Hva kan redde Mikel Arteta?

Bilde: TT

Etter null poeng og null scoringer i Arsenals tre første kamper i Premier League denne sesongen var Mikel Arteta storfavoritt til å bli første Premier League-manager som får sparken denne sesongen. Hva må til for å få ting på rett kjøl igjen?

Av Lars Sivertsen, Betssons fotballekspert

Følg Lars Sivertsen på Twitter



Ting snur fort i fotballen. Før avspark i første serierunde i Premier League var det 12 i odds for at Mikel Arteta skulle bli den første hovedtreneren som mistet jobben denne sesongen, men etter tre tap på tre kamper i serien var den helt nede i 1.40.

Det ble hevdet i engelske medier at Arteta kun har en håndfull kamper på seg til å redde jobben. Seier mot Norwich denne helgen var en god begynnelse, men oddsen på at Arteta blir første sjef ut ligger fortsatt så lavt som 1.60. Hva skjedde egentlig i de tre første Arsenal-kampene denne sesongen, som svekket Artetas status så voldsomt? Og hva må til for å få Arsenal-skuta på rett kjøl igjen?



Fravær og arbeidsuhell

Vel, i de tre første serierundene tapte Arsenal tre av tre kamper og scoret like mange Premier League-mål som hunden min. Det er selvsagt ikke ideelt. Etter tre kampers spill hadde Arsenal hatt sin svakeste sesongåpning på 67 år.

Man kan ta et steg tilbake og si at å tape mot et nyopprykket lag på bortebane i første serierunde er et tilgivelig arbeidsuhell.

Å tape mot regjerende Champions League-mester Chelsea er, isolert sett, ikke noen skandale. Og å bli mørbanket av Manchester City, vel, det er det mange gode fotballag som har blitt de siste par årene. Dessuten har Arsenal manglet flere viktige spillere i sesongåpningen: Hele åtte A-lagsspillere uaktuelle mot Chelsea, mens kaptein Pierre-Emerick Aubameyang kunne bare spille den siste halvtimen. Man kan derfor greit ta disse tre kampene ut av all kontekst og si at den plutselige og enorme skepsisen til Arteta er en overreaksjon.

Men rent bortsett fra resultatene og de formildende omstendighetene så var de faktiske prestasjonene til Arsenal mot Brentford mot Chelsea og mot Manchester City urovekkende.


Arsenal_Norwich_Betsson
Lars Sivertsen påpeker at prestasjonene Arsenal har levert så langt denne sesongen er et godt stykke under pari. Til tross for finurlige triks på defensive dødballer har The Gunners sluppet inn ni mål på fire kamper. Her fra seieren mot Norwich forrige runde. (Bilde: TT)

Mot Brentford, en kamp der man er favoritter, der det forventes at man skal styre kampen og angripe, var Arsenal rotete og ufokuserte. Mot Chelsea, en kamp der man er underdog og er nødt til å forsvare seg godt, var Arsenal altfor enkle å spille mot. I kampen mot City så Arsenal faktisk brukbare ut de første minuttene, men klappet sammen totalt så snart de slapp inn det første målet.

Arteta har nå vært Arsenal-sjef i 91 kamper, og har et lavere poengsnitt enn sin latterliggjorte forgjenger Unai Emery. Det er stadig vanskelig å identifisere noen tydelig kollektiv identitet i laget. Det er vanskelig å tro på et prosjekt, på en plan, når det er umulig å se hva planen og prosjektet egentlig er.



Hva er planen?

Når alt det er sagt, så er det noen ting vi tror vi vet om hvordan Mikel Arteta vil at laget hans skal spille. Arteta har sagt at «vi ønsker å styre kampen, det er vi som skal ta initiativ og vi er nødt til å underholde de som kommer for å se på.». Mens David Luiz forklarte i fjor vår at «hans filosofi er den type fotball jeg elsker å spille og som er lett for meg å tilpasse meg til. Vi prøver å dominere og å ha ballen mye, og vi prøver å vinne ballen tilbake så fort vi har mistet den.».

Et høyt press og et pasningsspill som er mer tålmodig enn direkte, altså. Og det har vært visse kamper i Artetas tid i klubben der vi har sett dette. Vi har også sett litt for mange kamper der forsøkene på å bygge opp pasningsspillet bakfra har skapt like mange problemer for Arsenal som de har løst. Og vi har sett perioder der Arteta virker å ha gitt helt opp å få laget sitt til å presse høyt.


