Dette kan bety slutten for flere engelske klubber

Bilde: TT

Av Lars Sivertsen, Betssons ekspert på engelsk fotball

Noe av det som gjør den engelske fotballkulturen så unik er den enorme dybden i klubbfotballen. Helt ned til nivå fire og fem finner man klubber med respektable tilskuertall, klubber som er viktige institusjoner i lokalmiljøene sine. Men det er akkurat disse klubbene som er dårligst skikket til å takle de økonomiske konsekvensene av coronakrisen.

En av tingene som gjør engelsk fotball unik er dybden og bredden i fotballpyramiden. Premier League får selvsagt mest oppmerksomhet, men det er bemerkelsesverdig hvor langt ned i divisjonene man fortsatt finner klubber med en betydelig supporterskare, klubber som fortsatt er viktige institusjoner i lokalmiljøet sitt. 

Championship hadde forrige sesong et tilskuersnitt på 20 181 personer per kamp, noe som er et høyere snitt enn man hadde i toppdivisjonene i land som Portugal, Tyrkia, Nederland, Russland, Belgia og Argentina – og kun et par tusen bak Frankrikes Ligue 1 og de brasilianske og meksikanske toppseriene.

Helt unikt er det ikke å ha sterk interesse for fotballen på nivå to, Tysklands 2. Bundesliga hadde bare rundt 1000 tilskuere mindre i snitt forrige sesong (og etter at Stuttgart rykket ned fra Bundesliga i fjor med sine over 50 000 tilskuere på hver hjemmekamp er det meget mulig at Tyskland vil ta over tronen som landet som har mest publikum på nivå 2 når denne sesongen endelig ferdigspilles). Likevel, det er når graver oss enda lenger ned i pyramiden at ting begynner å bli uvanlige i England.



En helt uvanlig kultur

League One, altså nivå tre i England, hadde et tilskuersnitt i fjor på 8 741 tilskuere per kamp. Det er bare like bak Allsvenskan (9 162), og godt foran de norske og danske toppseriene (5 792 og 6 024). Det er høyere enn snittet i toppdivisjonen i fotballinteresserte land som Colombia, Chile, Tsjekkia, Hellas og Østerrike. 

Og vi kan fortsette: League Two, nivå fire i England, hadde et publikumssnitt på 4 468 forrige sesong, høyere enn toppdivisjonene i Ukraina, Romania og Ungarn. Selv når vi går helt ned på nivå fem, som på grunn av en sponsoravtale med et selskap som leaser varebiler heter «Vanarama National League», så finner vi Stockport, Notts County og Wrexham som alle har et publikumssnitt på over 4 000 tilskuere. 

Selv på nivå seks finner vi klubber med over 2 000 tilskuere i snitt på hjemmekampene sine (York City, Hereford, Chester og Sør-Londons hipster-favoritter Dulwich Hamlet). 

Man kan si hva man vil om nordmenns iboende fotball-anglofili, om at vår dragning mot England gjør at vi tidvis kan hype opp engelsk fotball og engelsk fotballkultur mer den av og til fortjener – men akkurat denne dybden er helt unik.


Klubbene er viktige institusjoner i  lokalmiljøene. Her fra en kamp mellom Vanarama National League-lagene Spennymore Town og Hereford. (Bilde: TT)


Regnestykkene som ikke går opp

Dette betyr også at engelsk fotball har fått en helt unik utfordring i form av coronakrisen. Klubber helt ned til nivå fem har spillere som er fulltidsproffer. På nivå fem og seks vil mange spillere ha deltidsjobber, men det er heller ikke uhørt at klubber betaler en lønn man kan leve av også på det nivået. Men hva skjer med klubbene når fotballen stopper?

Økonomien i mange av disse klubbene er allerede presset. Kieron O’Connor, en engelsk bankmann basert i Sveits som er best kjent for Twitter-navnet sitt «Swiss Ramble», gikk nylig gjennom hvordan det lå an med økonomien til klubbene i Premier League, Championship og League One før coronakrisen lammet fotballen i hele Europa. Og allerede før krisen var situasjonen urovekkende mange steder.

Premier League-klubbene tjener enorme summer på å spille i den engelske toppdivisjonen, men de er også flinke til å finne utgiftsposter til disse inntektene. Kun halvparten av klubbene i Premier League gikk med overskudd i det siste regnskapsåret offisielle tall har blitt publisert fra. Totalt sett gikk de 20 klubbene som spilte i Premier League i fjor 160 millioner pund i minus, selv om det kanskje bør nevnes at Chelsea og Everton stod for en vel stor andel av tapene. Det bør kanskje nevnes at av de 10 klubbene som gikk med underskudd så stod Chelsea og Everton sammen for rundt halvparten av det totale tapet, så det totale bildet har litt å gjøre med at det har gått litt over stokk og stein på Goodison og Stamford Bridge i det siste. 

