Skjebnerunden starter for PL-lagene

Bilde: TT

Av Lars Sivertsen, Betssons fotballekspert

Champions League er tilbake denne uken, og vi tar en nærmere titt på motstanden som venter Premier League-klubbene i første utslagsrunde. Liverpool skal ut mot Atletico Madrid på tirsdag, og på onsdag møter Spurs tysk motstand på hjemmebane.



Atletico Madrid – Liverpool

Da trekningen fant sted og Liverpool endte opp med å møte Atletico Madrid var den første tanken egentlig at dette er en litt ekkel trekning for Jürgen Klopp og hans disipler. Selv om laget har utviklet seg veldig og forbedret seg på akkurat dette punktet de siste par årene, så er det fortsatt slik at Liverpool trives litt bedre mot lag som spiller mer åpen fotball enn mot lag som ligger dypt og komprimerer spilleflaten. Og det siste tiåret er det ingen lag i fotball-Europa som har vært like dyktige på dette som Diego Simeones Atletico Madrid.

Men nå som kampene skal spilles så er det umulig å komme unna at dette er et Atletico Madrid-lag som ikke ser helt ut som seg selv. Det har vært store endringer i spillerstallen de siste to årene, og selv om Antoine Griezmanns megaovergang til Barcelona fikk mest oppmerksomhet forrige sommer så hadde det nok også mye å si for Atletico at Simeone-veteranene Diego Godin, Filipe Luis og Juanfran forsvant ut av klubben, samtidig som Gabi dro sommeren før. Ikke fordi det hadde vært ønskelig å beholde de, alle var 34 år gamle eller eldre og hadde noe usikker nytteverdi på dette nivået, men samtidig bør man ikke undervurdere hva det har betydd å miste rutinerte holdningsbærere som alle hadde Diego Simeones fotballfilosofi dypt i ryggraden.

Simeone spådde allerede i fjor sommer at dette ville bli en vanskelig sesong for Atletico, at det ville bli en omstillingsfase, at laget var i ferd med å bli nyrenovert, og at det nå ville være opp til spillere som Jan Oblak, Saul og Jose Gimenez å ta lederroller i laget. Men slike ting er lettere sagt enn gjort. Det er også fristende å spekulere i at Atletico Madrid gjennomgår en aldri så liten identitetskrise: Simeones lag slo seg opp og blandet seg inn i toppen ved å ha en knallsterkt kollektiv bestående av spillere som først og fremst skilte seg ut for fighterviljen sin. Det var alltid mer barslagsmål enn ballett, og i en klubb med en dyp underdog-mentalitet passet dette ypperlig. 

Vill jubel. Skal Liverpool, verdens beste fotballag i øyeblikket, gjenta Champions League-bragden fra i fjor?

Omstillingsfase for Atleti

Men nå som laget skal renoveres så har ting endret seg litt. Atletico Madrid har ifølge Deloitte 13. høyest omsetning i verden, og selv om de fortsatt har helt andre økonomiske forutsetninger enn Real Madrid og Barcelona, har de rundt dobbelt så høy årsomsetning som neste spanske rival på listen. Vi ser det også i noen av valgene Atletico Madrid har tatt på overgangsmarkedet, spesielt når de har brukt store summer på spillere som Thomas Lemar og Joao Felix. Det er vanskelig å se på dagens Atletico Madrid-stall og ikke tenke at her må det vel være muligheter for å justere metodene litt, å spille litt mer offensivt enn før.

Men Diego Simeone er stadig Diego Simeone, og Atleti har ikke nevneverdig annerledes ut denne sesongen. 11.8 avslutninger per kamp er omtrent som det har vært de siste par sesongene, og 25 mål på 24 kamper i serien er selvsagt skuffende. I fjor føltes det som om Atleti spilte uavgjort i alt for mange kamper som de burde ha vunnet, og i år har vi bare sett enda mer av dette. 10 uavgjort på 24 serierunder blir det aldri seriegull av. Og selv om kanskje er urimelig å forvente gullkamp av Atletico Madrid så er det også slik at både Real Madrid og Barcelona har sett sårbare ut denne sesongen, og da vil det være ekstra skuffende for Atleti å registrere at de ligger hele 13 poeng bak tabelltoppen i midten av februar. Omstillingsfase eller ikke.

