ligger på plassene bak oss. Det betyr at vi styrer mot seks mann til start i Leuven.

Hadde du spurt meg for ett år siden hadde jeg fortalt deg at ryggmargen i den oppstillingen ville vært bygd opp rundt Kristoff, Boasson-Hagen og Amund Grøndahl Jansen. Av disse er Stavanger-mannen resultatgarantisten i mesterskapssammenheng. En seiersløs Kristoff er likevel ikke det største problemet vi har akkurat nå.



Ingen Edvald – per i dag

Boasson-Hagen hadde nok en av sine aller vondeste opplevelser i karrieren da han havnet utenfor tidsgrensen på etappe 15 av årets Tour de France og ble tvunget til å reise hjem fra treukersrittet.

Alle kan ha en dårlig dag, og isolert sett trenger ikke Tour-exiten å påvirke VM-sesongen hans. Det som er problematisk, er at han ikke har vist seg fram hele sesongen.

Edvald ble pappa i mai, og oppholdet hjemme i Oslo etter vårklassikerne ble derfor lengre enn vanlig. Da han veltet under langesonen i oppkjøringen til Tour de Suisse, fikk han et problem. Ingen fullførte ritt mellom GP Scheldeprijs og NM i Kristiansand var neppe hva han hadde sett for seg.



Forsøket på å” kjøre kroppen i gang” i møte med formstinne Mathieu van der Poel, Julian Alaphilippe og Wout van Aert ble brutalt. Det er en øvelse jeg ikke anbefaler noen.

I våres var han hjelperytter for Anthony Turgis, og kan naturlig nok bekle en tilsvarende rolle i VM. Han har masse rutine og sitter med ferdigheter som er nyttige med tanke på posisjonering og korte, eksplosive bakker.

Egenskaper er likevel ikke det samme som gode prestasjoner som automatisk svinger deg inn i VM-debatten. Edvald er motivert for å kjøre VM, men er han like motivert for en rolle som ren hjelperytter?

Rudsbygdingen har fortsatt tid til å overbevise både meg – og andre. Men han har knapt med tid. «Long list» skal meldes inn til UCI før 27. august. Det er før for eksempel Bretagne Classic. Jeg er forholdsvis trygg på at navnet hans står på den lange lista med VM-aktuelle ryttere, men jeg kan per nå ikke garantere at han blir å se i aksjon under fellesstarten den 26. september.


edvald-boasson-hagen-betsson
Han har ikke vist seg frem denne sesongen, og får ikke plass på ekspertens VM-lag. Edvald Boasson Hagen hadde en tung dag også da dette bildet ble tatt, da han brøt under fellesstarten i sykkel-VM 2018. (Bilde: TT)

Marerittet fortsetter

I Yorkshire for to år siden viste Amund Grøndahl Jansen klasse da han syklet inn 17.-plass under en brutal fellesstart.

Årets mesterskap burde vært 27-åringens klimaks på landslaget. Han tok et modig valg ved å skifte ut en statistrolle i Jumbo-Visma med en kapteinsrolle i Team BikeExchange. Etter overgangen har likevel alt som kunne ha gått galt, gjort nettopp det for romerikingen.

Også han ble tvunget hjem fra Tour de France tidlig. Faktisk var det i grevens tid. Grøndahl Jansen var involvert i massevelten på første dag som ble skapt av en tilskuer som sto idiotisk plassert ute i løypa med en diger plakat i armene.

Nordmannen skadet albuen, og ting utviklet seg til det verre da han pådro seg en skiveutglidning i ryggen da han forsøkte å kompensere for smertene i armen. En MR-undersøkelse i etterkant viste også at skiven over hadde begynt å gi etter for presset. Det kunne gitt teknisk knockout for VM-forberedelsene.

Nordmannen er først tilbake på sykkelsetet denne uka. Hans neste test er Benelux Tour fra 30. august til 5. september. Altså etter at både kvoter deles ut og bruttolister settes opp.

Fungerer ikke kroppen der, vil jeg tro sjansene er store for at BikeExchange-rytteren kaster inn håndkleet og venter på et nytt kalenderår. Selv om det i utgangspunktet dreier seg om ”drømme-mesterskapet” for hans del.



