Alt du trenger å vite om ATP Tour 2020

Bilde: TT

Det er ikke alle idretter som kan skryte på seg lange tradisjoner og en gjennomgående ærverdig historie. Der boksing, snowboard og kulekjøring av enkelte blir sett på som enten brutalt, nymotens eller humpete, har tennis alle ingredienser for en fullverdig idrett. I løpet av en lang og intens sesong gjør verdens beste mannlige tennisspillere opp om skryterettigheter og premiepenger i ATP Tour, en slags tennisens verdenscup.

Selv om både boksing, snowboard og kulekjøring kan få de idrettsinteresserte opp av stolen, er tennis en idrett hvis nervepirrende vekslinger kan få selv de minst utagerende til å sprette opp av sofaen. Tennis var lenge en idrett som i stor grad var forbeholdt samfunnets øvre middelklasse og andre høyt på strå, men tennis i 2020 er i ferd med å bli en idrett for folket. I takt med stadig bedre mediedekning og tilgang har interessen for den internasjonale topptennisen skutt i været de siste årene. Ærverdige Grand Slam-turneringer som Australian Open, US Open, Wimbledon og French Open skal ha mye av æren, men også ATP Tour har bidratt til å gjøre tennisen til en idrett også for mannen og kvinnen i gata.

Grand Slam vs ATP Tour

Mens Grand Slam-turneringene er over på et par uker, durer og går ATP Tour gjennom hele året, og sikrer dermed tennistilhengere fra fjern og nær jevnlige gjensyn med sine favorittspillere. En annen vesentlig forskjell på Grand Slam-turneringer og ATP Touren er at Grand Slam-turneringene avholdes i regi av International Tennis Foundation (ITF), mens ATP Touren arrangeres av Association of Tennis Professionals (ATP).

Hva er så egentlig ATP Touren? Kort fortalt, ATP Tour er en global tennis-tour for profesjonelle tennisspillere, organisert av spillernes egen organisasjon; Association of Tennis Professionals. Denne organisasjonen ble grunnlagt i 1972, men første ATP Tour ble ikke arrangert før i 1990. Selv om touren har en relativt kort historie har den gjentatte ganger bydd på tennis fra den aller øverste hylla, og har siden starten på 90-tallet samlet mang en tennisentusiast foran TV-skjermer verden over.

Selv om definisjonen “verdenscup for mannlige tennisspillere” virker rimelig lettfattelig og enkelt organisert er ikke dette tilfellet, og under ATP Tour-paraplyen finnes flere forskjellige turneringer. Vi forklarer dette nærmere i denne artikkelen.

I ATP Tour konkurreres det i både singles og doubles for menn. Vi har valgt å fokusere på singles, men selvsagt også med en og annen finurlighet fra double-klassen.

ATP Tour: Starten

Navn: Association of Tennis Professionals (ATP)

Sted: Verden over

Grunnlagt: 1972

I motsetning til de fire Grand Slam-turneringene ble ikke ATP Tour påtenkt før siste fjerdedel av det forrige århundre. Den startet heller ikke som en reinspikket turnering. For å forstå hvordan ATP Tour ble opprettet tar vi først en reise tilbake til opprettelsen av spillerorganisasjonen Association of Tennis Professionals (ATP), som står for avviklingen av ATP Touren år etter år.

Det hele startet i september 1972, da Jack Kramer, Donald Dell og Cliff Drysdale banket hodene sammen og grunnlag ATP. Bakgrunnen var at de følte at de profesjonelle spillere burde ha mer de skulle ha sagt i forbindelse med idretten de praktiserte. Frem til dette punktet i historien hadde ikke profesjonelle spillere en samlet grunn for forhandling med turneringene, forbundene og lignende. ATP ble derfor etablert for å gi utøverne den stemmen de fortjente og behøvde. Nevnte Kramer lagde det i dag umistelige rankingsystemet, som rangerer spillerne basert på prestasjoner på tennisbanen. 

ATP som maktfaktor i tennisverden

Den nye organisasjonen ble raskt en maktfaktor i internasjonal herretennis, og som spillernes organisasjon hadde de plutselig en felles plattform for eventuelle forhandlinger. Denne plattformen skulle man raskt få bruk for. For da Nikola Pilić, Jugoslavias beste tennisspiller på 1970-tallet, ble suspendert i mai 1973, kom ATP på banen.

