Frelseren fra Yorkshire

Bilde: TT

Av Lars Sivertsen, Betssons ekspert på engelsk fotball

Sheffield United har overrasket alle så langt denne sesongen, og det kan ikke være mange managere i det engelske ligasystemet som har utrettet mer det siste tiåret enn deres manager Chris Wilder.

Dersom man skulle utarbeide en topp 10-liste over ting vi virkelig ikke så komme denne sesongen, vil jeg våge å påstå at «Sheffield United på 7. plass i midten av desember, med like mange poeng som Manchester United og ett poeng bak Spurs» ville stått passe høyt oppe på denne listen. For tre år og et par dager siden vant Sheffield United 2-1 mot Coventry på Ricoh Arena i League One.

League One-gjengen

Det har vært en bemerkelsesverdig opptur, og noe av det mest bemerkelsesverdige ved den er at flere av spillerne som spilte for «The Blades» i League One fortsatt er med nå. Jack O’Connell, Chris Basham og John Fleck startet alle både mot Coventry for tre år siden og da Sheffield United slo Aston Villa 2-0 denne helgen. I tillegg til disse tre er Kieron Freeman, Leon Clarke og ikke minst den evigunge målsniken Billy Sharp fortsatt i Sheffield United-spillere etter å ha vært med på ferden helt fra League One.

I opprykkssesongen hadde Sheffield United et lønnsbudsjett på totalt 20 millioner pund. Sammenligner vi med opprykkskollegene Norwich og Aston Villa så ser vi at Norwich brukte dobbelt så mye penger på lønninger, mens Aston Villa brukte tre ganger så mye. Kieran Maguire, foreleser ved University of Liverpool og ekspert på fotballfinans, påpekte på Twitter tidligere i år at Sheffield Uniteds lønnsutgifter i Championship for alle spillere, trenere og andre ansatte i klubben til sammen utgjorde 2 millioner pund mindre enn hva Juventus betaler Aaron Ramsey.

Ifølge Deloitte betydde opprykket at Sheffield United ville tjene minimum 170 millioner pund ekstra over de neste tre årene, og minimum 300 millioner pund ekstra dersom de ikke rykker ned i sin første sesong i det gode selskap. Uansett hva Sheffield United betaler manager Chris Wilder, så tror jeg vi alle kan være enige om at det er altfor lite. 

Wilders ville ferd gjennom ligasystemet

Det kan egentlig ikke være mange managere i det britiske ligasystemet som har utrettet mer de siste årene enn Chris Wilder. Dobbelopprykket med Sheffield United og den forrykende starten på livet i Premier League er imponerende nok i seg selv, men det handler om mye mer. I 2010 ledet han Oxford United til opprykk fra Conference National til League Two. I 2014 tok han over Northampton Town som kjempet mot nedrykk fra League Two, reddet plassen, tok til en trygg plass midt på tabellen sesongen etter og opprykk til League One sesongen etter det. Sommeren etter at han ledet Northampton til opprykk fikk han tilbud om å ta over Sheffield United.

Wilder er født i Sheffield, har vært Sheffield United-supporter siden barndommen, har vært ballgutt på Sheffield United-kamper og fikk over 100 kamper for Sheffield United som spiller. Å så bli manager for Sheffield United er nødt til å ha betydd litt ekstra for Wilder. Etter en rufsete start på sesongen, der laget røk på tre tap og et uavgjort på sine første fire kamper, fikk Wilder virkelig skikk på laget og tapte bare en av de neste 21. Sheffield United hadde rotet rundt i League One helt siden nedrykket fra Championship i 2011, men Wilder sikret opprykk og vant divisjonen på første forsøk. Han stabiliserte så laget i Championship med en 10. plass i lagets første sesong der, imponerende nok med tanke på det relativt begrensede budsjettet han jobbet med, før det altså ble et sensasjonelt opprykk året etter. 

Kieron Freeman er en av Sheffield United-spillerne som har vært med på ferden opp fra League One. (Bilde: TT)

«Som Cardiff »?!!

