Englands spennende landslagsfremtid

Bilde: TT

Det spilles i disse dager EM for U21-landslag, og England har en svært spennende tropp. Den kunne vært enda mer spennende, men flere spillere i aldersgruppen har allerede tatt steget opp og blitt toneangivende spillere på A-landslaget.

Av Lars Sivertsen, Betssons fotballekspert

Følg Lars Sivertsen på Twitter!

Som et lite tankeeksperiment kunne det være artig å sette sammen et engelsk drømmelandslag bestående av spillere som teknisk sett kunne spilt i U21-EM akkurat nå, altså spillere som er født etter 1. januar 1998. 

Vi ender da opp med et lag det hadde vært riktig spennende å se på banen, og det er spesielt artig å tenke på hvordan en slik ungdomsvariant av det engelske landslaget hadde klart seg i sommerens EM-sluttspill. 



Lars Sivertsens engelske U21-lag


Keeper: Aaron Ramsdale (Sheffield United)

Aaron Ramsdale har fått en tøff start på keeper-livet i Premier League: Forrige sesong stod han i mål bak et fryktelig slurvete Bournemouth-forsvar som slapp til masse sjanser imot. En overarbeidet Ramsdale slapp inn mange mål, men gjorde også mange gode redninger. Etter Bournemouth rykket ned ble det overgang på Ramsdale, men situasjonen i Sheffield United denne sesongen har jo ikke akkurat vært lettere for han.

Å prøve å redde Bournemouth og Sheffield United fra nedrykk er en brutal lære å måtte gå for en ung keeper. Det er ikke til å komme unna at Ramsdale har hatt lengre perioder der han ikke har sett overbevisende ut, og at han har sluppet inn mål han ikke burde ha sluppet inn. 

Men han har også vist seg å være reaksjonssterk keeper som er i stand til å gjøre redninger man ikke forventer at han skal klare. Jeg tror fortsatt at Ramsdale kan ende opp med å få en fin karriere på et høyt nivå. Og, la oss være ærlige her, det er ikke fryktelig mange engelske keepere født i 1998 eller senere som spiller fast på et rimelig høyt nivå akkurat nå, så det er ikke voldsomt mye konkurranse til denne plassen på vårt hypotetiske ungdomslandslag.


Høyreback: Trent Alexander-Arnold (Liverpool)

Har i likhet med veldig mange andre Liverpool-spillere ikke hatt sin beste sesong. Men når han i sin unge alder allerede har over 150 kamper for Liverpool og har vist at han er god nok til å være en nøkkelspiller for et lag som vinner Premier League og Champions League, da er det ikke så mye mer å tenke på enn å sette ham inn på laget her.

Om hans individuelle form lider som følge av Liverpools kollektive problemer og all usikkerheten ved siden av ham på stopperplass, eller om denne sesongen bare har vært et lite steg tilbake for en ung spiller som har hatt en helt vanvittig utvikling de siste par årene, er litt vanskelig å si. Uansett hva som er fasiten her, tror jeg vi kan føle oss trygge på at Alexander-Arnold kommer sterkt tilbake.


Alexander-Arnold_Betsson
Trent Alexander-Arnold er ikke gamle karen, men har allerede over 150 kamper for Liverpool og har både Champions League- og Premier League-tittel på merittlisten. Uten tvil en spiller England vil ha stor glede av i årene som kommer. (Bilde: TT)

Alexander-Arnold er nok sterkere offensivt på banen enn defensivt, og vi har sett en tendens denne sesongen til at Liverpools motstandere spesifikt angriper Alexander-Arnolds side av banen. Samtidig har dette også litt å gjøre med at Liverpools system krever store offensive bidrag fra sidebackene – og det er kanskje uunngåelig at de etterlater en del rom bak seg som kan utnyttes. Uansett ville det vært useriøst å ikke sette Alexander-Arnold på backen her, til tross for en sesong som ikke har vært like fremragende som de to forestående.


Midtstopper: Declan Rice (West Ham)

Det er kanskje litt posisjonsjuks å sette opp Declan Rice som midtstopper, men Rice har tross alt spilt nesten en halv Premier League-sesong i den posisjonen, og det finnes stadig de som mener han burde rendyrkes som en ballspillende forsvarsspiller. Selv har Rice uttalt at han ønsker å være mer involvert fremover på banen og ikke bare være et anker som sitter og skjermer forsvaret, men han får bare innrette seg etter de beinharde kravene i vårt totalt fiktive ungdomslandslag.

