Premier League 2020/21 tabelltips

Bilde: TT

*Tabelltipset er oppdatert 10. september 2020

Sesongen er på trappene, klubber har kjøpt og solgt spillere, og dette er tabelltipset jeg har landet på før sesongstart.

Av Lars Sivertsen, Betssons ekspert på engelsk fotball

Følg Lars Sivertsen på Twitter!



1- 6: Topp seks-lagene

1. Manchester City

Endte 18 poeng bak seriemester Liverpool, men også 15 poeng foran Manchester United på tredjeplass forrige sesong, og føles som en grei oppsummering av hvor Manchester City var i landskapet: Et godt stykke bak Liverpool, men et godt stykke foran resten. Det er likevel en sesong som bør ha vært en vekker for Pep Guardiola: Han har aldri tapt så mange kamper i serien som trener som han gjorde i fjor, og måten laget røk ut av Champions League var flau.

Både oddssettere og ymse statistiske modeller har Manchester City som den sannsynligste seriemesteren, men jeg mistenker dette er litt basert på «expected goals»-modeller som muligens lyver litt. City hadde en tendens til å peise på når de ledet i fjor, og produserte sjanser og mål som egentlig ikke betydde så mye, men som ender opp med å telle på totalregnskapet. Expected goals-modellene virker heller ikke å alltid ha et godt svar på hvorfor City var så sårbare på overganger imot.

Det er heller ikke åpenbart at City har løst problemene de har på banen: Rodri har enda ikke overbevist som en langsiktig arvtaker til Fernandinho på midten, Nathan Ake kan bli et nyttig tilskudd i forsvaret, men er neppe den verdensklassestopperen fansen håpte på, og selv om han var skadet hele sesongen så er det et tap for klubben at man ikke klarte å overtale Leroy Sane til å bli værende.

Hvorfor ender jeg da likevel opp med å sette Manchester City på førsteplass her? Det har litt å gjøre med at jeg har tro på at Pep Guardiola vil finne løsninger på problemene. Viktige Aymeric Laporte vil ikke være langtidsskadet denne sesongen, mens overgangsvinduet er fortsatt åpent og City jobber hardt med å få på plass enda en ny stopper. De har yngre spillere som nye Ferran Torres og Phil Foden som er klar til å bidra og kan gi laget nye karakteristikker.

Jeg tror det kan være en fordel for City at mye av sesongen, kanskje hele sesongen, vil bli spilt for tomme tribuner. I sine beste stunder er de et mindre «emosjonelt» lag enn Liverpool, og de ser ut til å trives med kamper som blir kliniske fotballøvelser, nærmere trening enn buldrende og boblende bataljer. Og mest av alt tror jeg det mentale er en faktor her. Mens Liverpool har et lag som akkurat har nådd toppen sammen, som akkurat har nådd målet de jobbet mot i lang tid, så får vi formodentlig denne sesongen et iltert City-lag med såret stolthet og mye å bevise.



2. Liverpool

Var Premier Leagues klart beste lag forrige sesong, og er jo for så vidt ikke svekket inn mot denne. Har de to siste sesongene levert den nest høyeste og den fjerde høyeste poengsummen et lag har tatt i Premier League noen sinne og det er ingen åpenbare alarmbjeller som ringer rundt Liverpool som tyder på at det plutselig skal være veldig mye dårligere i år.

Hvorfor har jeg da likevel plassert dem under et Man City-lag med flere usikkerhetsmomenter på laget på denne tabellen? Vel, det er en litt mer ullen og diffus følelse enn de mer logiske resonnementene jeg normalt sett legger til grunn for analyser her på bloggen, men jeg mistenker at dette er et Liverpool-lag som har tatt ut fryktelig mye de siste to sesongene og som vil få det vanskeligere med å prestere helt på samme nivå igjen nå.

