England forventer mens Southgate grubler

Bilde: TT

Etter oppturen i VM i 2018 har engelskmennene høye forventninger til landslaget sitt igjen, men landslagssjef Gareth Southgate står ovenfor flere vanskelige valg foran fotball-EM.

Av Lars Sivertsen, Betssons fotballekspert

Følg Lars Sivertsen på Twitter

Engelske fotballsupportere har lenge blitt anklaget for å ha usunne forventninger til landslaget sitt, men før VM i 2018 viste en undersøkelse fra YouGov at forventningene var langt mer nøkterne og jordnære enn før. Kun 7 % av engelskmenn trodde at landslaget deres skulle vinne, mens til sammenligning trodde 54 % av spanjoler at Spania skulle vinne, 35 % av tyskere trodde at Tyskland skulle vinne og 25 % av franskmenn trodde at Frankrike skulle vinne. Faktisk trodde kun 18 % av engelskmennene at laget skulle komme til en semifinale. Så når Gareth Southgates menn klarte akkurat dette var det en positiv overraskelse for de fleste.



Football’s coming home

Å gå inn i en turnering med lave forventninger for så å bli positivt overrasket var et velkomment avvik fra den normale engelske landslagstilværelsen. Men etter å ha røket ut i gruppespillet i VM i 2014 og blitt slått ut av Island i EM i 2016 hadde selv engelskmennene innsett at landslaget deres ikke er noen stormakt lenger. «Football’s coming home» ble først sunget med selvironi sommeren 2018, men da England faktisk vant en straffekonkurranse mot Colombia og så slo ut Sverige i neste runde begynte folket å tro igjen. En ny PR-strategi fra forbundet, der spillerne ble oppfordret til å være åpnere med media enn tidligere, bidro også til at landslaget fremstod som mer sympatisk og likandes enn før. Det hjalp også at en del av spillerne i Southgates tropp faktisk også var mer sympatiske og likandes enn en del av stjernene tidligere utgaver hadde vært. At man til slutt røk ut mot Kroatia etter ekstraomganger i semifinalen, vel, hverken media eller folkeopinion mente at det var noe særlig skam i det.


England-Colombia_Betsson
De engelske spillerne boblet over av glede da de overvant straffekonkspøkelset mot Colombia i VM 2018. Kanskje kan man ta nye steg i EM 2020? (Bilde: TT)

Men i frykt for å helle malurt i det engelske fotballbegeret, der 2018 fortsatt ses på som en gyllen sommer og en vellykket turnering, så er det verdt å påpeke at England både var heldige med trekningen og strengt tatt ikke slo noen lag man ikke hadde forventet at de skulle slå. De slo Tunisia og Panama i gruppespillet, før de roterte på laget og tapte mot Belgia. Tapet mot Belgia betydde at de havnet på «riktig» side av trekningen i sluttspillet. De slo Colombia, som var uten sin store stjerne James Rodriguez, på straffespark. Og mens Belgia måtte møte Brasil i kvartfinalen så møtte England, fordi de tapte den siste gruppespillkampen, et høyst overkommelig svensk landslag. Den kampen vant de, oppskriftsmessig, før de så altså tapte mot Kroatia i semifinalen. De tapte også mot Belgia i bronsefinalen, uten at vi trenger lese alt for mye inn i den kampen.


Suksess og forventninger

Så det finnes to måter å se på denne turneringen: På den ene siden kom England til en semifinale i et internasjonalt mesterskap for første gang siden 1996, og for første gang på evigheter hadde England faktisk gjort det bedre enn forventet. Men på den andre siden så slo England kun Tunisia, Panama, Sverige og et redusert Colombia, ikke akkurat sensasjonelle resultater, før de røk ut mot den første sterke motstanderen de møtte. Begge disse versjonene er for så vidt riktige.

Alt dette er nyttig å ha i bakhodet, fordi i forkant av sommerens EM føles det som forventningene har begynt å krype oppover igjen. I mai gjorde The Athletic en undersøkelse blant sine abonnenter, og på spørsmålet «Hva er akseptabel suksess for England i EM» svarte hele 63 % «semifinale», mens 40 % tror at laget faktisk kommer til en semifinale. Langt mindre vitenskapelig enn en meningsmåling fra et seriøst firma som YouGov, ja, men inntrykket er likevel at forventningene er langt større nå enn de var før forrige mesterskap. Dette har nok mye å gjøre med at i stedet for å komme rett fra to ydmykelser, slik man gjorde i 2018, så kommer man nå fra et VM man opplevde som en stor opptur og en stor suksess. Selv om England altså ikke egentlig slo noen lag de ikke normalt sett skulle slå.


