Glazer-regningen: Har kostet Manchester United 1.1 milliarder pund

Bilde: TT

Glazer-familien og Manchester Uniteds harde kjerne går ikke akkurat hånd i hånd. Les Lars Sivertsens beretning om hvorfor forholdet mellom klubbeiere og supporterne har raknet fullstendig.

Av Lars Sivertsen, Betssons fotballekspert

Følg Lars Sivertsen på Twitter!

Over tid blir man vant til det meste. 16 år etter at Glazer-familien fullførte sitt oppkjøp av Manchester United har vi på en måte blitt vant til at de er der, og vi har blitt vant til at det er upopulære eiere. Vi er vant til å se et eller annet opprop fra sinte United-fans som ikke har latt saken ligge. Vi er vant til å se United-tilhengere med noe grønt og gult/gullfarget i profilbildene sine på sosiale medier, og at fraser som «Love United, Hate Glazers» dukker opp her og der i Uniteds supporterkultur. Men jeg tror ikke spesielt mange av oss fortsatt tenker spesielt mye over hva dette egentlig betyr, eller hvorfor såpass mange Manchester United-supportere nekter å bare la det hele ligge. 



Glazers-Out_Betsson
At supportere viser sin misnøye mot Glazer-familien er langt fra uvanlig på Manchester United sine kamper eller andre tilstelninger der fansen er tilstede. (Bilde: TT)

Livet gikk videre

Fotballen har, tross alt, rullet videre. Etter oppkjøpet fortsatte United å vinne trofeer. Det vil si, de fortsatte å vinne trofeer før Sir Alex Ferguson pensjonerte seg. I samtalene vi har om United etter det har det meste dreid seg om hvorfor managerne etter Ferguson har feilet, hva klubben må gjøre annerledes, hvor det blir av «The United Way», hva «The United Way» egentlig betyr og hvilke stjerner Manchester United visstnok skal prøve å kjøpe i neste overgangsvindu.



Klubben har brukt nok penger på nye spillere til at de færreste snakker om «mangel på investering». Klubben har helt klart vært vanstyrt på flere måter de siste 6-7 årene, men det er de ikke alene om i fotballen. Glazer-familien hadde liksom forsvunnet litt ut av bevisstheten vår, godt hjulpet av en svært beleilig lynavleder i den intenst upopulære klubbleder Ed Woodward.


Woodward-Out_Betsson
Heller ikke tidligere United-leder Ed Woodward sto spesielt høyt i kurs hos United-supporterne. Nå som Woodward er avskjediget er det én ned, men fortsatt flere igjen for Manchester Uniteds mange sinte supportere. Denne beskjeden fløy over stadion da Liverpool gjestet Old Trafford i oktober 2019. (Bilde: TT)

Fornyet kampvilje

Slik var det i hvert fall for de fleste, og i hvert fall frem til Manchester United var en av lederskikkelsene i det håpløse og dødfødte forsøket på å danne en superliga for litt siden. Plutselig ble fokuset for alvor rettet mot Uniteds eiere, og mot eierne til de seks andre engelske klubbene som prøvde å bryte ut av fotballpyramiden. 

Hvem er egentlig disse folkene, som er så totalt blottet for forståelse for engelsk fotballkultur? Og hvordan endte vi opp med slike folk som eiere av seks av de mest markante institusjonene i denne kulturen? Dette er spørsmål som for alvor havnet på agendaen igjen nå. Selv om Glazer-forakten lenge har vært sterk blant United-folket så er det liten tvil om at Superliga-fiaskoen, og måten prosjektet kollapset på, ga fornyet kampvilje hos mange.



Så her var vi altså, søndag den 2. mai. Manchester United-supportere med fornyet iver og motivasjon arrangerte demonstrasjoner både utenfor klubbens spillerhotell, The Lowry, og utenfor Old Trafford. Demonstrasjonen utenfor Old Trafford endte til slutt også innenfor Old Trafford, mens demonstrasjonen utenfor The Lowry gjorde det umulig for Uniteds spillerbuss å komme seg på kamp.

«Feilslått»?

«Jeg tror dette kommer av at United ikke er «top dogs» lenger», sa Graeme Souness i Sky Sports sitt studio. Han omtalte Glazer-familien som «seriøse, seriøse forretningsfolk», at Glazer-familien «har gitt gjentatte United-managere formuer å bruke» på spillere. «Det er bare siden Ferguson ga seg at suksessen har stoppet, og jeg tror det irriterer supportere, og de har rettet sin frustrasjon mot eierne. Jeg mener det er litt feilslått.». 