Liverpools spill har utviklet seg de siste årene og det er feil å si at det bare er gegenpressing og heavy metal-fotball de holder på med, men energien og intensiteten i spillet deres er fortsatt et av deres største våpen og jeg mener det er fare for at de kan miste noen små prosenter der nå som de endelig har oppnådd klubbens store mål i å vinne serien.

Fotballen går i sykluser, og det er viktig å endre på ting selv om man lykkes. Det vet Jürgen Klopp godt selv, og det er lett å forstå hvorfor han ville ha inn Timo Werner til å utfordre angrepsrekken eller Thiago for å få inn en helt ny type spiller på midtbanen. Han fikk ikke Werner og har i skrivende stund enda ikke fått Thiago, og selv om dette er et lag med gjennomprofesjonelle spillere, så er det bare menneskelig natur at de vil være noen prosent mettere når enn de var for et år siden.

Dette er et lag som ikke har noe som helst å bevise, og det i seg selv kan være negativt. Jeg tror også Liverpool er et av lagene som vil tape på at store deler av sesongen mest sannsynlig vil bli spilt for tomme tribuner.

Det er i mitt hode fryktelig lite som skiller Liverpool og City, jeg tror ikke Liverpool vil kollapse på noe som helst vis, men jeg heller altså mot at jeg tror City trekker det lengste strået.


Pep Guardiola og Manchester City er nok revansjelystne etter andreplassen sist sesong. (Bilde: TT)

3. Chelsea

Mens mange lag har måttet ta det rolig på overgangsmarkedet i sommer har Chelsea gått den andre veien og brukt voldsomme pengesummer. Resultatet er en enormt spennende tropp det nå stilles langt høyere forventninger til enn hva som var tilfellet i fjor.

Det er synd at flere av Chelsea-ungguttene som fikk mye spilletid i fjor nå etter alt å dømme blir skvist ut til fordel for dyre nye investeringer, når Chelsea har muligheten til å hente spillere som Kai Havertz og Timo Werner så er det ikke rart at de velger å slå til. I en mer «normal» overgangssommer ender sannsynligvis Werner i Liverpool og Havertz i Real Madrid eller noe slik, men det har ikke vært en normal sommer. Med Roman Abramovich sine dype lommer i bakhånd har Chelsea benyttet seg av en klassisk økonomisk strategi: De har investert mens resten av markedet er usikkert.

Hvordan alle Frank Lampards nye leketøy vil passe sammen vet vi ikke helt enda, men det er lenge siden en klubb hentet en like spennende angrepstrio som Werner, Havertz og Hakim Ziyech i samme overgangsvindu. Med en ny venstreback i Ben Chilwell, en rutinert midtstopper i Thiago Silva og potensielt en ny keeper er håpet at Chelsea også vil bli bedre bakover – der man i fjor slapp inn flere mål i serien enn i noen sesong siden 1997.

Rent bortsett fra samspillet mellom alle de nye angriperne er det også bakover uromomentet ligger for Chelsea. De slapp inn flest mål etter kontringer imot av alle lag i Premier League i fjor, og de slapp inn uforholdsmessig mange mål fra dødball. Rent statistisk sett hadde Kepa Arrizabalaga en av de dårligste sesongene noen keeper har hatt i Premier Leagues historie, og selv om forsvaret foran han tidvis ga han vanskelige arbeidsvilkår så må det være lov å forvente bedring der – enten i form av en ny keeper eller av at Kepa selv må klare å ta seg sammen på et eller annet vis.

Lampard selv, tross enorm popularitet blant store deler av media og Chelsea-supportere, må sies å være et usikkerhetsmoment. Hans sesong som Derby-sjef var ikke spesielt mye mer enn ok, mens Chelsea klarte Champions League-plass med en forholdsvis lav poengsum – mye takket være at Tottenham og Arsenal gjorde veldig svake sesonger og at Leicester falt totalt sammen etter nyttår. Lampard har fortsett en del å bevise som manager. Denne sesongen har han bedre verktøy, men også høyere forventninger. Personlig har jeg såpass stor tro på Chelseas nysigneringer at jeg har de hakket foran Manchester United på tabellen, men som med Liverpool og City er det ikke stor margin mellom de to i mitt hode.