Tennisforbundet i Jugoslavia hevdet at Pilić hadde nektet å spille for landet sitt i Davis Cup tidligere i mai, og valgte å suspendere ham. ITF støttet opp om suspensjonen, hvilket betød at Pilić ville gå glipp av Wimbledon, et av årets høydepunkter. ATP kontret med at dersom Pilić ikke fikk delta i Wimbledon, ville resten av spillerne boikotte turneringen. Til tross for forhandlinger mellom ITF og ATP stemte ATP for boikott, og 81 av verdens beste mannlige tennisspillere boikottet Wimbledon 1973. Tre medlemmer av ATP valgte å gi blaffen i boikotten, og ble senere ilagt bøter av ATPs disiplinære komité.

Spillernes organisasjon hadde vist at de kunne påvirke sporten, og ATP sørget også for at Det internasjonale rådet for herretennis (MIPTC) innførte en regel om at utøverne skulle testes for ulovlige substanser med jevne mellomrom. Tennis ble dermed første profesjonelle idrett som inkorporerte en form for antidoping.

Selv om ATP i sine første tiår hadde fått utrettet mye bra for de profesjonelle tennisspillerne var fortsatt det meste av makten samlet i ITF. Det resulterte i et oppbrudd i 1988, som sørget for at spillerne fikk mer innflytelse. Noen år senere var ATP Touren slik vi kjenner den i dag født, etter at spillerne hadde utlignet mye av makten som tidligere var samlet i ITF og MIPTC. 

Suspensjonen av Nikola Pilić, og den påfølgende boikotten fra ATP under Wimbledon i 1973 var i stor grad med på å endre maktforholdene i tennisverden. (Bilde: TT)  

Forskjellige turneringer

Som nevnt er ikke definisjonen “verdenscup for mannlige tennisspillere” tilstrekkelig for å favne om ATP Touren. Under selve tour-paraplyen spilles det forskjellige turneringer, hver med forskjellig premiering når det gjelder rankingpoeng og premiepenger. De ulike turneringene kan sammenlignes med ligasystem i for eksempel fotball, men heller ikke det er helt korrekt. De beste spillerne spiller helst i Masters 1000- og 500 Series-turneringer, og lavere rangerte spillere må ofte kvalifisere seg. Dette kan man gjøre ved å enten vinne turneringer som gir direkte kvalifikasjon til høyere rangerte turneringer, eller ved å opparbeide seg nok rankingpoeng til å hoppe opp et nivå eller to.

Her følger en rask gjennomgang av de forskjellige turneringene i ATP Touren.

ATP Finals

Kanskje den viktigste tennisturneringen i året, etter de fire Grand Slam-turneringene Australian Open, US Open, Wimbledon og French Open. ATP Finals spilles kun én gang i sesongen og markerer slutten på året. Det spesielle med ATP Finals er at kun de åtte beste (singles og doubles) får delta. Så i motsetning til andre tennisturneringer, som kan ha mange titalls deltakere, er det i ATP Finals stort sett de beste mot de beste i hver eneste kamp.

Før turneringen fikk sitt nåværende navn var den kjent som “Year-end Tournament”. Det tidligere navnet røper at ATP Finals går av stabelen som siste turnering i ATP Touren, og er følgelig siste sjanse til å sanke rankingpoeng for spillerne. En triumf i denne turneringen kan i beste fall sikre spilleren 1. plass på rankingen inneværende år, for i ATP Finals spilles det om mange rankingpoeng (mellom 1100 og 1500), flere enn i noen annen ATP-turnering.

ATP World Tour Masters 1000

Turneringene klassifisert som Masters 1000 er også gjeve, for her er det en god del rankingpoeng å spille om (1000). Disse turneringene er derfor for ATP-rankingen, og med stort sett samtlige av verdens beste tennisspillere til start er det høyt nivå i ATP World Tour Masters 1000. Disse arrangeres ni ganger i året, i så godt som alle hjørner av verden.

Mellom Grand Slam-turneringer her og der er Masters 1000 de viktigste turneringene i året, og med solide rankingpoeng å spille om er det viktig å gjøre det stabilt godt året gjennom for å ha mulighet til å være blant de åtte som får spille ATP Finals.

ATP World Tour 500 Series

ATP-turneringene kan på mange måter ses på som en stige. Til forskjell fra de fire ulike Grand Slam-turneringene der prestisjen er tilnærmet lik fra turerning til turnering, er det stor forskjell på nivå og rankingpoeng i de ulike ATP-turneringene. Man er også nødt til å kvalifisere seg til de ulike trinnene på stigen, så jo lenger ned på stigen man kommer, jo lavere er gjennomsnittsnivået på spillerne.