Beste jeg har sett av Bystrøm

Apropos ryggtrøbbel, så har ikke ting gått helt på skinner for Sven Erik Bystrøm. Eller: Det gjorde jo i utgangspunktet nettopp det.

2021-sesongen er noe av det aller beste jeg har sett av haugesunderen. Han ankom vårklassikerne med overskudd, og fortsatte å levere gode prestasjoner under ritt i Spania og Frankrike de kommende månedene.

Denne gangen var ikke 29-åringen forespeilet en plass i Tour de France, men VM og OL-oppkjøringen hans gikk i hvert fall strålende, inntil han var involvert i en velt under NM-fellesstarten i Kristiansand.

Seks brudd i ryggens tverrtagger spolerte Tokyo-drømmen relativt kjapt. Bystrøm har nå trent så godt som normalt de siste 2-3 ukene og skal finpusse formen i de norske etapperittene før Deutschland Tour, GP de Fourmies, Frankfurt og Tour de l’Eurométropole på vei mot VM.

Akkurat nå er jeg ikke så veldig bekymret for Bystrøm. Ankepunktet mot ham er at han ikke kjører inn resultater.

Neste år sykler han på Intermarché-Wanty Goubert der han vil få karrierens frieste tøyler. Derfor hadde det vært fint om han involverte seg i flere finaler allerede i høst. Han er uansett bankers i min VM-oppstilling!


sykkel-bystrøm
Sven Erik Bystrøm seiler inn på vår eksperts VM-lag. Her i aksjon under et svært regnvått VM i Yorkshire i 2019. (Bilde: TT)

Enter Leknessund!

Selv om resultatene er elendige, er det faktisk en fin bredde når man skal finne aktuelle utøvere denne gangen.

”Flanders 2021” er i så måte en fin anledning til å glemme toppene, og i stedet eksperimentere litt med tanke på framtidige mesterskap.

VM går mellom byene Leuven og Overijse. Altså i det samme området De Brabantse Pijl blir arrangert hvert år. Fikk du med deg utgaven av det rittet i år, la du merke til at Andreas Leknessund tok med seg en topp 10-plassering etter å ha vært med i bruddet fra starten av etappen.

Jeg mener Leknessund er en av de aller største, positive overraskelsene i norsk sykkelsport hittil denne sesongen. Han har en ’Never Say Die’-holdning og blir i tillegg brukt som et offensivt våpen av Team DSM.

Les min vurdering av de norske proffenes 2021-vår.

Tromsø-gutten har fysikk, motor og mental toughness som gjør at han står distansen. Også i dette selskapet.



Uno-X-duo

Den andre det heller ikke bør være særlig tvil om, er Markus Hoelgaard. Gjesdalbuen var fryktinngytende god tidlig i sesongen tross lite rittkilometer målt opp mot konkurrentene.

Etter høydeopphold som et ledd i OL-forberedelsene sine virket han kanskje ikke like pigg under NM-fellesstarten. I en krevende Tokyo-løype synes jeg han klarte seg greit og ble vår bestemann i mål på 34.-plass.

Lange ritt i småkupert terreng er denne mannen bygget for. Jeg er rimelig trygg på at han er i tilbake i godt slag når han får Arctic Race, Tour of Norway og Skoda Tour i beltet utover høsten. 26-åringen er bunnsolid og viste blant annet under VM i Imola at han hever seg i takt med anledningen. Jeg vurderer ham akkurat nå i en kapteinsrolle i Leuven.



Sistemann inne på laget mitt i skrivende stund, er Rasmus Tiller. Den fredfulle Uno-X-Oksen fra Ringebu gjorde et sensasjonelt comeback i hjemlandet etter at han slet med å finne sin plass i løpet av to år i profflaget NTT Pro Cycling.

Han har litt lavere skuldre og mye mer trøkk i avslutningene. Dessuten viste han fram solid bakkeform da han fulgte angrepet til Benoît Cosnefroy helt inn under Tour de Finistère. 25-åringen har vist at han har noe å gjøre i proffenes VM. Det blir i så fall hans debut.