4. Manchester United

På de 14 kampene Manchester United spilte i Premier League etter at Bruno Fernandes kom inn i laget tok det i snitt 2.28 poeng per kamp, som over en hel sesong ville gitt 86 poeng. Historisk har det i noen sesonger vært nok til å vinne serien, andre ikke, men det er uansett en poengfangst som vil gjøre deg til en faktor i gullkampen. Vil det fortsette? Vel, United hadde en del «flyt», som vel er et ord vi bruker når vi mener en blanding av flaks, dyktighet og selvtillit.

Oppskriften til United er brilliant i sin enkelhet: Et relativt solid forsvar, raske og målfarlige spillere på topp i Rashford, Martial og Greenwood, mens man har to hovmestere i Fernandes og etterhvert også Pogba å midten som kan fore disse med stikkpasninger. Det er en oppskrift som bør fortsette å sikre United mye poeng, også neste sesong.

Det offensive spillet virker fortsatt å handle mer om individuelle spillere som vipper kamper i deres favør, snarere enn et tydelig spillemønster. I mitt hode gjør dette de mer sårbare for dupper i individuelle formkurver. For de fleste lag er det slik at dersom playmakeren har en dårlig dag så skaper man mindre sjanser, men for eksempel Manchester City tok likevel 98 poeng i en sesong der Kevin De Bruyne mistet nesten tre fjerdedeler av kampene. Kan man ta ut Bruno Fernandes av United og fortsatt få så bra resultater som etter februar? Ikke like sannsynlig.

De underliggende tallene indikerer også at United var meget «effektive» i vår, for å si det på den måten, og at de fikk veldig godt betalt for de sjansene de skapte. Det ville vært overraskende om de fikk 14 straffer i år igjen også. På den positive siden er United-forsvaret bedre enn sitt rykte: Det klages konstant på den ene og den andre United-forsvareren i sosiale medier, men realiteten er at kun Liverpool og City slapp inn færre mål i fjor – og de slapp bare inn henholdsvis tre og ett mål færre enn United. Og det inkluderer et par stygge tabber fra David De Gea. Min konklusjon blir at United-angrepet ikke er like godt som sitt rykte, mens United-forsvaret faktisk er en del bedre.

Jeg tror da egentlig ikke at United er gode nok til å kjempe om seriegull helt enda, men de bør være såpass mye bedre enn Tottenham og Arsenal at Champions League-plassen ikke bør være truet. Jeg ender med å sette de under Chelsea på tabelltipset her, men det er tett mellom de to og dersom United lykkes i å hente Jadon Sancho før vinduet stenger vil jeg muligens vippet dem opp på tredje.



5. Tottenham

Som alltid med Jose Mourinho er det sterke meninger og sterke følelser på alle sider av diskusjonen, men selv for skeptikere er det vanskelig å komme unna et par konklusjoner: I likhet med Arsenals Mikel Arteta så tok han over et lag i fritt fall der veldig mye virket å være galt på en gang. Mourinho måtte håndtere en rekke ubeleilige skader på nøkkelspillere. Og på «Mourinho-tabellen», kampene som har blitt spilt i Premier League etter at Mourinho tok over i november i fjor, så ligger Tottenham på 4. plass.

Det er lett å fokusere på kampen der Tottenham forsvarte seg til 0-0 borte mot håpløse Bournemouth. Eller perioden februar/mars der Spurs gikk seks kamper uten å vinne og det portugisiske krigsskipet virket mer opptatt av å fraskrive seg ethvert ansvar enn av å fikse problemene på banen. Men det er også en del av historien at Spurs gradvis har blitt vanskeligere å spille mot under Mourinho, og at de avsluttet sterkt med fire seiere og to uavgjort på sine seks siste.