Ifølge «expected goals» har Atletico Madrid vært uheldige og/eller ineffektive, og burde egentlig ha scoret mål og ligget mye nærmere serieleder Real Madrid. Spissplassen har også vært et problem: Alvaro Morata er stadig en frustrerende spiller som har veldig mye av det som skal til for å bli en internasjonal toppspiss, men som litt for ofte scorer litt for få mål. Diego Costa har slitt med skader etter comebacket i Madrid og har ikke vært spesielt produktiv når han har vært frisk. Thomas Lemar har aldri sett bekvem ut med Simeone-fotballen etter overgangen fra Monaco, mens unge Joao Felix har vist glimtvis hvorfor Atleti satset en enorm pengesum på potensialet hans i sommer – men totalt sett har han bidra mindre enn forventet.

Mye tyder på at Edinson Cavani blir Atletico Madrid-spiller i sommer, men det er ikke vanskelig å forstå hvorfor klubben prøvde å få på plass en overgang allerede i januar. 

Selv om Atletico Madrid i La Liga ligger nærmere Levante på 13. plass enn Real Madrid på 1. plass rent poengmessig så føles det lite klokt å avskrive sjansene deres helt i en kamp som dette. De har kanskje mistet noen av Simeones hissigste gneldrebikkjer på banen, men man bør aldri føle seg helt trygg på at Diego Simeone-lag ikke er i stand til å gjøre livet vanskelig for sine motstandere i et isolert oppgjør som dette. Men det er ikke til å komme unna at dette er et Atletico Madrid-lag som ikke er like formidable defensivt som de far for et par år siden, og som tidvis har slitt veldig med å score nok mål selv denne sesongen.

Liverpool på sin side har vært verdens beste fotballag denne sesongen, og det ville være en stor overraskelse dersom de snublet her. 

Tottenham – RB Leipzig

Det er mye å være skeptisk til ved hva klubben representerer utenfor banen – men rent sportslig er det vanskelig å ikke ha sansen for hva RB Leipzig har holdt på med de siste årene. Med en av Europas mest spennende unge trenerskikkelser på sidelinjen denne sesongen ser det også ut til at den siste brikken har falt på plass, og at laget nå virkelig er klare for å gi Bayern München kamp om Bundesliga-tittelen. Både spillerne, treneren og resten av klubben mangler erfaring fra anledninger som dette, men RB Leipzig bør ha mer enn nok kvalitet til å gjøre livet vanskelig for Tottenham. Betssons oddssettere har de som favoritter til å gå videre (1.75 i odds på at RBL går videre, 2.13 på Tottenham), og det er vanskelig å være uenig med det.

Kanskje er det et litt lettvint «narrativ», men det er veldig vanskelig å ikke fokusere på trenerduellen vi får i dette oppgjøret. Det begynner å føles lenge siden Jose Mourinho var en ung og fremadstormende manager, en outsider som var slo seg opp og kastet malurt i den etablerte elitens beger. Nå er det Mourinho selv som er den etablerte eliten, Mourinho som har en hylle full av trofeer, og det er Mourinho som blir anklaget for å være en utdatert taktiker med metoder som ikke fungerer i den moderne toppfotballen. Og her møter han en (veldig) ung, fremadstormende motstander som mange ser på som den nye vinen.

Om Mourinho og hans metoder er utdaterte eller ikke, vel, dersom strides de lærde, men det er liten tvil om at han har mye å bevise etter kollapsen i Chelsea og det mislykkede Manchester United-prosjektet. Kanskje er det også for tidlig i Tottenham-karrieren hans til at man kan vurdere alt for mye ut fra dette dobbeltoppgjøret, men det er samtidig fullstendig åpenbart at 32(!) år gamle Julian Nagelsmann er nok er en type Mourinho godt kunne se for seg å jekke ned noen hakk. 

