Tro, håp og nostalgi i Nord-London

Bilde: TT

Gareth Bale er tilbake i Tottenham, men hva slags spiller er det egentlig klubben får?

Av Lars Sivertsen, Betssons ekspert på engelsk fotball

Følg Lars Sivertsen på Twitter!

Man blir stadig flinkere til å kvantifisere ting i fotballen, men det er noen ting tallene aldri helt vil kunne beskrive. En av disse tingene er Gareth Bales tid i Tottenham, og helt spesifikt hans siste sesong i klubben. 21 mål og 9 målgivende i Premier League høres heftig nok ut det, men det beskriver likevel ikke helt hva Gareth Bale var og hva han betydde for Tottenham i denne perioden.

Bale hadde fullført forvandlingen sin fra skrøpelig ung venstreback til fysisk monster, et hurtigtog som kunne løpe forbi hvem som helst – og som også hadde spenst og styrke til å være en trussel i luften. Venstrefoten hans hadde på et eller annet tidspunkt blitt forvandlet til en slags fotballbazooka, som plutselig kunne finne på å sende ballen i krysset fra all verdens sinnrike avstander og vinkler.

Det er veldig vanskelig å egentlig forsvare seg mot en spiller som er raskt nok til å løpe fra alle i bakrom dersom man forsvarer seg høyt i banen, men som også er livsfarlig på langskudd dersom man faller av og forsvarer seg dypt.



Mannen som gjorde det umulige, gang på gang

For mange Tottenham-supportere var Bale også mer enn en ekstremt god spiller. Klubben hadde i årevis stanget mot det som virket å være et ugjennomtrengelig glasstak, og det var vanskelig for mange av klubbens fans å unngå følelsen av at det enkelt og greit ikke var mulig for Tottenham å konkurrere regelmessig med de rikere klubbene i toppen av Premier League.

Veldig mye av Tottenhams moderne klubbhistorie hadde handlet om begrensninger og hva som ikke var mulig. Men her kom Bale, en spiller som virket totalt uinteressert i hva som var og ikke var umulig. I tvilstilfeller kan man alltids bare løpe forbi en forsvarsspiller og mose ballen i krysset. Gareth Bale fikk det umulige til å virke høyst overkommelig.

Klubbfotballen har dog visse ufravikelige spilleregler, og en av de er at for de aller fleste klubber så finnes det alltid en større fisk der ute. Men at Gareth Bale gikk til Real Madrid for en enorm overgangssum gjorde det uunngåelige lettere å svelge for Tottenham-folket. Han hadde i det minste ikke blitt snappet opp av en Premier League-konkurrent, og det var vanskelig å nekte for at dette var en spiller som fortjente å prøve seg i en av verdens største klubber.

Suksess i Madrid?

Dersom Gareth Bale i dag diskuteres på TV eller radio i England, fremstilles historien hans i Real Madrid nesten alltid på følgende måte: Gareth Bale dro til Real Madrid, var en stor suksess, scoret mange flotte mål og vant trofeer, men han har så blitt ignorert, oversett og dårlig behandlet av en utakknemlig klubb med utakknemlige supportere.

Man kan finne argumenter som støtter denne virkelighetsoppfatningen, men da må man også være ganske selektiv med hvilke sannheter man velger å ta med seg på reisen.

Det stemmer at Gareth Bale har scoret mange mål for Real Madrid, 105 mål på 251 kamper i alle turneringer, for å være presis. Han har også vunnet trofeer: La Liga har blitt vunnet to ganger, og Champions League har blitt vunnet fire ganger. I to av Champions League-finalene scoret han seiersmålet, hvorav ett var kanskje tidenes finalemål i turneringen. Med tid og stunder vil det bli vanskelig å beskrive Gareth Bales tid i Real Madrid som mislykket, totalt sett.

Men det man er mindre opptatt av i England akkurat nå er grunnene til at Real Madrid er så desperate etter å bli kvitt Gareth Bale. Grunnene til at de er villige til å betale ham rundt 300 000 euro i uken for å spille for en annen klubb.


harry-kane-betsson
Selv om Tottenham bare vil betale halve lønna til Bale, vil han fortsatt koste dem mer enn noen andre, inkludert Harry Kane. (Bilde: TT)

Splid og skader

Skadene var alltid et problem. Sommeren 2018, før forholdet mellom Bale og Real Madrid hadde kollapset totalt, satte The Guardians La Liga-korrespondent Sid Lowe seg ned for å telle kamper og regne på minutter. Han kom frem til at mellom Bales overgang til Real Madrid i 2013 og sommeren 2018 hadde waliseren kun vært på banen i 53% av minuttene Real Madrid hadde spilt i tellende kamper. Når man setter ny verdensrekord i overgangssum for å hente en spiller, og senere gir ham det som i en periode var verdens feteste fotballkontrakt, da er det ikke helt urimelig å forvente at spilleren er til stede på banen i mer enn halvparten av minuttene klubben spiller.

Ingen spillere velger selv å bli skadet, men om skadene gjorde at Real Madrid aldri helt kunne stole på Bale så var det verre for han at han heller ikke maktet å gjøre seg uunnværlig da han var frisk. Sommeren 2018 var hans siste store mulighet i Madrid.