Gareth-Southgate_Betsson
Forventningene til landslagstrener Gareth Southgate (til venstre) og hans mannskap er i ferd med å gå i taket igjen, og skal man tro Lars Sivertsen er det et par utfordringer Southgate må takle om det skal bli et nytt godt mesterskap av «Three Lions». (Bilde: TT)

En del av disse nye forventningene kommer selvsagt også fra det at England har et enda mer spennende lag denne gangen. Kaptein og toppscorer Harry Kane har hatt et fabelaktig år med Tottenham, til tross for at laget rundt han ikke alltid har spilt så bra. Man har spennende spillere offensivt som Phil Foden, Jack Grealish og Jadon Sancho. Troppen har spillere fra Champions League-finalistene Chelsea og Manchester City, samt spillere fra Liverpool-laget som har vunnet en haug med ting de siste par årene. Men om Gareth Southgate har mange spennende spillere å velge mellom så har han også et par utfordringer.

Rustne ledere

En av de er at verken Harry Maguire eller Jordan Henderson er helt friske og i kampform. Henderson pådro seg en skade i februar og spilte totalt 0 minutter for Liverpool denne våren etter det, selv om han var frisk nok til å sitte på benken i siste serierunde. Han spilte en omgang i treningskampen mot Romania, men så rusten ut. Maguire skadet ankelen i mai og gikk glipp av serieinnspurt og Europaliga-finale for Manchester United. Han var ikke frisk nok til å være involvert i noen av de to treningskampene England har spilt, og er neppe aktuell til den første gruppespillkampen mot Kroatia på søndag.


Henderson_Maguire_Betsson
Både Jordan Henderson og Harry Maguire har slitt med skade på tampen av sesongen i England, likevel har Southgate funnet plass til de to rustne lederne i sin tropp. Her fra treningskamp mot Nederland våren 2018. (Bilde: TT)

Maguire har sine kritikere, men når alternativene på stopperplass er Tyrone Mings og Conor Coady sier det seg selv at United-kapteinen vil være et savn dersom han ikke blir frisk. Etter at Trent Alexander-Arnold plukket opp en skade og måtte trekke seg fra troppen fikk Southgate mulighet til å hente inn en reserve, og valget falt på Brighton-stopperen Ben White.

Mings har ikke imponert i treningskampene mens Coady trives best i en forsvarstreer, så dersom Southgate velger å spille 4-3-3 mot Kroatia er det faktisk mulig at Ben White går rett fra å ikke ha vært med i den originale troppen til å starte i åpningskampen. En rusten Henderson på midtbanen er i det minste et usikkerhetsmoment, og hans eventuelle erstattere Kalvin Phillips og Jude Bellingham mangler landslagsrutine.



Keeperproblem?

Keeperplassen er også et lite uromoment. Gareth Southgate virker å ha full tro på Jordan Pickford, og nå som hans nærmeste utfordrer Nick Pope går glipp av turneringen på grunn av skade virker plassen til Pickford å være trygg. Problemet er bare det at etter han gjorde en glimrende turnering for England i VM i 2018 har Pickford vært langt mer variabel for klubblaget sitt. Pickford er god med ballen i beina og offensiv i stilen, men har de siste par årene gjort litt flere tabber enn man helst vil se fra en engelsk landslagskeeper.


Jordan-Pickford-Betsson
Lars Sivertsen stiller spørsmålstegn ved keeperplassen hos England. Førstevalg Jordan Pickford er variabel i prestasjonene for klubblaget Everton, og en utrygg keeper er det siste man trenger i et mesterskap. Her fra treningskamp mot Østerrike i starten av juni. (Bilde: TT)

Det er vanskelig å kvantifisere en keepers prestasjoner. Man kan telle redninger, redningsprosent og antall ganger man har holdt nullen, men alle disse tallene avhenger jo også av en del andre faktorer. En metode er å ta «expected goals»-verdien til alle avslutningene en keeper har fått på mål mot seg, ta bort antallet innslupne mål og regnet ut snittet per 90 minutter i løpet av sesongen. På denne måten får man, i teorien, et tall som viser om en keeper har reddet flere eller færre mål enn det som er forventet. Man kan sammenligne det tallet med andre keepere i samme divisjon og danne en slags keeper-tabell. Etter denne målestokken, «Post-shot expected goals minus goals allowed per 90» som det så fint heter, har Pickford vært på nedre halvdel av «keepertabellen» i Premier League i to år på rad nå. Forrige sesong var han faktisk nest dårligst av førstekeeperne i Premier League.