Mikel_Arteta_Betsson
Mikel Arteta har fått nok av kamper som Arsenal-sjef til at man har et solid grunnlag å vurdere ham på. Mot sin forgjenger Unai Emery, en langt fra populær mann blant Arsenal-fansen, ligger han bak når det kommer til poengsnitt. Her leter han etter gode råd i egne bukselommer i kampen mot Norwich. (Bilde: TT)

Merkelig nok var Artetas tre kanskje mest imponerende resultater så langt, seierne mot Manchester City og Chelsea i FA-cupen og seieren mot Liverpool i serien i fjor sommer, alle kamper der Arsenal måtte ligge dypt og forsvare seg i store deler av kampen. Der og da virket det som om Arteta i det minste hadde tilført litt organisasjon og taktisk klokskap. Men det var lite igjen av de kvalitetene mot Chelsea, for eksempel da Reece James gang på gang fikk ha halve Islington for seg selv på Chelseas høyrekant.

Hvorfor var drømmen fra Drammen så viktig?

Om vi tar utgangspunkt i at Arteta – som gikk Barcelona-skolen som spiller og som jobbet under Pep Guardiola i Manchester City – ønsker å spille ballbesittende og med høyt press, så er det lett å se hvor Ødegaard kommer inn i bildet. Arsenal-supportere virker jevnt over positive til at klubben henter drammenseren permanent, men noen skeptikere har påpekt at han er en offensiv midtbanespiller som hverken scorer spesielt mange mål eller har spesielt mange målgivende pasninger. Hva er da han gjør som er så viktig for Arteta? Hvorfor var han ifølge noen rapporter Arsenals førsteprioritet på overgangsmarkedet denne sommeren?

Ødegaard noterte seg kanskje ikke for en haug med mål og målgivende pasninger i sitt låneopphold i Arsenal, men dykker vi litt dypere ned i materien så forteller tallene en tydelig historie her.

Tall fra statistikkfirmaet Statsbomb viser at Ødegaard d.y. utmerket seg tydelig det siste året når det gjelder «progressive passes» (fullførte pasninger som går minst 10 fremover mot motstanders mål, eller inn i boksen) og «progressive carries» (løp med ball enten mer enn 5 meter fremover på banen eller inn i boksen).



Tallenes tale

Sammenlignet med de andre offensive midtbanespillerne og kantspillerne fra de fem store europeiske ligaene, og justert for spilletid, så slo Ødegaard flere slike progressive passes enn 84 % av konkurrentene, og hadde flere progressive carries enn 85 % av dem. Mer spesifikt så slo han flere vellykkede pasninger inn i motstanders sekstenmeterfelt enn 89 % av spillere i en tilsvarende posisjon på banen, og hadde flere pasninger i åpent spill som ledet til en avslutning enn 94 % av dem.

Kort fortalt: Han er veldig flink til å flytte ballen fremover på banen, flink til å sette opp medspillere for avslutninger og flink til å slå pasninger inn i boksen. Og dette går ikke på bekostning av å holde ballen i laget: Selv om Ødegaard lykkes godt i å slå konstruktive pasninger fremover på banen, så har han også hatt høyere treffprosent på pasningene sine enn 98 % av spillere i tilsvarende posisjon det siste året.

Det er ingen andre offensive Arsenal spillere som gjør helt denne jobben. Akademiproduktet Emile Smith-Rowe er den naturlige kandidaten til å spille i «10er-rollen» uten Ødegaard, men selv om Smith-Rowe har vist lovende tendenser så kan ikke de to sammenlignes. Nordmannen slo nesten dobbelt så mange vellykkede «progressive passes» per 90 minutter på banen det siste året enn Smith-Rowe gjorde, og hadde også betraktelig flere «progressive carries».


Emile_Smith-Rowe_Betsson
Emile Smith-Rowe er Arsenal-produkt og en spiller som har mange av de samme kvaliteten som Ødegaard på siste tredel av banen. Selv om fremtiden ser lys ut for Smith-Rowe har han fortsatt til gode å levere like gode tall som drammenseren. Her i fint driv mot Brentford. (Bilde: TT)

Ødegaard gjør også en finfin jobb uten ball. Han kommer aldri til å være en spiller som vinner en haug med taklinger i øst og vest, men om vi ser på tallene hans for «pressures» i den offensive tredjedelen av banen så ser vi at han var bedre enn 71 % av spillerne i sammenlignbar posisjon på banen i de fem store ligaene de siste året.

Tallene forteller oss altså at han i teorien bør tilføre ting som er spesielt viktige for måten Arteta vil spille på. Han slår veldig få feilpasninger og holder ballen i laget, men er likevel flink til å slå fremoverrettede pasninger som skaper muligheter for lagkamerater. Og han gjør en veldig brukbar jobb i press uten ball fremover på banen.



Riktige overganger?

Selv om Ødegaard har blitt jevnt over positivt mottatt av Arsenal-supportere, så er ikke alle i den røde delen av Nord-London like overbevist om at klubben har gjort de riktige tingene på overgangsmarkedet denne sommeren.

Arsenal har brukt mest penger på overgangssummer i hele Premier League, og for det utlegget har det fått nevnte Ødegaard pluss Ben White, Takehiro Tomiyasu, Albert Sambi Lokonga, Nuno Tavares og Aaron Ramsdale.