Sommerkjøpene av Pierre-Emile Højbjerg og Matt Doherty er kanskje litt gråe og kjedelige, men de gir robuste spillere med Premier League-rutine i to posisjoner der de har vært mye kaos og galskap for Spurs de siste par årene. Om Spurs har det samme laget som i fjor, men man bytter ut Serge Aurier med Doherty og Moussa Sissoko med Højbjerg, da bør det fort bli et par ekstra seiere gjennom sesongen.

Det skal kanskje ikke utelukkes helt at Mourinho har utviklet seg og at en blendende offensiv samhandling gradvis vil komme til syne i Tottenham-laget hans. Men det føles ikke veldig sannsynlig. Spørsmålet er så om hans defensive, reaksjonære fotball vil være nok til å klare ta en Champions League-plass fra mer ekspansive og rikere rivaler.

Spørsmålet er også om Mourinho klarer å gå gjennom perioder med motgang uten å begynne å sette fyr på ting rundt seg – noe som så ut til å være i ferd med å skje akkurat da det ble pandemistopp i fotballen. Uansett så blir det spennende å se den nå 57 år gamle trofegrossisten som sjef for et lag som faktisk har litt vanskelige forutsetninger. Håpet for Tottenham er at det får ut det beste i han. Faren er at det også kan få ut det verste.


Les også: Lars Sivertsens Premier League sesongspill

6. Arsenal

Mye surr og negativitet rundt Arsenal forrige sesong, med en 8. plass i Premier League og en del mystiske manøvre fra ledelsen. Samtidig så ser ansettelsen av Mikel Arteta så langt ut som et veldig bra avgjørelse, og sesongen ble avsluttet på flott vis med triumf i FA-cupen. Etter at Arteta tok over har Arsenal sett bedre organiserte ut, og han fant til slutt en formasjon som virket å passe den litt ubalanserte stallen godt. Måten han har behandlet Mesut Özil og Matteo Guendouzi på viser også at han ikke er redd for å ta tydelige standpunkt mot spillere som ikke møter visse standarder.

Når man ser bort fra alt bråket rundt Arsenal denne sesongen, så er dette egentlig ganske mye å like ved denne spillerstallen, med sin blanding av rutine (Aubameyang, Luiz, Willian) og ungdommelig pågangsmot (Saka, Saliba, osv.).

Men går man gjennom lagdelene står man igjen med litt for mange spørsmålstegn for min smak: Midtforsvaret fremstår fortsatt som veldig lite pålitelig, selv om Saliba og Gabriel begge kommer med gode skussmål fra Ligue 1 og kan bli gode løsninger på sikt.

Sentralt på midten er det fortsatt mye usikkerhet, og der virker det som om Arsenal kommer til å handle før vinduet stenger. Man har to veldig gode spisser, to av de beste i Premier League, men det har altså ikke alltid vært enkelt å finne en måte man få det beste ut av begge samtidig.

Med Willian, Pepe og unge lovende Saka på kant har man noen finfine alternativer der, men helt sensasjonelt bra er det jo heller ikke.

Etter å ha tatt over et lag i fritt fall der mye virket å være galt på en gang har Mikel Arteta gjort en såpass overbevisende jobb at Arsenal-supportere har god grunn til forsiktig optimisme, og Arsenal forventes å være med i kampen om Champions League-plass denne sesongen.

Men til syvende og sist så er det fortsatt litt mange spørsmålstegn rundt denne stallen, og selv om han gir et veldig godt inntrykk utad så har strengt tatt ikke resultatene under Arteta vært så fryktelig mye bedre enn før. Dersom Arsenal gir Arteta tid og gjør noen smarte investeringer fremover så bør man fort ta store steg i riktig retning, men nå like før avspark så føler jeg at det er et stykke igjen enda.