Zinedine Zidane, som alltid var skeptisk til Bale, hadde overlatt manager-jobben til Julen Lopetegui – og Cristiano Ronaldo hadde dratt til Juventus. Alt lå til rette for at Bale skulle ta grep, fylle tomrommet. Det startet bra, med tre mål og tre seiere på Real Madrids tre første kamper i La Liga. Så gikk det 10 kamper i serien før Gareth Bale scoret igjen. I mellomtiden hadde Reals sesong kollapset.

De røk på fem tap på åtte kamper, etter å kun ha tapt seks i La Liga i hele fjorårssesongen. Julen Lopetegui fikk sparken etter bare 16 kamper som sjef. I mars var Zinedine Zidane tilbake, og det var nokså åpenbart at Bales tid i klubben ville være over så snart det var mulig å bli kvitt ham.



For dyr i drift

«Det beste ville vært om han dro i morgen», sa Zidane på en pressekonferanse den sommeren. Men Bale dro ikke. Han var uønsket, men heller ikke interessert i å ta noe slags form for lønnskutt – og listen over klubber som ville betale Gareth Bale 600 000 euro i uken for å spille fotball var ikke spesielt lang.

Kina så ut til å bli utveien. Jiangsu Suning var villige til å tilby Bale en stor nok sum til at han kunne forlate Real Madrid uten å tape penger på det. Men Real Madrid fant ut at de også ville ha en overgangssum for Bale, og overgangen ble ikke noe av. En svindyr tabbe av Real Madrid, som måtte fortsette å betale lønnen til Bale gjennom hele forrige sesong uten å få noe nevneverdig sportslig verdi igjen for utgiftene.

Nå er vi altså her, i september 2020, og Real Madrid har innsett at de blir ikke kvitt Bale uten å subsidiere hans neste eventyr. Den gullkantede avtalen han signerte i 2016 går ikke ut før i 2022, og Real Madrid er nå villige til å fortsette å betale halvparten av den lønnen dersom en annen klubb er villig til å betale den andre halvdelen for å ha ham på lån denne sesongen.

Selv om Tottenham bare må betale halvparten av Bales lønn denne sesongen er det fortsatt en dyr låneavtale for klubben. Halvparten av Bales Real Madrid-lønn er mer enn hva Tottenham betaler noen annen spiller i stallen sin, inklusiv Harry Kane.

Hva får man faktisk for denne investeringen? Vel, det er egentlig umulig å si. Gareth Bale har ikke gjort noe som helst på en fotballbane de siste 24 månedene som tilsier at han er verdt halvparten av det Real Madrid betaler ham, så det Spurs satser på er at det fortsatt finnes en fotballspiller der som kan blomstre i nye, gamle omgivelser. 31 år gamle kantspillere med Bales skadehistorikk har ikke for vane å plutselig få en ny vår – men samtidig bør trivsel kanskje ikke undervurderes helt her.

Tro, håp og nostalgi

Gareth Bale har tilbragt de siste par årene av sin karriere et sted der han ikke var ønsket, der han ikke virket å ha noen spesielt god sosial forbindelse med lagkameratene sine og der han hadde en trener som var fullstendig uinteressert i å få det beste ut av ham.

Å håpe at Gareth Bale plutselig skal bli den spilleren han var for 7-8 år siden er ikke spesielt rasjonelt, men når det kun er snakk om en enkeltsesong på lån uten videre forpliktelser er det kanskje ikke rart at Tottenham-styreformann Daniel Levy føler at Bale er et langskudd som er verdt å ta. En viss kommersiell verdi vil Gareth Bale uansett ha, noe som neppe vil ha unnsluppet Levys oppmerksomhet.

Som spillertype, dersom han kan bli noe i nærheten av den spilleren han var for et par år siden, bør Gareth Bale passe godt til Mourinho-fotball. I motsetning til andre moderne topptrenere pleier ikke Mourinho å jobbe med å drille inn spesifikke angrepsmønster, han foretrekker heller å gi de offensive spillerne frihet til å finne ut av slike ting selv.

Gareth Bale var alltid en spiller som trivdes med kaos, som aldri var redd for å prøve ting på egenhånd og som ikke var avhengig av å ha et velfungerende maskineri rundt seg for å utrette ting på banen. Kanskje dette er noe av grunnen til at han alltid har gjort en god jobb for det walisiske landslaget. En mer åpenbar grunn til at han ofte har sett skarpere ut for Wales enn for Real Madrid, er at han tydelig er mer motivert og trives bedre når han spiller for Wales. Tottenham vil håpe at han nå vil finne en lignende form for trivsel i Nord-London.

For Tottenham, en klubb som er nødt til å få mer ut av pengene sine enn sine mer velstående konkurrenter, er det fortsatt en nokså stor risiko å binde opp voldsomme lønnsmidler i en spiller som ikke har utrettet noe nevneverdig på en fotballbane de to siste sesongene. I Gareth Bale får klubben en fan-favoritt, men hva slags fotballspiller man faktisk får er mer diffust.

Kanskje klubben gjør lurt i å huske at suksessen de har opplevd de siste par årene var basert på å finne morgendagens stjerner, ikke på å kaste penger etter gårsdagens. Men når alt dette er sagt, skal man lete lenge etter en Tottenham-supporter som ikke gleder seg til å se laget stille opp med Gareth Bale på høyrekanten i stedet for Lucas Moura, eller noe sånn.

Og kanskje skal det ikke utelukkes helt at Gareth Bale, i omgivelser der folk faktisk setter pris på ham, kan gi Tottenham noen sesonger helt på tampen av karrieren der han i hvert fall minner litt om den spilleren han en gang var.



Følg Betsson i sosiale medier!