I Championship er situasjonen langt verre. Kun 4 av 24 klubber i Championship forrige sesong gikk med overskudd, og hos tre av de fire var overskuddet under 3 millioner pund. Som O’Connor konkluderer: Økonomisk støtte fra klubbeiere er helt avgjørende i denne divisjonen. I League One er situasjonen mye den samme: Kun 9 av 24 klubber gikk med overskudd, og av disse var seks kun en halv million pund. Disse to divisjonene har kanskje langt flere tilskuere enn hva som er vanlig på nivå to og tre, men rent økonomisk lever de fleste klubbene fra hånd til munn og er avhengige av generøse eiere for å få regnestykket til å gå opp. Generøse eiere, og billettinntekter. 

Premier League vs røkla

Over de siste to tiårene har det skjedd noe litt snodig i Premier League: Flere og flere klubber er mindre og mindre avhengige av supporterne på tribunen rent økonomisk. 

Billettinntekter har historisk sett vært den økonomiske hjørnesteinen klubbdriften bygges på, i England som i alle andre fotballnasjoner. Men fordi Premier Leagues TV-avtaler bare har vokst og vokst, så representerer billettinntekter en mindre og mindre del av inntektene til klubbene i Englands øverste divisjon. Kun 13% av inntektene til Premier League-klubbene kommer fra billettsalg, mens hele 60% er TV-penger. 

I noen tilfeller er det enda mer ekstremt, som f.eks. Bournemouth som kun får 4% av inntektene sine fra billettsalg og 88% fra TV. Dette betyr at dersom Premier League-sesongen på et eller annet tidspunkt vil bli avviklet for tomme tribuner så ville dette ikke være en katastrofal smell for klubbene, så lenge TV-selskapene går med på løsningen.

Situasjonen er en annen når man beveger seg lenger nedover i divisjonene. I Championship kommer fortsatt hele 57% av klubbenes inntekter fra TV-penger, men den totalen inkluderer «fallskjerm-penger» som mottas av klubber som nylig rykket ned fra Premier League. 

Flere klubber i Championship får opp mot og over en tredjedel av inntektene sine fra billetter. I League One er det vanskeligere å anslå hvordan inntektene er fordelt, siden mange klubber ikke publiserer regnskapene sine. 

Dr. Rob Wilson, ekspert på fotballfinanser og avdelingsleder for finans, revisjon og forretningssystemer ved Sheffield Hallam University, sa imidlertid til media nylig at etter hans beregninger så finnes det klubber i League One og League Two som får inn så mye som 70% av inntektene sine fra billettsalg og andre inntekter fra hjemmekamper. 

«Du har folk som kjøper ting i pausen, folk som kjøper ting i supporterbutikken, som kjøper program. Dersom du stopper denne inntektsstrømmen, så kutter du en livslinje som holder klubben flytende. Det er veldokumentert at de fleste klubbene utenfor Premier League bare så vidt klarer seg økonomisk og er avhengige av disse inntektene. Dersom du kutter av de pengene så dreper du i praksis klubben. 15 til 20 prosent opererer helt hånd til munn og har ikke noe slingringsmonn i det hele tatt», sier Dr. Wilson. 


Toppspillerne har ikke alltid vært i toppen. I 2011 spilte Jamie Vardy i Fleetwood Town-drakt. (Bilde: TT)


Lite realistisk dugnadsforslag

Fra før av denne sesongen har Bury gått under, Bolton var enormt nær å gå under, mens Oldham, Macclesfield og Southend alle har slitt med å betale lønninger på tiden. Allerede før coronakrisen var det altså mange klubber i denne prisverdige engelske fotballpyramiden som levde i faresonen, og nå har de som var mest avhengige av penger fra hjemmesupporterne sine mistet de inntektene. Kort sagt: Uten støtteordninger vil flere klubber raskt gå tom for penger. Det er en veldig reell fare for at etablerte klubber med stolt historie, klubber som er viktige deler av dagliglivet i lokalmiljøet sitt, skal gå under og forsvinne.

Dette har blitt en stadig mer åpenbar fare etter som dagene har gått og coronakrisen har blitt verre og verre. Følgelig har også flere kommet med forslag til løsninger. 

Tidligere Crystal Palace-eier, den svært frittalende Simon Jordan, lanserte en plan på radiokanalen Talksport denne uken: Jordan mener Premier League-klubbene bør bidra med penger ved å midlertidig redusere lønnsutbetalingene sine med 20%: 

«Den gjennomsnittlige lønnen i Premier League er 70 000 pund i uken. Dersom du ber Premier League-spillerne om å redusere lønnen sin med 20% over 90 dager så vil du generere 170 millioner pund fra Premier League. Dersom du gjør dette i Championship, League One og League Two også, så vil du generere 70 millioner til. Så kan spillerforbundet bidra med de 30 millionene de får fra TV-selskapene som de ikke trenger, og så får du en kasse på 300 millioner som du kan bruke. Da ville fotballfamilien ha vært en fotballfamilie».