7-10: Utfordrere

7. Everton

Det var blitt blandet drops fra Everton etter at Carlo Ancelotti tok over forrige sesong, noe som nok reflekterer at dette er en helt ok stall – men ikke noe særlig mer heller. Etter en finfin periode rundt nyttår vant Everton kun tre av sine 12 siste kamper i serien, og der var tider det Ancelottis øyenbryn virket å jobbe hardere enn enkelte av Everton-spillere.

Everton har imidlertid gått hen og kjøpt seg en helt ny midtbane i sommer, med Allan inn fra Napoli og Abdoulaye Doucouré inn fra Watford. Dette er løpssterke spillere som både kan vinne dueller og slå litt pasninger, og bør begge passe umåtelig bedre inn i 4-4-2-systemet til Ancelotti enn hva spillere som Tom Davies og Andre Gomes gjorde. Det villfarne megatalentet James Rodriguez har kommet inn fra Real Madrid, og i en alder av 29 er han kanskje risikabelt kjøp. Men han kostet ingen overgangssum og skal ha gått med på et betydelig lønnskutt for å gå til Everton, så vi må jo bare si at det er et spennende langskudd som er verdt å ta fra Evertons side.

Med en ny sentral midtbane på plass tror jeg forsvarsrekken til Everton vil få bedre arbeidsvilkår og vil vise seg fra en bedre side. Med mer ordnede former bak seg og en ny skaperkraft i Rodriguez forventer jeg også mer mål fra spissene Richarlison og Dominic Calvert-Lewin. Om det er nok til å kjempe om Champions League-plass er jeg veldig skeptisk til, men dette bør være et mye bedre Everton-lag enn hva vi så i fjor og de bør ligge og snuse bak topp 6-lagene.


8. Wolverhampton

At Wolves faktisk var med i kampen om Champions League-plass helt frem til slutten av forrige sesong var en prestasjon i seg selv. Fordi det er tøff konkurranse, ja, men fordi Wolves også fikk en voldsomt vanskelig start på sesongen: De vant ingen av sine seks første kamper og kun to av sine første 11. Å starte sesongen med kvalikrunder i europaligaen var en tøff utfordring for et lag som har lite bredde i stallen og lite denne typen europeisk omflakking. At Wolves ikke må spille i Europa neste sesong bør gi de en betydelig fordel, og jeg tror Nuno Espirito Santos velsmurte maskin bør ha gode forutsetninger til å slå oppover og forsøke å snike seg inn i topp 6. De har mistet høyre vingback Matt Doherty og venstre vingback Jonny Otto er langtidsskadet, men de har også sikret seg to spennende portugisiske unggutter i Fabio Silva og Vitor «Vitinha» Fereira, begge fra Porto. Den lovende unge høyrebacken Tomas Esteves skal også være nær en overgang til Wolves, igjen fra Porto. Disse unge spillerne vil helt sikkert bli gode, og vil helt sikkert bli solgt videre med stor profitt og stormende jubel fra alle de involverte aktørene, men på kort sikt så føler jeg det er innafor å markere Wolves bittelitt ned for usikkerheten på vingback-plasssene. Jeg ender til slutt med å sette de på 8. plass, like bak Everton.


9. Southampton

Southampton hadde det vi best kan beskrive som en nokså bipolar sesong: En begredelig høst, men så en forrykende vår. Faktisk, dersom vi lager en tabell for Premier League fra 20. desember 2019 og frem til sesongslutt så havner Southampton helt oppe på 4. plass.

Klubben fikk godt betalt for at de ikke sparket trener Ralph Hasenhuttl når det virkelig stormet i høst, og selv om dyktige Pierre-Emile Højbjerg har byttet ut sørkysten med Nord-London så bør vi igjen se et Southampton-lag som spiller artig og energisk fotball, og som til slutt havner et sted midt på tabellen. I hvert fall dersom stjernespissen Danny Ings holder seg frisk. Ings har vært mye uheldig med skader i karrieren og scoret hele 43% av Southamptons mål forrige sesong.


wolverhampton-betsson
Wolves kan tenkes å slå seg oppover og være med i kampen om en Champions League-plass. (Bilde: TT)

10. Leicester City

Brendan Rodgers sitt Leicester City-lag startet sesongen fabelaktig bra forrige sesong og så en liten periode ut som om de faktisk kunne kjempe om seriegull. Men kollapsen på nyåret var voldsom: Kun Aston Villa, Bournemouth og Norwich tok færre poeng enn Leicester City i Premier League etter den 10. januar i år.

