Hva kan Leeds utrette i Premier League?

(Bilde: TT).

Å forutse hvordan det skal gå i Premier League er en utakknemlig oppgave under de beste omstendigheter, men selv med det i bakhodet er det eksepsjonelt umulig å spå hvordan det skal gå med dette Leeds-laget.

Av Lars Sivertsen, Betssons Premier League-ekspert

Følg Lars Sivertsen på Twitter!

Lag rykker opp hver eneste sesong, og hver eneste sesong er det utfordrende å prøve å vurdere kvalitetene deres opp mot lagene i den nye divisjonen deres. Men ingen lag har rykket opp helt på den måten Leeds rykket opp.

Den totale poengsummen eller antallet scorede mål var ikke sensasjonell som sådan, men vi har aldri sett et lag i Championship spille helt som dette Leeds-laget. Vi har aldri sett et lag presse, stresse, herje og dominere med motstandere helt på den måten Leeds har gjort i to sesonger i Championship nå. Det har ikke gitt det riktige resultatet i hver eneste kamp, og de har heller ikke vært feilfrie i hver eneste kamp, men du skal ikke ha sett mange Leeds-kamper for å forstå at dette laget er virkelig ikke helt som andre opprykkslag.



Diffus historikk

En annen ting vi ikke har sett før er at Leeds sin geniale, eksentriske trener Marcelo Bielsa går løs på sin tredje sesong som sjef for et klubblag i Europa. Det ble stopp etter to sesonger i Athletic Bilbao. Det ble stopp etter litt mer enn en sesong i Marseille. Det ble stopp etter to dager i Lazio. Og det ble stopp etter et par måneder i Lille. Men i Yorkshire, av alle steder, ser Bielsa ut til å ha funnet en klubb han kan jobbe med – selv om historikken hans gjør at muligheten for plutselig kollaps, kaos og katastrofe aldri helt kan avskrives.

Og om Leeds har gjort ting vi ikke har sett før fra et lag som rykker opp fra Championship, og Marcelo Bielsa har gjort noe vi ikke har sett før i å ta fatt på en tredje sesong, så er det også et viktig poeng i regnestykket av flere av disse Leeds-spillerne også har gjort ting vi ikke har sett fra dem før. Før Bielsas ankomst så aldri spillere som Luke Ayling, Liam Cooper, Stuart Dallas og Kalvin Phillips ut som særlig mer enn helt brukbare Championship-spillere. Under Marcelo Bielsas ledelse har de og lagkameratene blitt langt mer enn som så.


Luke Ayling (midten) har vært en viktig spiller for Leeds de siste sesongene. (Bilde: TT).

Villige til å jobbe

Selv om vår naturlige tendens er å gi geniet Bielsa all ære for det som har skjedd bør det ikke glemmes at dette er spillere som har tatt utfordringen, jobbet hardere og oppnådd mer de to siste årene enn de fleste ville trodd de var i stand til. 29 år gamle Liam Cooper, som før Leeds spilte for Chesterfield, og 29 år gamle Stuart Dallas, valgte begge selv å kutte alt alkoholinntak da de hørte at Bielsa skulle ta over som trener. Det var som om begge forstod at dersom de var villige til å jobbe hardt nok så kunne Bielsa ta de til et nivå de ellers ikke ville være i stand til å nå.




Dette er kanskje noe av grunnen til at Bielsa har var lengre i Leeds enn han har pleid å gjøre i europeisk klubbfotball, at han i Leeds fant en klubb og en spillerstall der de fleste var villige til å strekke seg så langt som han krevde. Her bør også Leeds sin klubbledelse, fra sportsdirektør Victor Orta og opp til eier Andrea Radrizzani, ha honnør for at de har klart å legge forholdene til rette for at en av fotballverdens mest kompromissløse karakterer har endt opp med å trives.


​Radrizzani har klart å holde styr på Bielsa, så langt. (Bilde: TT).