Jordan har populistiske instinkter og vet at å redusere lønningene til overbetalte toppspillere for å redde ydmyke klubber lenger nedover i divisjonene er et forslag som vil gi gjenklang blant mange radiolyttere. I praksis er det dog mer uklart om dette faktisk ville vært gjennomførbart. 

Rent juridisk er det neppe enkelt å plutselig bestemme at spillerne ikke skal få pengene de har krav på, og det virker usannsynlig at alle spillerne frivillig ville gå med på å gi fra seg slike summer. 

Dersom man har jobbet seg opp fra bunnen, ofte fra vanskelige kår, dersom man har kommet gjennom et enormt lite nåløye og klart å bli Premier League-spiller, så vil man kanskje undre litt på hvorfor man skal si fra seg en femtedel av lønnen sin slik at de pengene kan gis bort til mindre klubber som ikke klarer å drive butikk på en forsvarlig måte selv under normale omstendigheter. 


Kevin De Bruyne og de andre PL-toppspillernes ukelønn rekker til salt i maten. (Bilde: TT)


Si fra seg TV-rettigheter i solidaritetens navn?

Dr. Rob Wilson fra Sheffield Hallam University har et forslag som kanskje er mer realistisk. Hans tanke er at Premier League-klubbene kan si fra seg 2% av TV-inntektene sine denne sesongen for å bidra til å redde klubber lenger nedover i systemet. 

«Selv klubben som havner sist i Premier League vil tjene opp mot 120 millioner pund, så du kan ta 2,4 millioner fra dem og gange det med de 20 klubbene i Premier League, og så gi pengene til EFL (English Football League, som driver Championship, League One og League Two) og andre fotballmyndigheter som et krisefond», foreslo Dr. Wilson til BBC Sport. 

«Det ville faktisk vært en overkommelig utgift for Premier League-klubbene og ikke ha noen nevneverdig påvirkning på deres evne til å fortsette driften. Men denne relativt lille summen blir til ganske mye dersom alle gjør det, det ville være over 50 millioner pund. Det er en unik mulighet til å demonstrere at fotballens seriesystem er et fellesskap av klubber, og det ville endre litt på bildet folk har av at du har grådige Premier League-klubber som ikke bryr seg om noen andre. Vi bør jo også huske at mange av Premier League-klubbene selv har kommet opp gjennom ligasystemet».

Toppen bør bidra til å styrke grunnmuren

Helt konkret så har EFL allerede kunngjort at de vil frigi midler for å hjelpe klubbene med kontantstrømmen på kort sikt. EFL er ikke en organisasjon med enorme kontantreserver å lene seg på, men klubber vil motta solidaritetsbidrag fra Premier League tidligere i sesongen enn vanlig og klubber vil ha mulighet til å søke om rentefrie lån fra EFL. 

Totalrammen for disse støtteordningene for de 71 EFL-klubbene (det er normalt sett 72, men Bury har gått under) ligger på rundt 50 millioner pund, men denne krisepakken er ikke ventet å dekke tapene lenger enn til slutten av april.

Uansett hva slags tiltak man ender opp med å sette inn, er det tydelig at noe må gjøres. Det bør finnes nok penger i fotballen til at det som nå er dårligst skikket til å takle coronakrisen kan få hjelp. Flere av Premier League-klubbene har selv vært noen divisjoner lenger nede og i økonomisk trøbbel i relativt nær fortid, og det er bare tilfeldig at denne krisen inntraff når akkurat disse klubbene hadde karret seg til toppen. 

Og dersom Premier League-klubbene tror at de eksisterer i en boble så trenger de ikke se lenger enn til sine egne spillerstaller, der de fleste av de vil finne spillere som ble formet lenger nedover i divisjonssystemet før de havnet i en toppklubb. 

Enten det er Jamie Vardys tid i Halifax Town og Fleetwood Town, Dele Allis tidlige dager i MK Dons, Harry Kanes utlån til Leyton Orient eller James Maddisons ungdomstid i Coventry City. Uavhengig av hva løsningen blir rent konkret, så bør det være selvsagt at klubbene som nyter godt av å spille i toppen av pyramiden nå bidrar til å styrke grunnmuren. 

Fotballklubber liker å snakke om verdier som solidaritet og fellesskap, og denne krisen har gitt Englands rikeste en unik mulighet til å vise at de faktisk mener det.