Dette er absolutt ingen fasit, men det gir en tydelig indikasjon på en keepers prestasjoner over tid, og Pickfords har ikke vært spesielt bra. Nick Pope, Sam Johnstone og Aaron Ramsdale har alle hatt en bedre sesong enn Pickford etter denne målestokken, mens Dean Hendersons tall er nesten nøyaktig det samme. Men med Pope ute av dansen virker det lite sannsynlig at Pickfords posisjon er truet, og det hører med til historien at han har hatt en ganske bra vår med Everton. Å si at England har et keeperproblem er kanskje å ta det litt langt, men de har en keeper som varierer i prestasjonene og som de siste par årene har gjort litt for mange tabber.



Ikke plass til alle

Southgates kanskje største utfordring ligger imidlertid fremover på banen. Ikke fordi man mangler gode alternativer, men fordi han har for mange. Engelske supportere er optimistiske fordi de har spennende spillere som Sancho, Foden og Grealish, men det er ikke utenkelig at alle disse tre blir å finne på benken når England møter Kroatia i åpningskampen sin den 13. juni. Dersom Southgate går tilbake til en trebackslinje og et slags 3-4-2-1-system bør det ikke overraske noen dersom det er Raheem Sterling og Mason Mount som får tillit i de to posisjonene bak Harry Kane. Dette var formasjonen Southgate brukte i de tøffe Nations League-kampene mot Belgia og Danmark i fjor, og da ble Mount brukt i en offensiv rolle.


Kane-Mount-Sterling_Betsson
Det skal ikke stå på offensiv kvalitet i denne engelske landslagstroppen, og potensielt kan virkelig gode spillere ende opp med å sitte mest på benken i dette mesterskapet. Harry Kane (til venstre) og Raheem Sterling (til høyre) virker å være klink, mens Mason Mount (i midten) fort kan bli sittende på benken, skal man tro Lars Sivertsen. (Bilde: TT)

I år har Southgate brukt 4-3-3 i landskamper mot San Marino, Albania og Polen, og i 4-3-3 kan han bruke Mount som indreløper og få plass til en ving til, enten det er Foden, Grealish eller Sancho. England stilte også i 4-3-3 i sine to siste treningskamper før EM, mot Østerrike og Romania, så mye tyder på at dette er systemet Southgate først og fremst kommer til å bruke under EM. Både Foden og Sancho har vært i betraktelig bedre form enn Sterling denne våren, og Grealish sin evne til å utrette ting på egenhånd og vinne dødballer gjør han perfekt for internasjonale sluttspill. Grealish har også imponert i de to treningskampene England har spilt den siste uken.

Men Southgate pleier å være lojal mot spillere han har brukt mye på landslaget før, og det ville derfor være en overraskelse dersom Sterling ble benket. England har Sterling, Mount, Foden, Grealish, Sancho, Rashford og Saka, og dette høres selvsagt spennende ut, men til syvende og sist kan kun tre av dem spille – kanskje bare to dersom Southgate går tilbake til 3-4-2-1-systemet sitt. Dette er vanskelige avgjørelser, og dersom England ikke lykkes kommer Southgate til å bli druknet under en tsunami av etterpåklokskap fra et skuffet fotballfolk.

Høyt tak, mange fallgruver

England har definitivt en spennende tropp med mange gode fotballspillere, men de har også en tropp der de neste har litt for mange alternativer i noen posisjoner – og litt for få alternativer i andre. Dette er en utfordring de fleste landslag møter på en eller annen måte, men det legger litt ekstra press på avgjørelsene til Gareth Southgate. Southgate liker å være lojal mot spillere som har levert for han på landslaget tidligere, men et par av disse nøkkelspillerne er enten rustne eller i dårlig form inn mot mesterskapet.

Bakteppet er uansett et veldig annet enn det var før VM i 2018, der det føltes som om England mest av alt bare ville ha et landslag de kunne like og som ikke dummet seg ut. Nå forventes det resultater, og det er ganske store uenigheter om hvem som bør spille og hvem som ikke bør spille. England er en av oddsfavorittene til å vinne hele turneringen, og selv om det finnes nok talent i denne troppen til å vinne et mesterskap så er det også som om det er mye som kan gå veldig galt her.

Dersom England for eksempel vinner gruppen sin, noe de fort kan komme til å gjøre, så venter andreplassen fra gruppe F i neste runde. Andreplassen i gruppe F blir etter all sannsynlighet en av Frankrike, Tyskland og Portugal, og det er vanskelig å ha alt for stor tro på at England skal klare å slå ut noen av disse. I VM i 2018 røk England ut mot den første sterke motstanderen de møtte. I sommer kan fort det samme skje igjen, men denne gangen kan det bety engelsk exit allerede i sekstendelsfinalen.



Følg Betsson i sosiale medier!