Holder ord

Det er lett å tenkte at dette må bety at Bielsa alltid har fått alt som han vil ha, men det har ikke nødvendigvis vært helt slikt. Sportsdirektør Orta, som beskrives som et menneskelig fotballeksikon som selv ikke nødvendigvis er enkel å ha med å gjøre, skal ha hatt flere høylytte krangler med Bielsa i løpet av de siste to årene. For Bielsa selv handler det kanskjer mer om å ha medarbeidere han kan stole på og som holder ord, enn om å få absolutt alt som han vil ha.

Både i Marseille og i Lazio skal han ha sluttet fordi han ikke følte klubbene holdt det de hadde lovet han angående overganger. I Leeds vil han aldri kunne få nøyaktig de spillerne han vil ha til enhver tid, men det er også tydelig at klubben lar Bielsa få siste ord og at de prøver så godt de kan å hente spillere han vil ha innenfor de økonomiske rammene de må forholde seg til.



Men hva skjer nå?

Så hva skjer egentlig nå? Nå som eventyret har blitt ekte. Leeds er tilbake i Premier League og kamper mot Barnsley og Luton har blitt erstattet med kamper mot Liverpool og Manchester City. Av alle lagene som er vanskelige å spå denne sesongen så er Leeds det aller vanskeligste, men vi kan gjøre et forsøk.

Det mest iøynefallende med Leeds sitt spill er måten de presser motstanderen konstant og hele tiden, og spesielt hvor mange spillere de er villige til å sende høyt opp i banen for å gjøre akkurat dette. I utgangspunktet skulle en tro at et slikt høyt press ville vært en farlig strategi i Championship, en divisjon der lag ikke er redde for å måke langt – og på den måten enkelt og greit spille ballen over presset. Denne direkte formen for direkte fotball er det høye pressets naturlige erkefiende. I flere av kampene der Leeds mistet poeng i Championship de siste to sesongene så mistet de poeng fordi lag enkelt og greit lykkes med å spille over de og direkte inn i bakrom. Paradoksalt nok er det egentlig flere lag i Premier League som prøver å spille seg ut bakfra, flere lag som kan bli offer for Leeds sitt høyere press, og ikke alt for mange lag som instinktivt måker langt.


Salah Aguero
Denne sesongen skal Leeds-forsvaret få bryne seg på spillere som Agüero og Salah. (Bilde: TT).

Bielsaball i Premier League

Samtidig vil Leeds nå møte en litt annen utfordring, i den forstand at de vil møte lag med langt mer tekniske spillere som vil være langt bedre til å spille seg gjennom pressleddene deres. Å presse høyt og helhjertet kan være en fantastisk effektiv taktikk, helt til man møter motstandere som faktisk klarer å spille seg gjennom presset. Da er det plutselig veldig langt hjem, om man får veldig stygge overganger imot. Leeds vil kanskje ikke møte liker mange lag som trives med å måke langt, men de vil møte flere lag som er vant til å bli satt under press og som er vant til å spille seg ut mot vanskelige motstandere.

Enkelt og greit så vil det å realisere Bielsas spillestil i Premier League kreve enda mer av en gruppe spillere som allerede har gitt mer enn hva de aller fleste ville trodd de hadde på lager. Da Leeds ikke maktet å rykke opp i Bielsas første sesong som hovedtrener ga argentineren denne enkle forklaringer:

«Lagets nivå har hele tiden vært det samme, innsatsen har alltid vært den samme. Selvsagt har laget begrensninger. Dette laget har dekket over mange begrensninger med enorm innsats. Med personlighet, med å være krevende. Hver og en spiller har prestert veldig nær sitt maksnivå i mange kamper».

Sesongen etter klarte Leeds, etter et par små justeringer på laget og en ny sesong der spillerne presterte veldig nær maksnivået sitt, å rykke opp. Spørsmålet er nå hvor mye mer det egentlig er å hente.