Det kan ha litt med skader å gjøre, det kan ha litt å gjøre med at Leicester av en eller annen grunn håndterte koronasituasjonen dårligere enn andre klubber. Det er uansett urovekkende tall å ha i bakhodet inn mot neste sesong. Litt urovekkende for Leicester bør det også være at de er fryktelig avhengige av Jamie Vardy, som nå har blitt 33 år gammel. Det er mye gjennom Jamie Vardys karriere som har virket å trosse enhver logikk, men på et eller annet tidspunkt vil kroppen hans også påvirkes av tidens tann – og listen over 33 år gamle bakromsspisser som herjer på det aller høyeste nivået av klubbfotballen i verden, vel, den listen er veldig kort.

Selv om det fortsatt er mye kvalitet i dette laget så er det vanskelig å ha alt for mye tro på at de skal være med å kjempe om Champions League-plass igjen. At de i tillegg må spille gruppespill i Europaligaen i det som blir et enormt tett kampprogram nå i høst er ingen fordel. Etter en stor opptur i fjor er jeg nå mer skeptisk til Leicester City denne gangen, og jeg ender opp med å sette de helt nede på 10. plass.


11-15: Ingenmannsland

11. West Ham

«David Moyes-effekten» uteble lenge for West Ham, men helt til slutt fant den utskjelte skotten ut av ting og West Ham berget plassen med noen fine prestasjoner etter koronapausen. Det er vanskelig å bli altfor entusiastisk for prosjekt Moyes, men når alt kommer til alt så er det å ta et lag med helt brukbare spillere og gjøre de til et sånn passe solid Premier League-lag noe han har en del erfaring med. West Ham kommer neppe til å rykke ned Moyes i sjefsstolen, og de vil nok ta noen fine skalper her og der. Etter noen turbulente år i Øst-London er kanskje det mer enn godt nok?


12. Burnley

All den tid Sean Dyche faktisk blir værende, så får vi en ny sesong der Burnley er Burnley. Veldig mye mer er det ikke å si om det.


13. Leeds

Helt klin umulig å spå Leeds denne sesongen, sånn egentlig. Har spilt fabelaktig fotball under Marcelo Bielsas ledelse og rykket fortjent opp i fjor, men det er vanskelig å forutse hvordan Bielsa-kjøret med disse spillerne vil fungere i Premier League. Det er lett å glemme at mange av spillerne på dette laget ikke var mer enn helt ok Championship-spillere før Bielsa tok over, og at bare i å spille slik de har gjort og rykke opp slik de har gjort å ha mange av de allerede prestert mye mer enn hva mange hadde trodd de var i stand til. Leeds har minimalt med erfaring fra dette nivået i stallen.

Samtidig så viste jo Sheffield United i fjor at bare det at spillere ikke har spilt på toppnivå før betyr ikke nødvendigvis at de ikke er i stand til å gjøre det. Det ville ikke vært første gang Bielsa ledet et lag til mer enn hva man trodde spillerne var kapable til. Det er så mange rare variabler her at det er det klart vanskeligste laget å spå, så jeg har skrevet en hel blogg om temaet. Jeg ender opp med å sette dem på 13. plass, men alt mellom 17-18. plass og 7-8. plass føles som at kan skje. Vi får bare glede oss, kjedelig blir det neppe.


