Leeds frelst av «den gale»

(Bilde: TT)

Kanskje var galskap det som måtte til. 16 år er lenge utenfor det gode selskap, men samtidig har ikke Leeds vandret i ørkenen lengre enn at mange av oss fortsatt ser deres fravær fra Premier League som en slags merkelig kosmisk glipp, som på et eller annet tidspunkt var nødt til å rette seg opp igjen. At Leeds spilte semifinale i Champions League føles fortsatt som noe som hører til i vår virkelighet, snarere enn i støvete historiebøker.

Av Lars Sivertsen, Betssons Premier League-ekspert

Følg Lars Sivertsen på Twitter!

En forkalket kjempe

Eller gjør det egentlig det? Det er 19 år siden Leeds møtte Valencia i semifinalen av Champions League. Facebook eksisterte ikke. Ingen hadde eid en iPod enda. I en artikkel høsten etter kunne BBC rapportere om en merkelig trend i Japan: Mobiltelefoner med bittesmå kameraer som folk kunne bruke til å ta bilder av seg selv hvor som helst. «John» fra USA sa i kommentarfeltet at dersom han hadde en slik telefon ville han «Take pictures of friendly dogs I see when I walk around». Det var en mer uskyldig tid. Faktum er at vi er omtrent like langt unna Leeds sin tid i Champions League som den tiden var fra VM i 1982, med Paolo Rossi, Marco Tardelli og resten.



Etter så lang tid i villfarelsen burde vi egentlig slutte å kalle Leeds for en sovende kjempe. Kjempen sover ikke, den har vært aldeles forkalket og ligget i koma. Og en stolt fortid kan være tung bagasje når samtiden ikke står i stil. Siden Leeds er Leeds var det alltid noe ekstra dramatisk over nedturene, enten det var nedrykk til League One, tap mot lille Histon fra nivå fem i FA-cupen, eller «frodige» eiere som Ken Bates og Massimo Cellino. Dette er en klubb som på 1970-tallet var både fryktet og foraktet, et lag som vant trofeer men få venner og som fikk kallenavnet «Dirty Leeds».


Irrelevante Leeds?

Det har vært noe litt uverdig over å se de gradvis, år etter år, bli mindre og mindre relevante. Leeds United kan være mye rart, men irrelevante bør de aldri være. Leeds er sammen med Newcastle den største byen i England med kun ett seriøst fotballag. Størrelse, fanbase og historikk ikke gir en fotballklubb fortrinnsrett til suksess, men engelsk fotballkultur kan heller aldri sies å være helt i vater dersom Leeds United har visnet hen og blitt en slags irrelevant ettertanke.

Irrelevant er dog aldri et ord man kan bruke når man snakker om et lag som ledes av Marcelo Bielsa. Mye av Leeds sitt opprykk handler om den eksentriske argentineren, men samtidig er det verdt å gi honnør til eier Andrea Radrizzani og sportsdirektør Victor Orta. Orta forklarte til BBC 5live hvordan ideen om å forsøkte å ansette Marcelo Bielsa dukket opp: Han og Radrizzani kjørte bil fra London og opp til Leeds, og Radrizzani spurte Orta om dersom han kunne drømme, hvem ville vært drømmeansettelsen som trener. Orta svarte Marcelo Bielsa, og Marcelo Bielsa er kanskje et svar mange fotballromantikere ville gitt når spørsmålet er formulert på den måten. Dersom man kan drømme.


Marcelo Bielsa presentert
Eier ​Radrizzani presenterer Bielsa som ny trener av Leeds. (Bilde: TT).