Souness snakket nok for mange. Glazer-familien har vært der lenge nok, og Manchester United har brukt nok penger til at de burde utrettet mer enn de har gjort i den perioden. Hva er det egentlig de klager på? Vel, det er verdt å se litt på noen tall. For mens vi har blitt vant til at Glazer-familien er der, så har totalkostnaden av å ha de som eiere blitt større og større for Manchester United. Og her er vi i 2021: Glazer-familien har så langt kostet Manchester United nesten like mye som Roman Abramovich og Abu Dhabi har bidratt med i Chelsea og Manchester City.

Om det høres ut som en vill påstand, så er tallene nådeløse: Siden Glazer familien kjøpte Manchester United med lånte midler og lastet gjelden over på klubben, har klubben brukt 704 millioner pund kun på å betale renter av lånet. Klubben har brukt 244 millioner pund på å betale ned selve gjelden, og eierfamilien har tatt ut 125 millioner pund i utbytte. Dette gir en totalsum på 1.1 milliarder pund som i praksis har forsvunnet ut av klubben, til eiere som ikke har bidratt med noe som helst. 


Love-United_Hate-Glazers-Betsson
Etter oppstyret rundt den famøse Superligaen blusset det for alvor opp i konflikten mellom Glazer-familien og Manchester United-supporterne. Det resulterte i en voldsom demonstrasjon som til slutt sørget for at kampen mellom Manchester United og Liverpool den 2. mai ble utsatt. Her noen av de mer lovlydige demonstrantene. (Bilde: TT)

Dette er tall fra den anerkjente fotballfinansbloggeren Kieron O’Connor, en britisk bankmann som er basert i Sveits. En rapport i The Guardian fra 2018 slo fast at eierne fra Abu Dhabi så langt hadde brukt i overkant av 1.3 milliarder pund på Manchester City, mens Roman Abramovich hadde bidratt med 1.1 milliarder pund i lån til Chelsea. Disse tallene er nå litt utdaterte, men det danner uansett et ganske tydelig bilde.

Kunne brukt dobbelt så mye

Tall er meningsløse uten kontekst, så hva betyr egentlig 1.1 milliarder pund over 16 år? Vel, det er omtrent det samme som Manchester United har brukt netto på overgangssummer i den perioden. United har kjøpt spillere for 1.4 milliarder siden Glazer-familien tok over, og solgt spillere for 400 millioner. Så en måte å si det på, er at uten Glazer-familien kunne klubben ha brukt dobbelt så mye penger på spillerkjøp de siste 16 årene.

Når Graeme Souness sier at Glazer-familien har «gitt» United-managere penger å bruke, misforstår han fullstendig. Glazer-familien har ikke «gitt» klubben noe som helst. Manchester United som klubb har brukt penger som Manchester United som klubb har tjent. Og de har altså bare brukt halvparten så mye penger som de kunne ha brukt, resten har blitt brukt på Glazer-familien.


Martial_Pogba_Maguire_Betsson
Selv om Glazer-familien har kostet klubben utallige kroner og øre siden de tok over som eiere har i alle fall ikke klubben vært gniene på overgangsbudsjetter opp gjennom. Denne trioen kostet eksempelvis £36 millioner (Anthony Martial), £89 millioner (Paul Pogba) og £80 millioner (Harry Maguire) fra venstre til høyre. (Bilde: TT)

Hvor mye er egentlig 1.1 milliard pund over 16 år? Vel, det er for eksempel 68 millioner i året. 68 millioner er kanskje ikke en oppsiktsvekkende sum i dagens overgangsmarked, men for 10 og 15 år siden var det det. Da United solgte Cristiano Ronaldo til Real Madrid i 2009 fikk de inn en overgangssum på 80 millioner pund. Så en måte å si det på er at Glazer-familien har kostet Manchester United nesten et Ronaldo-salg i året, i 16 år, igjen uten å tilføre noe som helst.



Forsvarstalen

Forsvarstalen, og det finnes fortsatt de som vil prøve å forsvare Glazer-familien, går ofte ut på at United som klubb har vokst kommersielt og tjent mye mer penger under Glazer-familiens eierskap enn de gjorde før. Men de aller fleste store fotballklubber tjener betraktelig mer penger i 2021 enn de gjorde i 2005.

