Den «glemte» norske Tour de France-profilen

Bilde: TT

Pogacar vinner aldri touren uten ryttere som Vegard Stake Laengen, skriver vår ekspert.

Av Jarle Fredagsvik, Betsson sykkelekspert

Følg Jarle Fredagsvik på Twitter



For oss nordmenn har ikke Tour de France vært mye å skrive hjem om. De to rytterne vi i utgangspunktet kunne knytte håp om etappeseirer til, har vært langt unna toppformen.

Alexander Kristoff er ikke en gang med. Når UAE-Team Emirates bygget opp sitt forsvar av Tour de France-tronen, foregikk det arbeidet etter hvert uten klassikerspesialisten fra Stavanger.

Lenge så det ut til at for første gang siden 2017 skulle de ankomme etapperittet uten nordmenn på laget. Heldigvis fant den sportslige ledelsen en ledig plass til 32 år gamle Vegard Stake Laengen fra Asker.

I hans tilstedeværelse ligger også vår grunn til likevel å slå oss litt på brystet under sommerens høydepunkt. Problemet er bare: Han er hjelperytter.

Norges svar på Tim De Clercq

Jobben er skikkelig undervurdert av allmennheten. Tadej Pogacar vinner aldri Tour de France uten ryttere som Vegard Stake Laengen. Ordene tilhører en annen vi kan omtale som litt norsk innenfor sykkelsportens øverste divisjon, belgieren Gino Van Oudenhove. Han er bosatt i Vear utenfor Tønsberg, og er sportsdirektør for Qhubeka Nexthash i Tour de France.

Vi skal lytte til belgiere når de snakker. I hvert fall om sykkelsport. For de kan så himla mye mer oss som spiser Kvikklunsj i solveggen og smører med blått hver gang gradestokken synker under fem minus.

For å forklare Stake Laengens bidrag for UAE-Team Emirates, er det enkleste å trekke en parallell til Tim De Clercq i Deceuninck-Quick Step. Den 190 centimeter lange gladiatoren fra Leuven får mye tid på TV-skjermen hver sommer. Han tar nemlig til fronten av feltet og agerer som en slags sheriff på de flate etappene. I år har det dreid seg om å samle rittet mot slutten slik at Mark Cavendish skal få muligheten til å spurte om etappeseier.

Dette med brudd er egen vitenskap i sykkelsporten. Tim passer på (med hjelp fra sportsdirektørene i bilen) at rytterne som får gå verken er for sterke, for mange eller at de truer noen av lagets interesser.

Dersom noen av disse reglene brytes, får du ofte selskap av mannen som lyder kallenavnet ”El Tractor” på bakhjulet ditt.


tour-de-france-pyreneeene-sykkelblogg
Vegard Stake Laengen tok kommando i feltet i søndagen Tour de Farnce-etappe i Pyreneene. (Bilde: TT)

Viste sin verdi i Pyreneene

Det er mye den samme jobben Stake Laengen gjør for UAE-Team Emirates. Bare at han i all hovedsak gjør det på etappene med mer kuperte profiler.

Også her går utallige angrep fra feltet med ryttere som enten vil vise fram sponsormerkene sine, eller har grunn til å tro at muligheten til å vinne etappen er størst ved å ligge i brudd.

Når UAE-laget sitter med gul trøye – slik de har gjort siden den første etappen i Alpene på dag åtte av rittet – er det opp til dem å holde styr på feltet, og forsvare sine egeninteresser. Dersom kollektivet er for svakt, vil det rene anarkiet utvikle seg før man vet ordet av det.

De fascinerende mekanismene kom godt til syne på den første etappen i Pyreneene, søndag. Et digert brudd, bestående av hele 34 ryttere slet seg etter hvert løs i forkant av den innlagte spurten. Da var det nettopp Stake Laengen som etter hvert tok kommando i feltet og bidro til en intern tautrekking mot Bruno Armirail som gjorde samme jobb i bruddet på vegne av David Gaudu.

Nordmannens oppgave var først å stanse angrepsfesten. Deretter sørge for at avstanden mellom de to gruppene holdt seg på akseptabelt vis inn mot de siste klatringene på etappene. Ettersom han er kjøresterk nok til å løse den oppgaven alene, bidro det til at mer klatresterke ryttere som Mikkel Bjerg og Brandon McNulty kunne spare kreftene til feltet kom høyere opp i stigningene.



Proff til fingerspissene

Jeg kjenner Stake Laengen godt etter at han syklet tre sesonger i Joker Merida før han ble proff i lille Team Type 1-Sanofi foran 2012-sesongen.

Hans viktigste egenskap er ekstrem kjørestyrke. I tillegg er han profesjonell i alt han foretar seg. Han er også en som har valgt å leve ut den store sykkeldrømmen. De siste årene har han vært bosatt i Bretagne, Nice og Sanremo, for å være i striking distance når arbeidsgiverne har hatt bruk for ham. Ikke alle er bygd for et slikt liv, men du hører aldri Stake Laengen klage over egen tilværelse.

I 2015 var han tilbake igjen i Joker-laget etter en vanskelig sesong i franske Bretagne – Séchè Environnement. Det året vant han Tour d’Alsace sammenlagt foran Sam Oomen, Mathieu van der Poel, Jack Haig og Laurens De Plus. Så det er ikke det at han ikke kan kjøre inn egne resultater.

Det er likevel langt mellom egne sjanser nå, selv om han ble andremann i et ritt på Mallorca i midten av mai. Det viktigste er han har slått seg til ro med hjelperytterrollen.

Det er nemlig hans mulighet til å kjempe seg til en plass i verdens mest prestisjetunge sykkelritt, og at på til (trolig) være en del av vinnerlaget for andre år på rad.

Alle ryttere trenger motivasjon for å lykkes og trives med sine arbeidsoppgaver. Når Stake Laengen ser at arbeidet han selv setter i gang munner ut i at Tadej Pogacar distanserer konkurrentene på vei opp Col de Romme, er det belønning god nok.

På tross av en norsk nøkkelrolle i årets Tour de France, ser du likevel ikke Asker-mannens blide ansikt på toppen av nettavisene. Det har å gjøre med at interessen rundt rittet her hjemme – i mangel på prestasjoner fra ”toppene” – er relativt laber. I tillegg viser det at vi fortsatt har en del å lære om sykkel fra belgiere, italienere, franskmenn og andre som har skikkelig god greie på hva denne lagidretten egentlig går ut på.



Følg Betsson i sosiale medier!