I tillegg til å lese spillet godt og være en solid duellspiller, har Rice en også en finfin pasningsfot, og til tross for sin unge alder har han stått frem som en åpenbar ledertype for West Ham denne sesongen. 



Var i Chelsea fra han var syv år gammel og frem til han ble fristilt som 14-åring, og Frank Lampard skal ha hatt et stort ønske om å hente ham tilbake til Vest-London. Man mistenker at også Lampards etterfølger, Thomas Tuchel, kunne hatt god bruk for fotballkloke Rice i laget sitt – enten som midtbaneanker eller som en mer spillende stopper. 

Rice er også nær venn med Chelsea-prinsen Mason Mount, så ryktene om en mulig overgang tilbake til Chelsea kommer neppe til å forsvinne med det første. Uansett så er Rice helt selvskreven i laget vårt her, selv om vi altså ber ham om å spille litt dypere i banen enn han helst foretrekker.


Midtstopper: Ben Godfrey (Everton)

Hadde en litt usikker start i Everton-drakten i høst, men har spilt seg opp gjennom sesongen og fremstår mer og mer som en stopper som virkelig kan nå langt. 

Han er rask til å være midtstopper og er flink i det oppbyggende spillet, både i form av at han har et fint pasningsregister og at han er en spiller som ikke er redd for å føre ballen oppover i banen når det er mulighet til det. Kan bli endra bedre på det defensive, men det er ikke urimelig å tro at dette kan komme med erfaring.

Var en del av et Norwich-forsvar som slapp inn en haug med mål forrige sesong, men så var det heller ingen takknemlig jobb å spille stopper for et Norwich-lag som ble noen hakk for små for Premier League den sesongen og som la opp til en veldig ambisiøs spillestil. 

Går nå en veldig annen skole under manager Carlo Ancelotti i Everton, noe han sikkert vil ha veldig godt av. Har endt opp med å spille en del venstreback denne sesongen, en oppgave han har løst fint. Stopper er ikke den posisjonen der det er mest konkurranse om plassene på ungdomslandslaget vårt, men med Rice og Godfrey bak der bør laget vårt i hvert fall være godt over snittet i det oppbyggende spillet.



Venstreback: Bukayo Saka (Arsenal)

Ok, hør her: Bukayo Saka bør jo ikke spille venstreback så vi begår litt posisjonsjuks også her. Men han har spilt venstreback i 14 Premier League-kamper for Arsenal pluss noen kamper i FA-cupen og Europaligaen. La oss si at dette er lagoppstillingen vårt fiktive ungdomslandslag hadde kjørt mot en svak motstander i gruppespillet. Da vi kan starte Saka i en ekstremt offensiv backrolle, og så kaster vi inn James Justin når vi møter tøffere motstand. Skal vi si det sånn?

Uansett, Bukayo Saka har vært ekstremt imponerende for Arsenal denne sesongen. Når man kun ser på antall mål og målgivende pasninger, så er ikke fem scoringer og to målgivende på 24 kamper noe å gå helt av hengslene av for en offensiv Arsenal-spiller, men jeg vil likevel mene at den sesongen Saka har gjort for Arsenal er ekstremt imponerende.


Bukayo-Saka-Betsson
Bukayo Saka har imponert med flott spill for et tidvis ujevnt Arsenal denne sesongen og skal ha mange fine år foran seg på fotballbanen. Her tar han seg forbi danseløven Jesse Lingard som ser seg nødt til å legge Saka i bakken for å stoppe ham. (Bilde: TT)

Dette har mer å gjøre med hvordan han i gjentatte kamper har stått frem for et lag som ikke alltid har fungert optimalt. Vi har sett en rekke kamper denne sesongen der Arsenal-laget ikke har fungert slik det skal, der langt mer erfarne og meritterte spillere har underprestert, men der den nå 19 år gamle Saka har tatt ansvar, stått frem og fått ting til å skje. 

Det mest iøynefallende med Saka er selvsagt farten hans, samt viljen og evnen til å utfordre én mot én, og jeg synes han har blitt merkbart flinkere med avleveringene utover sesongen.