«…uenigheter med ledelsen»

Virkeligheten med Bielsa har ofte vært litt mer komplisert en drømmene. I hans forrige jobb som trener, for Lille, ga han elleve førstelagsspillere beskjed om at de var uønsket i klubben før sesongen i det hele tatt var i gang. Etter kun et par måneder med dårlige resultater og uenigheter med ledelsen så klubben seg nødt til å sende Bielsa på dør. Før Lille var han teoretisk sett Lazio-sjef, men han trakk seg etter kun to dager – igjen på grunn av uenigheter med ledelsen. I Marseille, klubben han ledet før Lille og Lazio, hadde han i det minste en god sesong, før han trakk seg høsten etter på grunn av uenigheter med ledelsen.

Når en legendarisk managerskikkelse som Bielsa havner i klinsj med de dresskledde herrene som styrer fotballklubber er det ofte vårt naturlige instinkt som fotballelskere å ha sympati med manageren. Men i dette tilfellet så må det være mulig å erkjenne at kun en svært modig klubbledelse ville sett på Marcelo Bielsas liv og virke de siste par årene og konkludert med at dette er noe man vil satse på.


Enormt godt forberedt

Da Bielsa var i ferd med å signere for Leeds fikk The Atheltic’s Leeds-korrespondent Phil Hay en tekstmelding fra en kilde: «Marcelo is heading to sign his contract at six o’clock Argentina time, I’m heading to find a revolver». Prosessen hadde tatt ukesvis. Daglig leder i Leeds, Angus Kinnear, fortalte til BBC 5live i fjor at hans første møte med Bielsa «varte flere timer», og at Bielsa hadde snakket i mesteparten av den tiden. «Han fortalte oss om sin visjon, hvordan vi skulle spille. Han var enormt godt forberedt. Det var sider på sider med formasjoner og analyser av laget, han kjente stallen vår bedre enn hva vi gjorde. Han omtalte alle spillerne ved draktnummeret deres, han kunne ikke alle navnene, men han kunne draktnumrene til alle spillerne i stallen. Han hadde spesifikke ideer om hvordan spillere kunne tilpasse seg, hvordan de kunne spille i andre posisjoner, og faktisk så har mange av de tingene som han sa da – som jeg var skeptisk til – vist seg å stemme».

Etter at sportsdirektør Orta hadde forhørt seg med Bielsa om han kunne være interessert i å ta over Leeds, så hadde Bielsa satt seg ned og sett alle de 51 kampene Leeds hadde spilt sesongen før. Da de kom til intervju-fasen hadde altså Bielsa klare tanker om hvem han ville ha med seg videre. Han hadde også studert resten av Championship, og hadde med seg en mappe med dokumenter om alle startoppstillingene og formasjonene alle de andre lagene i Championship hadde brukt sesongen før. Bielsa hadde også i disse første møtene på en eller annen måte hadde fått tak i gulvplanene og andre eiendomsdokumenter til Leeds sitt treningsanlegg, og hadde allerede sterke følelser om hva som kunne endres og forbedres der.


Bielsa
Tommel opp om du er godt forberedt! (Bilde: TT).

Eksepsjonelt detaljfokus

Det er alltid fristende å fokusere på disse historiene om Bielsa, om hans ekstreme kapasitet for å ta inn informasjon, for å analysere alle tenkelige momenter og hans eksepsjonelle detaljfokus. De fleste topptrenere nå om dagen er detaljfokuserte arbeidsnarkomaner, men Bielsa har alltid vært i en litt egen kategori. Den første gangen han besøkte Leeds sitt treningsanlegg la han merke til en flekk like over gulvet på den ene veggen. Ifølge Bielsa var det et tegn på dårlige holdninger og dårlig fokus i klubben, fordi det var et merke som hadde blitt laget av skohælen til en person som lente seg mot veggen. Dette var, ifølge Bielsa, et tegn på at vedkommende ikke var fokusert og ikke respekterte bygningen han befant seg i.

Da noen spurte han hva han hadde gjort mens det var stopp i fotballen på grunn av koronaviruset så svarte Bielsa, ifølge The Athletic, at han blant annet hadde brukt 19 timer på å se på video av Alfie McCalmont. McCalmont er en 20 år gammel nordirsk u-landslagsspiller fra Leeds sitt akademi som så langt har spilt totalt 65 minutter for A-laget.