14. Sheffield United

Den vanskelige andresesongen for Chris Wilder og Sheffield United. Ingen kommer til å undervurdere dem nå, ingen vil bli overrasket over måten de spiller på. Ni av Sheffield Uniteds 14 seiere forrige sesong var ettmålsseiere (kun Everton hadde en større andel av ettmålsseiere, 10 av 13), og for et lag som scorer relativt få mål og skaper relativt får sjanser er det litt urovekkende. Samtidig skal lånekeeperen Dean Henderson erstattes av Bournemouths Aaron Ramsdale, noe som ikke føles som en oppgradering. Ingen lag produserte færre avslutninger per kamp i fjor enn Sheffield United, så spørsmålet er hvor lenge man kan holde på sånn før resultater begynner å vippe i den andre retningen.
Når alt det er sagt: Alle som avskrev og undervurderte dette laget og denne treneren sett veldig dumme ut i over et år nå. Man mistenker at Sheffield United vil fortsette å være et fryktelig ekkelt lag å spille mot, og et lag som vil fortsette å grabbe til seg godt med poeng.


15. Brighton

Graham Potter lykkes i å begynne arbeidet med å legge om spillestilen til Brighton forrige sesong, uten å samtidig rykke ned. Å lære et lag som var vant til å spille mer direkte fotball under Chris Hughton å spille seg ut bakfra virket alltid som et skummelt eksperiment, men de berget plassen ganske greit. En fin prestasjon, og oppløftende for de av oss som liker den tidligere Östersund-sjefen og det han står for.

Før denne sesongen har de fått tilbake Ben White fra lån hos Leeds og de har hentet Joel Veltman fra Ajax, så der har de allerede to nye stoppere som har vist at de trives med en mer ballbesittende stil. Brighton har en del spillere som har vist fine tendenser uten å helt slå til 100% i Premier League enda (Bissouma, Trossard, Maupay), og dersom de kan holde rutinerte Adam Lallana skadefri så kan de ha et finfint lag her. Det er en del som føles litt usikkert her, laget har for eksempel litt få åpenbare målscorere. Men ved å holde plassen i fjor sørget Potter for at de nå har noe å bygge videre for, og jeg tror og håper Brighton kan havne på en trygg plass igjen denne sesongen.


sheffield-united-betsson
Ingen kommer til å undervurdere Sheffield United og Sander Berge denne sesongen. (Bilde: TT)

16-20: I trøbbel

16. Newcastle

Det har handlet mer om det utenomsportslige enn om det sportslige i en god stund nå for Newcastle, men på banen var de solid plantet i kategorien «aldri i fare for å rykke ned, aldri i fare for å utrette noe særlig annet heller». Det er vel akkurat der Mike Asheley liker å ha de, men så må det også da nevnes at det faktisk ble brukt litt penger forrige sesong. Joelinton leverte langt mindre enn prislappen skulle tilsi, mens Allan Saint-Maximin vel leverte en del mer.

Litt urovekkende for Newcastle, kanskje at bare Watford, Crystal Palace og Norwich scoret færre mål enn dem forrige sesong, og selv om få lag har spilt festfotball under Steve Bruce så må det være lov å forvente litt mer offensivt neste sesong.

De har hentet litt ymse i sommer: Jeff Hendrick, Jamal Lewis, Ryen Fraser og Callum Wilson har kommet inn. Lewis må sies å være et lite kupp, i all den tid selveste Liverpool var interesserte i den unge sidebacken før han endte opp i Newcastle. Mange har stor tro på Wilson, men man må jo si at det ikke er uten risiko å hente en 28 år gammel spiss som har hatt to korsbåndskader og som har scoret 3 mål på sine siste 29 kamper i Premier League.

Vi så litt mer lovende takter fra Newcastle på nyåret da de la om til 4-2-3-1, og jeg tror jo ikke at Steve Bruce skal prestere å rykke ned. Men dette er likevel et av lagene som skapte absolutt minst foran mål forrige sesong, og jeg er ikke like overbevist av sensommerkjøpene deres som mange andre er. Jeg tipper det blir en ny sesong med kamp mot nedrykk for Newcastle.


