Hvem vinner Europa League 2021?

Bilde: TT

Enten skal Ole Gunnar Solskjær løfte sitt første trofé som Manchester United-manager, eller så vil Unai Emery fortsette sitt hevntokt mot engelsk klubbfotball.

Av Lars Sivertsen, Betssons fotballekspert

Følg Lars Sivertsen på Twitter

Tidligere i år uttalte Ole Gunnar Solskjær at resultater i ligaen er det beste barometeret for fremgang, og at pokaler “noen ganger handler mest om ego for managere og klubber som endelig vinner noe”. Denne hypotesen ble møtt med en viss forvirring fra mange, for fotball handler da vitterlig om å vinne ting?




På tide

Når det er sagt så kan man jo teste hypotesen: Dersom Manchester United hadde vunnet ligacupen men havnet på sjetteplass i Premier League, ville det vært sett på som en mer vellykket sesong enn dersom man havner på andreplass uten å vinne en cup? Sannsynligvis ikke.

Ole Gunnar Solskjærs oppdrag i Manchester United er å ta klubben tilbake til gamle høyder, å bygge et lag som kan kjempe om seriegull igjen. United kan tape finalen tirsdag kveld, og sesongen vil likevel måtte ses som et steg i riktig retning. Likevel, Solskjær har nå vært United-sjef i to og en halv sesong, og ingen vet bedre enn han at til syvende og sist er dette Manchester United – en klubb med en status og med økonomiske ressurser som tilsier at det aldri bør gå alt for mange år mellom pokalene.


el-finale-stadion-polen
Her skal det hele avgjøres. Dessverre kommer ikke tribunene til å fylles av feststemte fans i år heller. (Bilde: TT)

Lett å like

United møter Villarreal i Europaliga-finalen på tirsdag kveld som ganske store favoritter. Betsson gir 1.42 i odds på at Manchester United vinner trofeet til slutt, og 1.97 i odds på at de vinner innen 90 minutter. Sent på kvelden den 25. april hadde 1.97 i odds på at United skulle slå Villarreal i finalen av denne turneringen virket som generøs odds.

Manchester United hadde nemlig akkurat makulert Roma på Old Trafford, i en kamp der laget virkelig så ut som den type fotballag de fleste assosierer med klubbnavnet «Manchester United». Roma hadde sine problemer, de røk på tre skader i første omgang og gikk etter hvert totalt i oppløsning, men dette var en United-prestasjon av det gode gamle slaget: De angrep med overskudd, fart og presisjon, og vant til slutt 6-2.

Edinson Cavani var enorm på topp, Bruno Fernandes koste seg i sin offensive midtbanerolle, og Paul Pogba så ut til å trives på en måte han ikke alltid har gjort i United-drakten. I denne kampen, og spesielt i den elleville 2. omgangen, så United ut som det de var på sitt beste under Sir Alex Ferguson: Et lag det var lett å like, enten man var United-supporter eller ikke. Å slå Unai Emerys Villarreal burde nesten være en formalitet for denne gjengen.

Men siden den kvelden har ting ikke gått helt på skinner for United. De tapte returoppgjøret i Italia 3-2, uten at det hadde noe å si, og de vant neste kamp mot Aston Villa. Så fulgte tap mot Leicester og Liverpool, samt et skuffende poengtap mot Fulham. Utilgivelige resultater var det ikke, men kontrasten mellom Uniteds spill mot Roma og mot Fulham et par uker senere var enorm. At Roma var en håpløs motstander føles ikke som en helt tilfredsstillende forklaring. Det er da mer plausibelt at de svake prestasjonene mot slutten av sesongen var delvis et resultat av en vanvittig komprimert terminliste, der laget måtte spille alt for mange kamper på kort tid.



Avhengige av enkeltspillere

Likevel virker det som om United fortsatt sliter med noe de har blitt kritisert for lenge under Solskjær: De er fryktelig avhengige av at enkeltspillere har dagen for at laget skal fungere. Det hjelper at man har enkeltspillere som Bruno Fernandes, Paul Pogba og Edinson Cavani, men kritikken som går på at United etter to og et halvt år med Solskjær som sjef enda ikke ser ut som et velsmurt kollektiv nekter å stilne.

Solskjær på sin side kan peke på 2. plass i Premier League og åtte poeng mer enn forrige sesong. Det er vanskelig å argumentere mot at dette må ses som fremgang. Men kritikk er aldri langt unna når man er manager for Manchester United, og dersom laget skulle tape mot en antatt svakere motstander på tirsdag kveld vil dommen i England være nådeløs.

Dørgende kjedelige arbeidsmetoder

Uniteds motstandere er altså Villarreal, ledet av tidligere Arsenal-sjef Unai Emery. Emerys tid gikk fra lovende tendenser i hans første sesong, til kaos og kollaps i sesong nummer to. Etter at han fikk sparken ble det rapportert at spillerne hadde slitt med å forstå helt hva han sa og hva han ville, og slik så også laget ut i kampene deres.