Kanskje er det fordi han både ser ut han er fra Yorkshire, snakker som om han er fra Yorkshire, og er fra Yorkshire at Chris Wilder har en tendens til å få enten for lite skryt eller skryt for «feil» ting. Allerede i sesongoppkjøringen nå i sommer var det klart at Sheffield United måtte belage seg på å måtte leve med en del upresis stigmatisering fra ekspertkorpset. Før sesongen sa Danny Mills på Sky Sports at Sheffield United kom til å bli «som Cardiff», som trent av Neil Warnock hadde minst ballinnehav, slo færrest kortpasninger, slo flest langpasninger som ikke fant en medspiller og som vant nest flest hodedueller i Premier League forrige sesong. 

Når uglamorøse Sheffield United med uglamorøse spillere, ledet av uglamorøse Chris Wilder rykker opp så er det kanskje litt naturlig å forvente gampefotball. Kanskje litt naturlig, men også urettferdig. I antall langpasninger per kamp lå Sheffield United midt på tabellen i Championship, og selv om de kanskje ikke spilte samba-fotball så fortjente de absolutt ikke noe gampestempel.

Sam Allardyce har alltid insistert på at han hadde fått mer heder og ære i England dersom han var utlending og het «Sam Allardici». Med tanke på at Allardyce på et tidspunkt var verdens best betalte landslagstrener, og at han som Everton-sjef hadde bedre lønn enn både daværende Juventus-sjef Massimilaino Allegri og Atletico Madrids Diego Simeone, så burde Allardyce kanskje bruke mindre energi på å klage og mer på å være takknemlig for at det engelske fotballmiljøet prissetter hans tjenester så høyt som de gjør. I skrivende stund er 9 av 18 permanente Premier League-managere engelske, og med tanke på at disse klubbene har økonomi og prestisje til å tiltrekke seg dyktige fagfolk fra hele verden er det vanskelig å argumentere for at England er spesielt underrepresentert på dette feltet.

Men der jeg høst motvillig er nødt til å erkjenne at Allardyce og mange av hans lettere paranoide, smånasjonalistiske meningsfeller har et poeng, er at vi har en tendens til å snakke om engelske managere på en litt annen måte. Dersom Chris Wilder hadde vært en ung portugiser som så bra ut i dress og het Cristiano Feroz tror jeg veldig mange hadde omtalt og analysert han på en veldig annen måte. 

Undervurdert taktiker

I opprykkssesongen spilte Sheffield United i en slags 3-5-2-formasjon, med fokus på å skape overtallssituasjoner på kantene. For å oppnå dette var og er fortsatt formasjonen mye mer flytende enn hva vi er vant til å se i England. Mange har etterhvert begynt å fokusere mye på at Wilder gir høyre og venstre midtstopper i trebackslinjen mye frihet til å gå opp i banen, for «overlappende midtstoppere» er jo ikke et konsept vi har sett så ofte før. Men midtstopperne er bare en del av regnestykket. Du ser ofte andre spillere på Wilders Sheffield-lag dukke opp i posisjoner der man ikke forventer å se de, noe som kan skape mye kaos og usikkerhet hos motstandere.

Wilder har fått mye fortjent skryt denne sesongen, men når hans Sheffield-lag lovprises havner fokuset ofte på at de jobber hardt og tar for seg i duellspillet. Dette er riktig, de gjør disse tingene og disse kvalitetene er en stor del av grunnen til at laget har lykkes så godt så langt – men samtidig bør det være minst like iøynefallende at du her har et lag fullt av spillere som er så å si uten tidligere erfaring fra dette nivået, trent av en manager som ikke har jobbet på dette nivået før, som lykkes ved å gjøre ting rent taktisk som vi meg bekjent ikke har sett på helt samme måte på dette nivået før. 

I mitt hode er akkurat dette minst like fascinerende som at John Lundstram løper mye og at Jack O’Connell vinner mange hodedueller. Det er mange lag i det engelske ligasystemet der spillerne løper mye og vinner mange dueller, men det er ingen som spiller som Sheffield United. Og igjen, dersom manageren var en litt mer sofistikert og urban utlending og ikke en 52-åring som ser ut og snakker som en robust arbeidskar fra Sheffield, så tror jeg han hadde blitt omtalt på en veldig annen måte. 