Når konkurrentene henter navn som Cristiano Ronaldo, Romelu Lukaku, Jadon Sancho og Jack Grealish kan man kanskje forstå hvorfor sportsdirektør Edus handlerunde har fått en litt lunken mottakelse blant mange supportere.


Ben_White_Arsenal_Betsson
Ikke alle har latt seg blende av signeringene Arsenal har gjort denne sommeren. Ben White ble hentet for en stor slump penger fra Brighton, mens konkurrenten Manchester United hentet en verdensstjerne i Raphaël Varane for mindre. Her gjør White en jobb med å stoppe Norwich sin Teemu Pukki. (Bilde: TT)

Edu gjorde et intervju med Sky Sports i landslagspausen, der han svarte på noe av kritikken. Han påpekte at vi fortsatt ikke har sett Arsenals beste lag spille sammen, og sa at klubben har prioritert å henge yngre spillere.

«I løpet av det siste året har vi hentet ti spillere, hvorav syv av dem var under 23 år. Vi fornyet også kontrakter med syv spillere i denne perioden, bare på A-laget, og fem av de syv var også under 23.».

Edu påpekte også at i løpet av det siste året har 21 spillere forlatt klubben. Med såpass store utskiftninger er det kanskje uunngåelig at det vil ta litt tid før ting setter seg, og det er spesielt ugreit å dømme altfor mye ut fra de tre åpningskampene med tanke på hvor mange spillere som ikke har vært tilgjengelige. «Jeg har lyst til å se laget spille sammen, og når de får spilt sammen kan vi dømme. Da, og etter det, helt greit. Døm oss da. Jeg forstår at situasjonen nå er veldig vanskelig. Det er ikke en unnskyldning, men la oss dømme når laget spiller sammen.», sa Edu.



Tålmodighet?

Det bør være lett å forstå at man ikke kan kaste en trener på havet etter tre kamper der man har manglet såpass mange spillere som Arsenal har gjort så langt denne sesongen, og der to av dem var mot to av de beste lagene i Europa. Og dersom Arsenal har en tydelig plan på å få ned snittalderen i stallen og primært hente unge spillere, så bør det også tas med i betraktningen når man vurderer om hovedtreneren har gjort en god jobb eller ikke. Dersom spillere hentes mer på grunnlag av hva de kan utvikle seg til å bli enn hva de er akkurat nå, så må det også reflekteres i hva slags resultater man krever på kort sikt.

Alt dette betyr imidlertid ikke at alle involverte bør være immune mot kritikk. At man henter unge spillere er vel og bra, men det må for eksempel være lov å påpeke at for et lag som mangler litt pondus defensivt så er Ben White et litt overraskende valg som stopper-messias.

White er en god spiller og er spesielt dyktig med ballen, noe som bør passe Artetas visjon om et lag som kan spille seg ut bakfra. Men han er ikke spesielt god i luften (hele 87 % av midtstopperne i de fem store europeiske ligaene vant en større prosentandel av hodeduellene sine det siste året). Når man slipper inn et mål mot Brentford fra et langt innkast der Arsenal-forsvaret nøler, og ingen tar ansvar for å få vunnet og klarert ballen, da kan man ikke bli overrasket over at det stilles spørsmålstegn ved akkurat dette.

Sportsdirektør Edu fremhever fem bærebjelker i laget: Bernd Leno, Granit Xhaka, Thomas Partey, Alexandre Lacazette og Pierre-Emerick Aubameyang.


Edu_Arsenal_Betsson
Kritikken mot sportsdirektør Edu (i midten av bildet med rødt slips) kommer fra både den ene og den andre kanten, hovedpersonen selv maner kritikerne til å gi klubben og dens nye spillere tid. Her fra Premier League-kampen mot Chelsea tidlig denne sesongen. (Bilde: TT)

Det er meget mulig at når alle disse er friske og kan spille sammen, når spillerne man har hentet nå i sommer har fått litt tid til å finne seg til rette, når ungguttene Bukayo Saka og Emile Smith Rowe har fått enda litt tid til å utvikle seg, så vil vi se et veldig annet Arsenal-lag.

I mellomtiden er det likevel litt urovekkende at det ikke har vært en mer tydelig utvikling i laget etter 91 kamper med Mikel Arteta som sjef. At han nå er storfavoritt til å være den Premier League-sjefen som får sparken først virker som en liten overreaksjon, men Arsenals ungdomslinje bør heller ikke bety at hovedtreneren er immun mot kritikk.

Edu har nok rett i at vi ikke bør dømme dette Arsenal-laget før flere av førstevalgene og nysigneringene er tilgjengelige for laget, men dersom Mikel Arteta er den sylskarpe unge taktikeren mange tror han er så er det snart på tide at vi ser mer tydelig fremgang i laget på banen.



Følg Betsson i sosiale medier!