Marcelo Bielsa
Marcelo Bielsea gliste bredt da han ble presentert som Leeds-trener. Nå kan han glise bredere. (Bilde: TT).

Færre kamper, tøffere psykologi?

En ting som er nødt til å være en slags fordel for Leeds er at det ikke skal spille like mange kamper som i fjor. Koronakrisen har ført til visse endringer i fotballkalenderen som gjør at kampene vil komme nokså tett uansett, men det er uansett slik at Leeds denne sesongen skal spille 38 serierunder i stedet for 46. Det er nødt til å være positivt for et lag som spiller på en måte som krever enormt mye fysisk av spillerne.

Et spørsmål som imidlertid står ubesvart er hvordan vil Leeds-spillerne håndtere det når laget går på et par stygge tap. Slik de spiller føles det uunngåelig at Leeds i visse kamper, for eksempel mot topplag som Liverpool og Manchester City, vil gå på noen stygge smeller. Å jage og slite slik Bielsa krever, å holde vekten nede og aldri levere mindre enn 100%, det er vel å bra når spillerne ser hver eneste helg at det gir resultater. Men det er vanskelig å se for seg at Leeds kan fortsette å feie over motstandere slik de gjorde i Championship, og da vil andre psykologiske prosesser gjøre seg gjeldende. Bielsa sa en gang at dersom spillerne var roboter så ville laget hans vunnet hver kamp, men spillerne er ikke roboter, og man mistenker at når Leeds-spillerne etter to år med hardkjør nå får enda større utfordringer i fanget, så vil de på et eller annet tidspunkt ikke ha mer å gi.



Kvalitet over kvantitet

Det er nødvendigvis her overgangsmarkedet kommer inn i bildet, og så langt er det mye å like ved det Leeds har gjort. Lånet av Helder Costa ble gjort permanent og låneavtalen til Jack Harrison ble forlenget nok en gang. Da det viste seg å være umulig å hente Ben White permanent fra Brighton gikk man raskt ut i markedet og sikret seg tyske Robin Koch, en høyreist stopper som også har spilt en del midtbane og følgelig har de ballspillende kvalitetene Bielsa krever av en stopper. På topp har Leeds satset hardt og hentet Rodrigo, en bevegelig og hardtarbeidende angriper som burde passe inn i Bielsas spesifikke system, fra Valencia for 27 millioner pund. Bielsa liker ikke å ha en alt for stor spillerstall, og å innvie alt for mange nysigneringer i spillestilen hans ville være krevende – spesielt i en sesong der lagene får uvanlig lite tid til å forberede seg til sesongstart. Å beholde spillere som var på lån og å hente et par kvalitetsspillere fremfor å skyte litt i øst og vest på markedet virker derfor klokt.



Vi har aldri sett et nyopprykket lag helt som Leeds før. Vi har heller ikke sett Marcelo Bielsa bli værende i et europeisk klubblag like lenge som dette før. Og selv om det er fristende å se på flere av navnene på dette Leeds-laget og tenke at dette er spillere som allerede har overgått forventninger, som allerede har prestert langt over evne og som umulig kan ha alt for mye mer å gå på. Men samtidig er dette også spillere som for noen år siden neppe kunne sett for seg at de ville få muligheten til å gå løs på Premier League under ledelse av en av den moderne fotballhistoriens mest innflytelsesrike trenere.

Å avskrive denne spillergruppen føles uklokt, og å avskrive Marcelo Bielsa er definitivt uklokt. Og la oss da heller tillate oss å være fotballromantikere, i hvert fall disse siste dagene før virkeligheten kommer flommende over oss. Hvorfor skal ikke Leeds kunne overraske? Hvorfor skal ikke Bielsa kunne utføre enda et mirakel? Uansett hvordan det går så blir det i hvert fall ikke kjedelig, og det er ingen tvil om at med Marcelo Bielsas Leeds på plass er Premier League en attraksjon rikere.