I ATP World Tour 500 Series er det ikke like mange rankingpoeng å spille om som i Masters 1000, men det er fortsatt en stor del av de beste spillerne som tar steget ned hit. Med totalt 13 turneringer i året er det gode muligheter for å få med seg en slik turnering, enten på den ene eller andre måten. Vinneren får 500 rankingpoeng.

ATP World Tour 250 Series

Nest nederst på stigen som utgjør de ulike ATP-turneringene finner man ATP World Tour 250 Series. Her deltar sjelden de beste spillerne, selv om det forekommer. Rankingpoengene er færre enn lenger opp i systemet (bare 250), og med 40 turneringer i året er det rett og slett ikke timer nok til at de aller beste kan få med seg alle. Det er dog en viktig arena for unge og fremadstormende tennisspillere, og for eksempel vår egen Casper Ruud debuterte her i 2016.

ATP Challenger Tour

ATP Challenger Tour er der de aller fleste spillere starter sin vei til toppen av internasjonal herretennis. En triumf i en Challenger-turnering gir ikke mer enn rundt 100 rankingpoeng, en drøy tiendedel av hva en seier i Masters 1000 gir. Det er med andre ord ikke her Federer, Nadal og Djokovic spiller for å raske sammen nok rankingpoeng til å sikre seg en plass i ATP Finals.

Dette er heller en arena der de unge, lovende tennisspillerne kan vise seg frem og få erfaring. Kort sagt en mulighet for de utenfor eliten til å spille seg opp på rankingen og dermed få spille i de bedre rangerte ATP-turneringene. Med 178 turneringer i året er det nok av sjanser til de håpefulle, og det var nettopp i en Challenger-turnering Casper Ruud spilte seg til seier og fikk en gratisbillett til spill i en 250 Series-turnering.

Casper Ruud er blant de unge som har tatt sjansjen i en Challenger-turnering. (Bilde: TT) 

Rekorder og tall

En lynrask serve

Australske Sam Groth har til gode å oppleve svimlende suksess i singles i ATP Touren, men han har allikevel satt spor av seg i historiebøkene. I en ATP-turnering i Busan, Sør-Korea i 2012 var det ikke blendende spill Groth skulle bli husket for. Han var allerede kjent som en tennisspiller med en vanvittig serve, og i denne turneringen skulle han overgå seg selv. Med en serve målt til 263 km/t slo Groth seg inn i historiebøkene, med den raskeste serven målt på en tennisbane noensinne.

Groth sin beste singles-plassering på ATP-rankingen var en 53. plass, en plassering han nådde i august 2015 etter et godt første halvår av sesongen. Selv om en 53. plass ikke er nok til å sikre legendestatus i tennismiljøet, er hans lynraske serve fra 2012 i aller høyeste grad grunn til beundring. Groth la tennisen på hylla etter å ha røket ut av Australian Open i januar 2018, og avsluttet dermed på hjemmebane.

Årets spiller år etter år

For dagens tennisfans er Pete Sampras kanskje bare et fjernt minne fra det glade 90-tallet, og med nåtidens giganter som Federer, Nadal og Djokovic er det heller ikke så rart at noen forsvinner bakover i minnet. Det man dog ikke skal glemme, er at amerikanske Sampras faktisk spilte feiende flott tennis på 1990-tallet. Det sikret ham ikke bare en drøss med triumfer i forskjellige ATP-turneringer, han ble også kåret til Årets spiller utrolige seks år på rad. I konkurransen mellom de tre nevnte av dagens legender er det knapt noen som kan nærme seg Sampras, og Federer har enn så lenge kommet nærmest med sine fire Årets spiller-utmerkelser på rad i perioden 2004 til 2007.

Fort gjort

I motsetning til diverse lagidretter der det spilles omganger à en viss lengde er det aldri helt godt å si hvor lenge en tenniskamp kommer til å vare. Det kommer rett og slett an på hvor jevne spillerne er, og i teorien kan en tenniskamp lenge. Altfor lenge, vil noen si. Verdens lengste tenniskamp, mellom John Isner og Nicolas Mahut, varte i 11 timer og 5 minutter, og det tok flere dager å avvikle denne kampen i Wimbledon 2010.