Som trener i RB Leipzig har Nagelsmann fortsatt mye i samme sport som han fulgte i Hoffenheim: Laget hans liker å presse høyt når de ikke har ballen, og prøver å spille seg raskt gjennom ledd på et og to touch. En forskjell er at i Hoffenheim spilte Nagelsmann nokså konsekvent med trebackslinje, mens så langt i RB Leipzig har han endret formasjon forholdsvis ofte. RB Leipzig har stilt opp i 5-3-2, 3-4-3 og 4-4-2 denne sesongen, men grunnprinsippene med et aggressivt sonepress uten ball og en gjennombruddshissig innstilling med ball forblir de samme. Nagelsmann sies å være eksepsjonelt dyktig med laget på treningsfeltet, og lagene hans ser alltid ut som om de er godt forberedt og at spillerne forstår arbeidsoppgavene sine.

Selv insisterer dog Nagelsmann på at treneryrket er «30 % taktikk, 70% sosial kompetanse». Da Real Madrid meldte sin interesse skal Nagelsmann ha sagt nei, dels fordi han ikke snakker spansk og følte at dette ville bli et problem. Mest av alt var han bekymret for at han ikke ville få tid til å utvikle seg som trener. I et intervju med The Independent denne helgen forklarte Nagelsmann at han liker å jobbe i RB Leipzig fordi de har en god struktur i klubben: «Jeg er en ung manager, så det var tiltalende for meg å jobbe i en klubb der strukturen er klar, der du ikke har 20 mann som alle har en mening og som trekker deg i forskjellige retninger. Jeg kan jeg bestemme meg og så skjer ting fort, fordi alle i klubben har den samme visjonen». 

RB Leipzig-spillerne har tydelige fellestrekk

Denne tydelige visjonen er nok noe av grunnen til at man ser tydelige fellestrekk blant RB Leipzig-spillerne. Uavhengig av hvem som er hovedtrener så skal grunnprinsippene i RBLs spillestil, det vil si høyt press, høyt balltempo, fart og intensitet, være de samme. Og når man ser RBL spille så er en av tingene man umiddelbart legger merke til at de har løpssterke og løpsvillige spillere i alle posisjoner. Dette er et lag uten åpenbare superstjerner, men med kvalitet i alle ledd og med spillere som alle har god fysikk og som trives med å spille med høyt balltempo. Kontrasten mellom måten RBL spiller fotball og Jose Mourinhos mer reaksjonære tilnærming er åpenbar, og er enda et fascinerende element i dette oppgjøret.

For alt snakket om at Mourinho er utdatert så er det ikke helt utenkelig at hans metoder kan finne en ny relevans i den moderne toppfotballen. Når stadig flere lag er opptatt av å presse motstanderen høyt i banen så kan det fort hende at langpasningen får en ny vår. Dersom motstanderen gjør det vanskelig for deg å spille fotball ved å presse høyt og aggressivt, hvorfor ikke bare spille ballen over presset? Dette er nødvendigvis lettere sagt enn gjort, men tror dette er et kampbilde vi fort kan få i oppgjørene mellom RBL og Tottenham.

Det kan neppe være særlig tvil om at RB Leipzig er et bedre fotballag enn Tottenham akkurat nå. Men samtidig har både laget og deres lovende unge trener spesielt mye erfaring fra anledninger som dette. For Jose Mourinho er Tottenham-jobben en mulighet til å vise at hans stadig mer tallrike kritikere tar feil og at han fortsatt har noe å komme med på toppnivå, og fotballgudene har nesten umiddelbart servert ham et dobbeltoppgjør med «the next big thing». Det bør i det minste bli to dypt fascinerende fotballkamper.