For en 19 år gammel spiller å stå frem og markere seg positivt så ofte som Saka har gjort denne sesongen, når han har blitt brukt i fire forskjellige posisjoner (venstre back, sentral midtbane, venstre kant og høyre kant) for et lag som har vært så ustabilt og rotete som Arsenal har vært, det er en stor prestasjon, og jeg vil ha ham med på ungdomslandslaget vårt.


Høyre indreløper: Phil Foden (Manchester City)

Stockports Iniesta er så anvendelig at du egentlig kan bruke ham hvor som helst på banen fra midtbaneleddet og fremover. I løpet av karrieren så langt har 20 år gamle Foden spilt høyre midtbane, venstre midtbane, sentral midtbane, høyre ving, venstre ving og spiss. Jeg tenker vi plasserer han som høyre indreløper. 

Pep Guardiola har snakket varmt, veldig varmt om Phil Foden i årevis nå – men lenge var det også slik at lovord fra Guardiola ikke var en valuta som lett kunne omveksles til kamper fra start for Manchester City. Men i år begynner man virkelig å få følelsen av at Guardiola stoler på Foden, og Foden har takket for tilliten med glimrende prestasjoner.

Foden har et fantastisk blikk for spillet, og han har en følelse for tempo og rytme i pasningsspillet som vi sjelden ser hos engelske midtbanespillere. Utover det har han også de glimrende tekniske ferdighetene og den presise pasningsfoten som kreves for å spille på midtbanen til et Guardiola-lag. 


Phil-Foden-Pep-Guardiola-Betsson
Phil Foden har kvaliteter nok til å spille på et Guardiola-lag og da bør han kunne forsvare en plass på et fiktivt Lars Sivertsen-lag også. (Bilde: TT)

Han vil nok bli stående som drømme-eksempelet på et akademiprodukt fra Manchester City, som allerede før de ansatte Pep Guardiola som hovedtrener forsøkte å kopiere Barcelona og Guardiolas metoder i juniorarbeidet sitt. 

Det som også er interessant med Foden, rent bortsett fra at han er et kroneksempel på en Guardiola-inspirert midtbanetekniker, er at han faktisk også er målfarlig. Han har det Guardiola har beskrevet som «en følelse for mål», som jo er en fin måte å si det på. Han er uansett fullstendig selvskreven på ungdomslaget vårt.


Sentral midtbane: Jude Bellingham (Dortmund)

Så, ok, dette er nok posisjonen der Declan Rice helst ville spilt og der vi ville brukt ham dersom ungdomslandslaget vårt møtte en sterk motstander. Men siden det er litt stoppertørke så setter vi Rice bakerst, og jeg har blitt såpass imponert av 17(!!!!!!!) år gamle Jude Bellingham at vi plasserer ham her. Igjen, la oss se for oss at dette er lagoppstillingen ungdomslandslaget ville valgt mot en svak motstander i et gruppespill.

Bellingham er egentlig en mer typisk boks-til-boks-spiller, mer enn nummer 8 enn en nummer 6, men en av tingene vi har sett fra Bellingham i en bemerkelsesverdig første sesong i Dortmund er at han for det første er bedre defensivt enn noen kunne forvente, og for det andre at han har en modenhet i spillet som er helt vanvittig for en 17-åring.

Han er først og fremst en fremoverrettet midtbanespiller med fint driv, flink til å transportere ballen fremover i banen og å komme på farlige løp fremover uten ball. Det som kanskje har vært den største overraskelsen i Dortmund, rent bortsett fra modenheten hans, er hvor effektiv han har vært som ballvinner. 


Jude_Bellingham_Betsson
Purunge Jude Bellingham har imponert mange med sitt tidvis strålende spill for Dortmund denne sesongen. At en 17 år gammel engelskmann briljerer på midtbanen til et lag i toppen av Bundesliga overskygges bare av at en 20 år gammel jærbu sprenger grenser i samme tyske fotballag. Her feirer Bellingham på ryggen til nevnte jærbu. (Bilde: TT)

Tall fra Statsbomb viser at sammenlignet med alle andre sentrale midtbanespillere i de fem store ligaene i Europa både takler han en motstander og setter motstandere under press oftere enn 90 % av de andre spillerne i hans posisjon. Dette i tillegg til at han fullfører flere driblinger per kamp og levere flere målgivende per 90 minutter enn 92 % av de andre midtbanespillerne. 