Til forskjell varte kampen mellom Jarkko Nieminen og Bernard Tomic i 2014-utgaven av Masters-turneringen i Miami bare i 28 minutter og 20 sekunder. Mer skulle det ikke til for Nieminen å slå Tomic ned i støvlene, og kampen står igjen som den kjappeste tenniskampen i historien.

Tidligere vinnere

Som det aller meste, er også tennis best fersk. Likevel er det også gøy å se på hvilke spillere som har dominert tidligere i tennishistorien.

Som nevnt spilles det flere forskjellige turneringer i løpet av en sesong i ATP Touren, og her har vi trukket frem tidligere vinnere av de ulike turneringene som utgjør grunnlaget for ATP Tour og -ranking.

ATP Finals

Flest titler:

6 titler: Roger Federer (SUI)

5 titler: Novak Djokovic (SRB)

5 titler: Pete Sampras (USA)

2 titler: Boris Becker (GER)

2 titler: Lleyton Hewitt (AUS)

Flest finaler:

10 finaler: Roger Federer (SUI)

7 finaler: Novak Djokovic (SRB)

6 finaler: Pete Sampras (USA)

4 finaler: Boris Becker (GER)

4 finaler: Andre Agassi (USA)

Som en av tennissportens virkelige giganter troner Roger Federer på toppen også av listen over spillere med flest triumfer i ATP Finals. Den sveitsiske veteranen er fortsatt blant verdens beste tennisspillere og mest attraktive merkevarer og kommer til å prege ATP Touren også i 2020. Hakk i hæl følger serbiske Novak Djokovic, som i likhet med Federer fortjener merkelappen “tennislegende”.

Federer er dessuten spilleren med flest finaler i turneringen, et prov på hans gjennomgående kvalitet på tennisbanen over en periode på mange år. Selv om Federer har vunnet flest ATP Finals er det rivalen Djokovic som har vunnet turneringen flest år på rad (4 ganger), og i perioden 2012 til 2015 var Djokovic kongen av årets siste ATP-turnering.

Troner på toppen: Roger Federer har flest titler i ATP Finals. (Bilde: TT) 

ATP World Tour Masters 1000

Flest seire:

35 triumfer: Rafael Nadal (ESP)

34 triumfer: Novak Djokovic (SRB)

28 triumfer: Roger Federer (SUI)

17 triumfer: Andre Agassi (USA)

14 triumfer: Andy Murray (GBR)

11 triumfer: Pete Sampras (USA)

8 triumfer: Thomas Muster (AUT)

7 triumfer: Michael Chang (USA)

Flest finaler:

51 finaler: Rafael Nadal (ESP)

50 finaler: Roger Federer (SUI)

50 finaler: Novak Djokovic (SRB)

22 finaler: Andre Agassi (USA)

21 finaler: Andy Murray (GBR)

19 finaler: Pete Sampras (USA)

Verdens tre beste mannlige tennisspillere har satt spor etter seg i ATP Tour Masters 1000. Spranget ned fra Federer, som har tredje flest triumfer i turneringen, og ned til Andre Agassi er betydelig, og ser man nærmere på hvor mange finaler de tre har spilt i forhold til “resten” av tenniseliten blir deres overlegenhet de siste tiårene enda mer tydelig. Rafael Nadal er enn så lenge den mest suksessfulle av de tre, men Novak Djokovic puster ham i nakken. 

ATP World Tour 500 Series

Flest seire:

24 triumfer: Roger Federer (SUI)

20 triumfer: Rafael Nadal (ESP)

13 triumfer: Novak Djokovic (SRB)

12 triumfer: Pete Sampras (USA)

10 triumfer: David Ferrer (ESP)

Flest finaler:

31 finaler: Roger Federer (SUI)

26 finaler: Rafael Nadal (ESP)

19 finaler: David Ferrer (ESP)

16 finaler: Novak Djokovic (SRB)

14 finaler: Boris Becker (GER)

Også i 500 Series har Federer, Nadal og Djokovic tatt for seg. Federer har spilt i over 30 finaler og har en relativt solid uttelling med 24 triumfer av 31 mulige. Like solid som Nadal sin uttelling er den dog ikke, men det er uansett ingen tvil om hvilke spillere som har herjet i internasjonal herretennis de siste årene.