17. Crystal Palace

Kun Norwich scoret færre mål enn Crystal Palace forrige sesong, og kun Sheffield United produserte færre avslutninger per kamp. Stallen begynner å bli gammel, og Wilfried Zaha vil vekk (nok en gang).

Avslutningen på forrige sesong var begredelig, men syv tap og en uavgjort på de åtte siste. Roy Hodgson kommer helt sikkert til å holde de i divisjonen på en eller annen måte, slik han alltid gjør, men det er vanskelig å se på dette Palace-laget og tenke at her går vi mot en spennende og ellevill sesong.

Entertaineren Eberechi Eze har kommet inn fra QPR og bør gi Wilfried Zaha sårt ettertrengt hjelp offensivt, mens Michy Batshuayi har kommet inn på lån fra Chelsea og bør være en slags oppgradering på Jordan Ayew. Kanskje er disse to forsterkningene nok til at Palace kan skape mer fremover på banen og gjøre dette tipset til skamme, men personlig heller jeg mot at det blir nedrykkskamp og at Palace ikke kommer til å holde seg med alt for stor margin.


18. Aston Villa

Fremstod lenge som en offensivt, velmenende, men rotete lag som gjorde en del bra ting, men var alt for lette å spille mot. Ingen lag i Premier League fikk flere avslutninger imot seg per kamp forrige sesong enn Aston Villa, og før koronapausen hadde høyest «expected goals» imot i hele divisjonen. Tok seg kraftig sammen etter koronapausen og berget plassen så vidt ved å ta åtte poeng på sine fire siste kamper.

Jeg kommer ikke unna følelsen av at det Aston Villa gjorde før koronapausen var mer representativt for dette laget og deres trener enn det de presterte på tampen da de hadde kniven på strupen. Overlevde mer fordi det var tre lag som var dårligere enn dem enn fordi de selv var gode nok, og jeg synes feltet ser litt sterkere ut denne sesongen. Det er et stort pluss at de får beholde Jack Grealish, og Ollie Watkins bør score flere mål enn Wesley og Samatta

Spørsmålet er, igjen, om det vi så etter koronapausen var en reell forbedring defensivt eller om det var et lag som gjorde ting litt annerledes fordi de hadde kniven på strupen. Jeg heller altså mot sistnevnte, jeg frykter at Villa blir litt for «lette» å spille mot igjen denne sesongen og at det denne sesongen ikke vil være tre svakere lag i divisjonen.



19. Fulham

Støttepasningsentusiastene fra Vest-London rykket opp via playoff, og deres unge manager Scott Parker skal ha heder og ære for å ha ledet dem til en lykkelig slutt. Vil vegre seg for å hente for mange spillere denne sommeren etter hva som skjedde forrige gang de rykket opp, men samtidig er dette en stall som består av litt for mange spillere som tidligere har sett ut som om de ikke helt tar Premier League-nivået.

I skrivende stund ser Fulham ut som et lag med et forsvar litt for mange Premier League-lag bør kunne score mål mot, med en midtbane litt for mange Premier League-lag bør kunne trives mot og med et angrep litt for mange Premier League-forsvar bør kunne ha god kontroll på. Da blir det fort nedrykk.


20. West Bromwich

I likhet med Fulham har WBA i skrivende stund litt for mange spillere i stallen som ikke har imponert i Premier League tidligere til at det føles nærliggende å være altfor optimistisk på deres vegne. Brasilianske Matheus Pereira leverte imponerende 8 mål og 16 målgivende i Championship i fjor og kan bli en attraksjon, men er vanskelig å se for seg et lag bygget på spillere som Jake Livermore, Kyle Bartley, Matt Phillips og Hal Robson-Kanu skal slå altfor hardt fra seg i Premier League. Spesielt på spissplass, men nevnte

Mange spillere må prestere langt over evne og manager Slaven Bilic må trekke en del kaniner opp av hatten for at dette skal gå bra.

Følg Betsson i sosiale medier!