Lokal-lokalpatriotisme. Klar melding fra Sheffield United-supporterne under feiringen av opprykket til Premier League i våres. (Bilde: TT)

Grundig og strukturert

«Vi jobber mye med strukturen», sa nevnte Lundstram til The Guardian tidligere i høst. «Mange øvelser som fokuserer på å få ballen ut på kant, på overlapping, på å skape overtall og sette opp riktige trekanter. Vi jobber mye med bevegelsene til spissene og på å få midtbanespillere inn i boksen». Men også lenge før Wilder var sjef for et lag i en av verdens mest populære ligaer, mens han fortsatt jobbet på nivå fire i den engelske fotballpyramiden, gjorde Wilder seg allerede bemerket for hvor grundig og hardtarbeidende han var.

«Nivået på planleggingen hans var utrolig», sa James Constable, som spilte spiss for Oxford United da Wilder var manager der, til The Telegraph i januar. «Vi fikk syv eller åtte sider lange hefter før hver kamp om hvordan motstanderen kom til å spille. På det nivået var det helt utrolig. Det gjorde en enorm forskjell». 

Daværende styreformann for Oxford forklarte det nokså enkelt: «Som styreformann for en klubb i de lavere divisjonene så vet du at det er en av to samtaler som du før eller siden blir nødt til å ha med manageren din. Enten så har ting gått galt, og du er nødt til å sparke han, eller den andre der ting har gått bra og en annen klubb kommer inn og henter han. Med Chris visste jeg alltid at det ville komme til å bli den siste». 

Større og bedre ting?

Nå er Chris Wilder igjen i en situasjon der han har imponert tilstrekkelig i sin nåværende klubb at større, rikere klubber har begynt å melde sin interesse. Everton skal har signalisert sin interesse før de vendte seg til Carlo Ancelotti, og kanskje er det få ting som kan oppsummere de siste par årene av Chris Wilders trenerkarriere at han blir koblet til samme jobb som en mann som Ancelotti. 

West Ham skal også etter sigende se Wilder som et alternativ dersom de ender opp med å kvitte seg med Manuel Pellegrini. Spørsmålet er hva Wilder selv velger å gjøre dersom en slik situasjon dukker opp. Andre klubber kan tilby mer penger, mer prestisje og muligheten til å jobbe med langt dyrere spillere. Men samtidig vil ingen være mer bevisst enn Wilder på at ikke alle får oppleve å lede barndomsklubben sin til to opprykk og en drømmetilværelse i verdens mest populære liga.

Det finnes nok en grense for hvor lenge fremgangen kan vare, og det er nok ikke mange som forventer å se Sheffield United så høyt som 7. plass når sesongen avsluttes i vår. Eierskapssituasjonen til Sheffield United er også litt ugrei, klubben del-eies av forretningsmannen Kevin McCabe og den saudiarabiske prinsen Abdullah Bin Mosaad Bin Abdulaziz Al Saud. McCabe tapte nylig en rettssak der de ble erklært at han var nødt til å selge sin andel av klubben til pris Abdullah for kun 5 millioner pund, i henhold til en avtale de to inngikk for noen år siden. McCabe har anket, og en løsning på saken er ikke ventet med det første. 

Det ville være høyst tilgivelig for Wilder å bestemme seg for å smi mens jernet er varmt og forsøke å sikre seg en mer lukrativ stilling i en større og mer stabil klubb nå mens interessen er der. Samtidig er det lite i Wilders fremtoning som tyder på at han er en type som vil komme til å forlate favorittklubben før han må.

Uansett hva som skjer i fremtiden så er det som har skjedd i Sheffield United under Wilder så langt smått utrolig. Å gå fra League One til øvre halvdel av Premier League på tre år er ikke noe vi ser spesielt ofte. Færre og færre motstandere vil undervurdere Sheffield United i tiden fremover, og kanskje vil motstandere også finne mottrekk til Wilders uvanlige taktikker. 

Men Chris Wilder har tatt de fleste utfordringene manager-livet har gitt han på strak arm så langt, og det et er ingen åpenbar grunn til å tro at han ikke vil fortsette å gjøre det samme.