Nå som han er tilbake i Spania er i hvert fall ikke språkbarrieren noe problem lenger, og i den veldrevne småbyklubben Villarreal har Emery kanskje funnet omgivelser som passer han. Emery har alltid fremstått som en intelligent mann som jobber hardt og er ekstremt detaljfokusert, men han har ikke alltid vært populær blant spillerne han har vært ansatt for å lede.

«Spillerne hater ham», sa en anonym spiller fra en av Emerys første klubber til The Guardian for noen år siden. «Treningsøktene er lange og utrolig kjedelige. Han snakker i evigheter, han tvinger deg til å se videoanalyser i timevis, med uendelige repriser av hjørnespark og frispark, selv utspark fra mål. Det er så kjedelig. Jeg har sett folk sovne. Han sier de samme tingene hver uke, som om du er et lite barn. Han snakker i evigheter, du kjeder deg, du tenker at alt er bullshit uansett… men det virker. Han er så grundig at alle spillerne vet hva de skal gjøre».

I Arsenal var det tydelig at det ikke virket. Og disse dørgende kjedelige arbeidsmetodene kan umulig bli lettere for spillerne å leve med dersom mannen sliter med å gjøre seg forstått rent språklig.


unai-emery-el-finale-villarreal
Unai Emery, sjefen sjøl i Villarreal, viser hvordan han vil ting skal gjøres i Europa League-finalen. (Bilde: TT)

Passer i Villarreal?

Men om ting gikk galt i Arsenal så betyr ikke det nødvendigvis at mannen er udugelig, og det vil finnes klubber og spillergrupper der fotballgale Emery kommer bedre til sin rett. Byen Villarreal har kun 50 000 innbyggere, men den lokale fotballklubben har en relativt velstående eier i Fernando Roig.

Roig er majoritetseier i supermarkedkjeden Mercadona og har bidratt med en god del penger, men også med stødig lederskap. Villarreal har fått litt drahjelp økonomisk, men å stemple dem som et klassisk «kjøpelag» ville være å misforstå klubben. De bruker ikke penger i øst og vest, og har en svært produktiv junioravdeling. Ti av årets a-lagsstall har også vært innom Villarreals akademi.

Under Emerys ledelse har laget spilt tålmodig fotball. De vil helst ha mye ball og liker å trekke ned tempo. Midtbanesjef Dani Parejo er viktig her. Kun Frenkie de Jong og Sergio Busquets slo flere pasninger per kamp i La Liga denne sesongen enn Parejo. På topp har toppscorer Gerard Moreno vært en av de beste spillerne i La Liga denne sesongen, og endte på 23 mål på 30 kamper fra start (pluss 6 mål på 8 kamper fra start i Europaligaen). I rutinerte Raul Albiol og den spanske landslagsspilleren Pau Torres har de midtstoppere som er dyktige med ballen, selv om Albiol nå har blitt 35 år gammel og kan slite litt med tempoet nå og da.




Så langt har Emery vært en suksess i Villarreal. Kanskje hans noe maniske væremåte gjør seg bedre i en litt søvnig spansk småby enn den gjorde i Arsenal. Og for en manager som er opptatt av detaljer så hjelper det nok veldig at spillerne hans faktisk forstår det han prøver å si. Syvendeplass i La Liga denne sesongen er en brukbar start, mens i Europligaen har Villarreal vært gode.

De slo ut RB Salzburg, Dinamo Kiev og Dinamo Zagreb, lag som kanskje ikke er giganter som men som kan være ekle å spille mot. Salzburg var uheldige som ikke slo ut Atletico Madrid i gruppespillet i Champions League, og Dinamo Zagreb slo altså ut Tottenham. Om dette var tilfredsstillende seire så var det noe helt annet for Emery å slå ut hans tidligere arbeidsgiver Arsenal. Nå er han her, tilbake i finalen av en turnering han vant tre år på rad med Sevilla.

Har nok til å vinne

Spiller for spiller skal Manchester United være et bedre lag enn Villarreal, og United-spillerne vil huske at de vant forholdsvis enkelt da de møtte Real Sociedad tidligere i turneringen. Real Sociedad endte for ordens skyld to plasser høyere enn Villarreal i La Liga denne sesongen. Men man føler seg liksom aldri helt trygge på dette United-laget under Solskjær. De virker litt for avhengige av at enkeltspillere har dagen, og har fortsatt litt for mange kamper der de plutselig ikke presterer. Dersom kaptein Harry Maguire må stå over er det også grunn til å være bekymret for om forsvaret kommer til å henge sammen uten han.

Likevel, Manchester United har spillere som er mer enn gode nok til å vinne denne finalen. De møter en motstander som vil være godt organisert, godt forberedt, og som også har egne kvaliteter. Men til syvende og sist så bør den individuelle kvaliteten United har fremover på banen være nok til at Ole Gunnar Solskjær løfter sin første pokal som United-sjef tirsdag kveld.



Følg Betsson i sosiale medier!