Dette er uvanlige tall for en 17-åring, for å si det mildt, og det er en uvanlig kombinasjon av tall. Han har både det offensive drivet til en god indreløper og er samtidig solid nok som ballvinner til at du kan bruke ham i en toer på midten uten at det bør være noe problem. 

Dersom man skal være veldig kritisk, kan man si at pasningsspillet hans kan bli bedre. Men når en 17-åring går inn på midtbanen til Dortmund og tar nivået på den måten han har gjort denne sesongen, så er det ikke mye negativt å si, egentlig.



Venstre indreløper: Mason Mount (Chelsea)

Fikk i en periode i høst et dypt urettferdig stempel som Frank Lampards gullgutt og lærerens favoritt og alt det der, men det er en grunn til at Frank Lampard så Mason Mount som en nøkkelspiller og at hans etterfølger Thomas Tuchel ser ut til å ha landet på samme konklusjon: Mason Mount er en veldig god fotballspiller. 

Han er bevegelig og flink til å gjøre seg tilgjengelig for medspillere, han gjør gode, konstruktive valg med ballen uten å ta unødvendig risiko, og han dukker opp med et mål i ny og ne. Han jobber også godt uten ball. Selv om han ikke er en spesielt effektiv duellspiller defensivt, presser han mer enn nok til å kunne brukes i et lag som ønsker å vinne ballen høyt i banen.

Omdømmemessig lider han kanskje litt av at mange supportere har mer lyst til å se spennende Chelsea-importer som Kai Havertz og Hakim Ziyech i den posisjonen Mount ofte spiller, men det er samtidig lett å se hvorfor Lampard så Mount som et «tryggere» alternativ. 

Kanskje sier det også sitt at Thomas Tuchel benket Mount til sin første kamp som Chelsea-sjef, men når Chelsea senere hadde ekstremt viktige kamper mot Atletico Madrid, Manchester United og Liverpool i løpet av en drøy uke, så startet Mount alle tre. 

Mount er kanskje ikke like spennende som andre offensive midtbanetyper, men han har kvaliteter som de aller fleste ballspillende fotballag har bruk for, og han har et høyt bunn-nivå. Du ser veldig sjeldent at Mount spiller skikkelig dårlig, noe som er en undervurdert egenskap å ha på dette nivået. Han vil nok alltid ha sine kritikere, men jeg tror Mason Mount kommer til å fortsette å spille en viktig rolle for Chelsea i fremtiden, og etter hvert kanskje også for England.


Høyre kant: Jadon Sancho (Dortmund)

Hadde det vi vel kan kalle sin første skikkelige formdupp i karrieren nå i høst. Dette kan ha hatt noe å gjøre med usikkerheten rundt det mulige klubbskiftet til Manchester United som ikke ble noe av. 

Hans-Joachim Watzke, daglig leder i Dortmund, uttalte i høst at Sancho er en kreativ person som ikke lykkes like godt når han prøver for hardt eller tenker for mye over det han prøver på, og at i kjølvannet av hele United-sagaen i høst så hadde Sancho en periode der han «mistet lettheten» i måten han spilte. Nå i det siste har vi dog vært tilbake på det vante Sancho-nivået, med ni mål og syv målgivende på 13 kamper for Dortmund siden nyttår.

Sancho er ikke bare en av de mest spennende unge spillerne i England, har en av de beste unge spillerne i verden


Forrige sesong leverte han 17 mål og 16 målgivende for Dortmund. For å sette det i perspektiv: Det er bare fire andre spillere de siste femten årene som har klart over 15 mål og over 15 målgivende i samme sesong i en av de fem store europeiske ligaene: Eden Hazard, Luis Suárez, Cristiano Ronaldo og Lionel Messi. Dette er litt av et selskap å være i for en da 19 år gammel kantspiller fra Sør-London.

Man kan si at han har gode arbeidsvilkår for i et offensivt Dortmund-lag og at det er mye mystisk forsvarsspill i Bundesliga, men det er en del andre gode offensive spillere som har hatt sammenlignbare arbeidsvilkår i den divisjonen de siste femten årene, og altså ingen andre som har levert slike tall.