Glazer-familien begynt å kjøpe seg inn i Manchester United i 2003. Fra 1997, da Deloitte begynte å publisere sin årlige «Money League»-oversikt over klubbene i verden med størst omsetning, og frem til 2003 var Manchester United på topp i hver eneste sesong. I 2002/2003-sesongen, den siste sesongen før Glazer-familien begynte å involvere seg i United, var klubben nummer én i verden med en årsomsetning på 251 millioner euro. Den nest største klubben i England var Arsenal, med 150 millioner. Relativt sett er avstanden mellom 251 millioner og 150 millioner enorm.

Forspranget er borte

Hva er status i dag, etter 16 år med Glazer-eierskap? Hva har disse seriøse forretningsmennene, med det påståtte kommersielle geniet Ed Woodward på laget, utrettet i løpet av 16 år? Vel, Manchester United er ikke nummer én i verden lenger. I den ferskeste Deloitte-rangeringen har nå Barcelona, Real Madrid og Bayern München alle passert Manchester United. De er fortsatt størst i England rent økonomisk, men konkurrentene er nå hakk i hel. United hadde en årsomsetning på 580 millioner euro ifølge forrige Deloitte-rapport, som er fra 2019-2020-sesongen. Liverpool lå på 558 millioner, Manchester City på 549 millioner, Chelsea på 469 millioner og Tottenham på 445 millioner. Det enorme forspranget de hadde i England er altså så å si borte.


Solskjaer_glazers-Betsson
Under Glazer-familien sitt eierskap har United skuslet bort forspranget de hadde på andre storklubber, både i England og internasjonalt, påpeker Lars Sivertsen. Her smiler manager Ole Gunnar Solskjær til kamera sammen med de to Glazer-brødrene Joel og Avram. (Bilde: TT)

Noe av denne utviklingen er ting ingen United-eier kunne gjort så mye med. Roman Abramovich og Abu Dhabi ville alltid kunne skutt inn nok penger til å utfordre United, og alle toppklubbene i Premier League har tjent godt på de enorme nye TV-avtalene. Når det kun gjelder kommersielle inntekter, er det riktig at Glazer-United oppnådde enorm vekst mellom 2010 og 2016, men siden 2016 har det vært tilnærmet ingen vekst. Siden 2006 har Liverpool, Manchester City og Tottenham alle hatt prosentmessig større vekst i de kommersielle inntektene sine enn Manchester United. 

At Glazer-familien er fotballøkonomiske genier som har tatt United til enorme høyder de aldri ellers kunne nådd er en teori som er beviselig feil, og som bør begraves og glemmes en gang for alle. De har ikke styrt Manchester United i grøften, men dette er en klubb som kunne blitt ledet av en mår på amfetamin og fortsatt tjent penger.

Endringer?

Det Glazer-familien har gjort, er å kjøpe en suveren markedsleder og tatt enorme summer ut av selskapet mens de har latt konkurrenter forbigå de eller ta de igjen. Sportslig gikk det bra så lenge klubben var ledet av Sir Alex Ferguson, et unikt fotballgeni med få likemenn i sportens historie, men når han ga seg og eierne faktisk måtte finne veien videre selv har klubben vært en stilstudie i retningsløshet. Vi burde egentlig ikke være overrasket over at United-supporterne demonstrerte forrige helg, vi burde være overrasket over at ikke de fleste av de demonstrerer hver eneste helg.


Ferguson-Glazers_Betsson
Lars Sivertsen sår tvil om hvorvidt Manchester United ville vært like suksessrike under Glazer-familien dersom det ikke hadde vært for Sir Alex Ferguson. Den skotske managerlegenden, her i telefonen, ledet klubben med stø hånd mens eierne (de bebrillede menn øverst i bildet) fylte klubben med gjeld med den ene hånden og tok utbytte med den andre. (Bilde: TT)

I kjølvannet av Superliga-fiaskoen ble det kunngjort at engelske myndigheter vil gjennomføre en «fan-led review of football governance». Utredningen skal «explore ways of improving the governance, ownership and financial sustainability of clubs in English football, building on the strengths of the football pyramid». 

Om man bruker mye tid og energi på å følge moderne fotball er det lett å bli kynisk, og det er kanskje uklokt å ha altfor høye forhåpninger til hva slags reformer den engelske regjeringen faktisk vil være villig til å presse gjennom. Men det må være lov å håpe på at man kan innføre et lovverk som beskytter fotballens institusjoner mot parasitter som Glazer-familien, som tar enorme summer ut av sporten uten å tilføre noe som helst.



Følg Betsson i sosiale medier!