Tiller ble sittende i en låst posisjon under NM, men virket å fortsette der han slapp da han syklet Tour de Wallonie med svært solid deltakelse i slutten av forrige måned. Her spurtet han inn en 8.-plass på dag fem.

Framover bygger han formen videre under Danmark rundt, Deutschland Tour og noen endagsritt i Belgia.


hoelgaard-vm-sykling
Markus Hoelgaard er en av to Uno-X-ryttere på Jarled Fredagsviks VM-lag. Her fra VM 2018. (Bilde: TT)

Eiking skinner

Jeg valgte bevisst å holde igjen denne bloggen til etter at Clásica San Sebastián var gjennomført lørdag.

Og lurt var det, ettersom Odd Christian Eiking dundret inn til 7.-plass i duell mot Alessandro Covi, Julian Alaphilippe og Jonas Vingegaard.

Askøy-mannen kjørte også svært godt på dag tre av Tour de Wallonie i slutten av juli. Han ble stående igjen med 11.-plass til slutt, men var førstemann over Côte de Beffe (1,6 km á 8,3 prosent) men litt under en mil igjen. Over toppen var det motvind, noe som gjorde at angrepet ikke betalte seg. Quinn Simmons vant til slutt rittet. Vestlendingen fikk om ikke annet vist fram toppnivået han holder i kupert terreng.

Flere av bakkene i San Sebastián snittet også på rundt 10 prosent. Eiking er best når terrenget er enda tøffere enn det som venter i Leuven. Det er likevel svært vanskelig å se bort ifra en rytter som kanskje viser best form av alle de norske i øyeblikket.

Utfordringen er hvordan man best får noe ut av ham. Han gikk solo inn til seier under Boucles de Mayenne et år, men er aller best når han havner i ’Last Man Standing’-dueller. Det er et ganske urealistisk scenario i VM, så man er nødt til å spille ut Wanty-rytteren på et tidligere tidspunkt enn han er vant til.

Han kan heller ikke ta seg råd til å kjøre rundt med ’ego-lua’. Eiking er med til VM for å gjøre en jobb for andre.



Kristoff har en jobb å gjøre

Med Kristoff, Bystrøm, Leknessund, Hoelgaard, Tiller og Eiking i VM-oppstillingen – har jeg ikke funnet plass til Boasson-Hagen og Grøndahl Jansen. Foreløpig.

En annen mann jeg i utgangspunktet kunne tenkt med å ha med, er Vegard Stake Laengen. Han var bra på det han skulle være bra på under Tour de France. Spørsmålet er om Norge trenger noen som kan gjøre tilsvarende jobb som underdog i Belgia. Jeg mener det er bedre å kjøre et offensivt ritt underveis, og holde fokus på å få noen ryttere i forkant av favorittene. Samtidig som noen må holde seg rundt våre egne kapteiner.

Når VM nærmer seg er det rytterne i best form man vil ha med. Både skader og sykdom kan dukke opp. Dessuten er strålende form i mars måned lite verdt når VM-medaljene skal deles ut.

Materialet landslagsledelsen har å jobbe med er egentlig ganske bra. Tellende resultater har vært mangelvare så langt. Vi reiser uansett nedover som underdogs. Vertsnasjonen Belgia kan for eksempel velge å vrake blant navn som Remco Evenepoel, Wout Van Aert, Tim Wellens, Jasper Stuyven, Yves Lampaert og Dylan Teuns. Der snakker vi luksusproblemer!

Håpet om at Alexander Kristoff igjen skal trosse både tyngdekraft og forhåndsspådommer og melde seg på i medaljekampen er tynnslitt.

Heller ikke ’Dyret fra Storhaug’ har nemlig sett ut slik han pleier så langt i 2021-sesongen.

Det er alltid dumt å avskrive Kristoff, men kanskje er det lurt også å holde andre strategier åpne når vi ankommer høstens mesterskap som underdogs.

Les også: Ikke forvent Kristoff-show under VM

PS: For ordens skyld: Tobias Foss sikter kun mot temporittet i VM, mens Søren Wærenskjold fremdeles befinner seg innenfor U23-rekkene.