Jeg henger meg opp i dette om både høyt antall mål og målgivende fordi det er få som har Sanchos ekstreme ferdigheter en-mot-en, som er farlige avsluttere, og som i tillegg har bra blikk for spillet og slår smarte pasninger. Han er en utrolig spiller, og man forstår hvorfor Dortmund både ville ha ekstremt mye penger for ham forrige sesong og var villig til å risikere en lavere salgssum for å ha ham i klubben i en sesong til. 


Jadon-Sancho-Betsson
Jadon Sancho har flyttet grenser i løpet av sin tid i Dortmund. Det var for få år siden utenkelig at en engelsk unggutt skulle gjøre sin reise til toppen av fotballverdenen via en tysk klubb, men Sancho har sparket inn en dør som på sikt nok kan gagne både det engelske landslaget og tyske klubber. (Bilde: TT)

Det eneste man egentlig kan stille spørsmålstegn ved, er kanskje at han er en spiller som trives med litt frihet på banen og som nok aldri kommer til å bli noe defensivt rivjern, samtidig som han ikke har sett like skarp ut på det engelske landslaget som for Dortmund. 

Likevel en utrolig spennende spiller som sannsynligvis er på flyttefot denne sommeren, og alle som er glade i god fotball får håpe han treffer på neste overgang og finner en ny klubb som også klarer å få det beste ut av ham.


Midtspiss: Mason Greenwood (Manchester United)

Den vanskelige andresesongen har blitt svært så vanskelig for Mason Greenwood, som står med kun én scoring etter 15 kamper fra start og åtte innhopp for Manchester United denne sesongen. 

Dette er ikke helt uventet. Greenwoods expected goals-tall fra forrige sesong viste at han hadde en flyt som aldri kunne fortsette i evig tid, men ett mål på 15 kamper fra start er nok likevel noen hakk mindre enn hva man hadde forventet.

Når det er sagt, så er det ingen spøk å spille for Manchester United som tenåring, med alt presset og oppmerksomheten det medfører. Ole Gunnar Solskjær har uttalt at han mente Greenwood trengte en pause «mentalt og fysisk» etter fjorårets gjennombruddssesong, men fotballkalenderen har vært nådeløs etter koronapausen i fjor, og det har ikke vært spesielt mange muligheter til å ta en slik pause. 

Personlig heller jeg mot at den uvirkelige effektiviteten vi så foran mål forrige sesong ikke kunne være bærekraftig over lang tid, men at det fortsatt bor langt mer i ham enn hva vi har sett denne sesongen. 

Uansett hva man kan si om flyt og uvanlig effektivitet, så kan ikke avslutningsteknikken vi så fra Greenwood forrige sesong ha vært et blaff heller. Han er kvikk og har fin kroppsbeherskelse i tillegg til avslutteregenskapene, og jeg vil tro at dersom han fortsetter å få sjanser for United, så vil målene begynne å komme igjen før eller senere. Vi lar tvilen komme Greenwood til gode og tar ham med her.


Venstre kant: Callum Hudson-Odoi (Chelsea)

Vi har en del spennende alternativer til den siste plassen på laget vårt, men jeg synes det er vanskelig å komme utenom Callum Hudson-Odoi. 

Han svinger fortsatt en del i prestasjonene, men når han er god ser vi glimt av veldig spennende ting fra Chelsea-vingen. Han er først og fremst det vi på godt norsk kaller «fotrapp», med raske bein og herlig ballbehandling. Trives klart best med å gå på raid ned venstresiden før han kommer inn i banen for å gå på skudd eller tre gjennom en pasning med høyrefoten – men selv om han er ganske tydelig høyrebent, så er han ikke forutsigbar i stilen heller.

Det man kan være litt urolig for med Hudson-Odoi, er om han noen gang vil få spille fast hos Chelsea. Man kan si at han fortsatt svinger litt for mye i prestasjonene, men så er det kanskje heller ikke lett å bli mer stabil når han hele tiden er inn og ut av laget. 

At Thomas Tuchel har prøvd ham som høyre vingback i noen kamper er interessant, og dersom han kan lære seg å beherske flere roller vil han kanskje ha bedre muligheter til å få stabilt mer spilletid. Vi tar ham med på ungdomslandslaget vårt, selv om det er spesielt et alternativ her det smerter meg litt å utelukke.