ATP World Tour 250 Series

Flest seire:

26 triumfer: Thomas Muster (AUT)

25 triumfer: Roger Federer (SUI)

22 triumfer: Lleyton Hewitt (AUS)

21 triumfer: Andy Roddick (USA)

20 triumfer: Pete Sampras (USA)

Man må helt ned til 250 Series for å finne en toppliste som ikke domineres av Federer, Nadal og Djokovic. Legendarisk som han er har Federer riktig nok klart å snike seg med også her, men han troner ikke på toppen. Bli ikke overrasket om Federer spiller flere 250 Series-turneringer i 2020 for å overta ledelsen fra Thomas Muster.

ATP Tour doubles (alle turneringer)

Mestvinnende lag:

118 triumfer: Mike Bryan og Bob Bryan (USA)

61 triumfer: Todd Woodbridge og Mark Woodforde (AUS)

44 triumfer: Emilio Sanchez og Sergio Casal (ESP)

40 triumfer: Daniel Nestor (CAN) og Mark Knowles (BHS)

39 triumfer: Paul Haarhuis og Jacco Elting (NED)

Ingen kan måle seg med det amerikanske tvillingparet Mike og Bob Bryan. De identiske tvillingene satset nærmest utelukkende på doubles og gjorde det å vinne til en kunstform. Bryan-brødrene herjet med tennissporten på tidlig 2000-tall og står igjen som den soleklart mest suksessfulle duoen i ATP Touren sin historie. 118 triumfer er nesten dobbelt så mange som australske Todd Woodbridge og Mark Woodforde maktet, og Mike og Bob Bryan kommer til å bli stående i historiebøkene som en av de beste duoene i veldig lang tid. 

Leder foreløpig: Thomas Muster har foreløpig flere triumfer i 250 series, med Roger Federer hakk i hjel. (Bilde: TT) 

Favoritter i ATP Tour 2020

Samtidig som stadig fler fatter interesse for tennis, øker også interessen for tennis-odds. Som tennisens verdenscup er ATP Touren så å si alltid aktuell, og favorittstempelet kan variere fra turnering til turnering. Det er dog noen kort som alltid stikker seg ut som trumf i den internasjonale herretennisen.

I 2019 fortsatte de tre store (Federer, Nadal og Djokovic) å sikre seg triumfer i ATP Touren. Det var imidlertid enkelte tilfeller der også den yngre garde slo seg inn i toppen, og det kan bli spennende å følge de yngre spillerne i 2020.

Eksempelvis vant purunge Stefanos Tsitsipas ATP Finals i 2019. Uansett, Federer, Nadal og Djokovic kommer definitivt til å prege ATP Tour 2020 også, men det blir like fullt en lang og forhåpentligvis innholdsrik sesong man ikke vil gå glipp av. Kanskje får man flere tilfeller der Federer, Nadal og Djokovic ikke nødvendigvis er blant de tre største forhåndsfavorittene til de aller fleste turneringer? Det ville kanskje være naturlig, all den tid de tre har dominert i mange år og kanskje kan kjenne at sulten på triumfer kanskje ikke er like stor som i starten av karrieren. Det gjenstår å se.

I ATP Tour 2020 kan det med andre ord være spennende å følge med yngre spillere som Danil Medvedev, nevnte Tsitsipas og Alexander Zverev. De er alle i starten av 20-årene og kan på sikt være spillerne som vipper de tre store ned fra tronen. Det er også grunn for å vente seg flere fine prestasjoner fra vår egen Casper Ruud, som begynner å se ut som en potensiell storspiller.

Ruud tok store steg i 2019 og har gått løs på 2020 som en bedre tennisspiller. I midten av januar noterte han seg for ny bestenotering på ATP-rankingen. Da var Norges største håp på tennisbanen helt oppe på en 46. plass. Det burde gi et godt grunnlag for nye steg i løpet av 2020. Kanskje er dette sesongen Ruud får sin første seier i en ATP-turnering av en viss størrelse. Vi krysser fingrene for at Ruud slår godt fra seg!

I en lang og begivenhetsrik sesong er det nærmest alltid en turnering i ATP Tour man kan glede seg til, og det blir knapt kjedelig når disse går av stabelen. Enten det er Finals, Masters 1000, 500 Series eller 250 Series som spilles er det god tennis på plakaten. Det kan dessuten være smart å følge med på Challenger-turneringene, om ikke annet for å blinke ut de neste potensielle legendene i internasjonal tennis. Vår egen Casper Ruud er dessuten forventet å spille flere turneringer i ATP Touren, og med odds på alle turneringer har Betsson utvalget du trenger av tennis-odds.