Spillerne som starter på benken


Eberechi Eze (Crystal Palace)

En personlig favoritt som jeg hadde veldig, veldig lyst til å ta med. Entertainer og driblefant. Nydelig balanse i kroppen og har en egen evne til å «flyte» forbi motstandere med ballen. Å spille hans rolle på et defensivt Crystal Palace-lag er en utakknemlig oppgave, og jeg skulle likt å se Eze på et lag som har ballen, angriper mer og gir ham bedre lagkamerater rundt seg.


Reece James (Chelsea)

Fremragende spiller, men ikke like god som Trent Alexander-Arnold. Slår i likhet med Alexander-Arnold fantastiske innlegg, og hans offensive egenskaper bør komme til sin rett i tiden fremover dersom Thomas Tuchel fortsetter å bruke ham som vingback.


James Justin (Leicester)

Dersom jeg ikke begikk litt posisjonsjuks på laget her og satte Bukayo Saka der, ville Justin vært et naturlig valg på venstrebacken. Har fått spille mer for Leicester etter overgangen fra Luton enn mange kanskje hadde ventet, dette mye på grunn av skadesituasjonen i klubben og at Ben Chilwell ble solgt. Har vist seg ansvaret verdig og gjort en riktig god figur. 

Høyrebeint, men har spilt venstreback i nesten halve karrieren og virker å være like bekvem der som på «riktig» side. Ikke en spektakulær back-type men gjør jobben sin godt defensivt, og du trenger ikke alltid finne opp kruttet med sidebackene dine, heller.


Curtis Jones (Liverpool)

En av få overraskelser med positivt fortegn for Liverpool. Ikke fordi han ikke var høyt ansett, men jeg tror ikke mange hadde ventet at Jones skulle få spille så mye som han har gjort og at han skulle se så bekvem ut på nivået som han allerede har gjort. Det er var tøff konkurranse om indreløperplassene her på laget, og Jones var ikke veldig langt unna.


Emile Smith Rowe (Arsenal)

Smith Rowe, som Sky Sports-kommentator Martin Tyler insisterer på å kalle «The Croydon De Bruyne» (opptil flere ganger per kamp), har fått sitt gjennombrudd for Arsenal denne vinteren. Kreativ og skapende spiller med fint blikk og følsom fot. Bør ha en fin fremtid i Arsenal.


Andre unge engelskmenn å se opp for


Tariq Lamptey (Brighton)

Var et veldig friskt pust på høyrekanten til Brighton i høst, før han pådro seg en stygg muskelskade som måtte opereres. Ekstremt rask og uredd, voldsomt tempo både med og uten ball. Litt udisiplinert og slurvete både defensivt og i avleveringene, men råvarene er jo der for en voldsomt effektiv flankespiller.


Marcus Edwards (Vitoria de Guimaraes)

Det var enormt store forventninger knyttet til Marcus Edwards da han jobbet seg opp gjennom Tottenhams akademi. Fikk aldri muligheter på A-laget og ble anklaget for å ha holdningsproblemer, men endte altså opp i Vitoria de Guimaraes i den portugisiske toppserien. Der har han vist at det bor mye fotball i ham. Ryktes at han kan være på vei til Porto denne sommeren.


Noni Madeuke (PSV)

Gikk fra Tottenhams akademi til PSV da han var 16, og skal ha avslått tilbud om proffkontrakt både fra Tottenham og Manchester United. Har denne sesongen begynt å få spilletid for A-laget til PSV, der han har scoret syv mål på seks kamper fra start og 13 innhopp. Rask kantspiller som liker å drible, og har også blitt brukt som spiss et par ganger denne sesongen.


Harvey Elliott (Blackburn, utlån fra Liverpool)

Mye hype rundt Harvey Elliott etter overgangen fra Fulham til Liverpool, og det har ikke blitt mindre hype etter et vellykket utlån til Blackburn Rovers denne sesongen. Fem mål og ti målgivende for et nokså middelmådig Championship-lag er dypt imponerende for en 17-åring, og noen av disse offensive bidragene har vært av det spektakulære slaget.


Spillere som er født i 1997 og derfor så vidt ikke kommer med her: Marcus Rashford, Dominic Calvert-Lewin, Aaron Wan-Bissaka, Tammy Abraham, Dean Henderson, Harvey Barnes, Joe Gomez, Ben White og Fikayo Tomori.



Følg Betsson i sosiale medier!