Alfie McCalmont
Alfie McCalmont er i Bielsa sine øyne en veldig, veldig, veldig spennende spiller. (Bilde: TT).

En av tingene Bielsa ville at Leeds skulle installere på treningsanlegget sitt var såkalte «sleeping pods», hver og en med to senger og leselamper. Bielsa la merke til at stikkontaktene i disse «poddene» ikke var plassert nøyaktig midt mellom de to sengene. Mark Broadley, «Head of IT and Facilities» for Leeds, forklarte til BBC at da Bielsa så at stikkontaktene i sovepoddene var et par centimeter nærmere den ene sengen enn den andre så ba han om de kunne flyttes slik at de var nøyaktig i midten. Bielsa skal dog ha unnskyldt seg i etterkant for å ha vært så pirkete.

Men hvorfor? Hva er meningen med alt dette? Hadde det svekket Leeds United på noe vis dersom Bielsa hadde brukt 17 timer på å analysere Alfie McCalmont, og brukt de resterende to timene på å slappe av og ta seg et glass vin? Kan plasseringen av stikkontaktene i sovepoddene på treningsanlegget ha noe som helst å si? Sannsynligvis ikke, og selv om Marcelo Bielsa selv ikke trives med å snakke i media så har han faktisk gitt en veldig god forklaring på hvorfor han gjør alt dette.



«Jeg er dum nok til å tillate meg selv slik oppførsel»

En av de mer minneverdige episodene fra Bielsas tid i Leeds kom da han i januar 2019 holdt en 70 minutter lang pressekonferanse for å forklare sin side av den såkalte «Spygate»-saken. Mange i det engelske fotballmiljøet ble svært opprørt over at Bielsa hadde sendt en person for å observere treningene til en av deres neste motstandere, til tross for at vedkommende kun hadde stått på en offentlig sti og sett gjennom et gjerde. Dette var det mange i England som følte var et grovt overtramp. Bielsa valgte å holde en pressekonferanse der han både forklarte sitt syn på saken, og gikk gjennom hvor mye informasjon de henter inn om hver motstander. Men han forklarte også hvorfor de, etter hans syn, gjør alt dette:

«Jeg har lyst til å forklare hvordan hjernen til en hovedtrener virker, eller i hvert fall de som jobber som meg. Bortsett fra spillerne så har du i en klubb rundt 20 ansatte. Disse 20 personene skaper et volum av informasjon. Absolutt ikke nødvendig. Og det definerer ikke hvordan kampene går. Så hvorfor gjør vi dette? Fordi vi får dårlig samvittighet dersom vi ikke jobber nok. Fordi det tillater oss å ha mindre angst. Og vi tror at ved å samle inn all denne informasjonen så vil vi føle oss nærmere seier. I mitt tilfelle, så er det fordi jeg er dum nok til å tillate meg selv slik oppførsel».

Bielsa bruker alle disse timene på analyse fordi, vel, han kan. Og dersom han ikke hadde gjort alt dette, så ville han følt at han ikke har gjort alt han kunne for å forberede laget sitt på best mulig måte. Det snakkes ofte om hvor mye Bielsa krever både av sine spillere og sine overordnede, men han krever altså minst like mye av seg selv.


Bielsa
Geniet bak brillene. (Bilde: TT).

Krever mye

For han krever altså mye av spillerne. Den svenske stopperkjempen Pontus Jansson, som ble solgt til Brentford i fjor sommer, forklarte til Fotbollskanalen hvor brutal overgangen var i starten etter at Bielsa tok over.

«Den første uken jeg kom tilbake fikk jeg nesten sjokk. Vi var der fra ni om morgenen og var ikke hjemme før fem-seks om kvelden, og det er man ikke vant til som fotballspiller. Det var et sjokk. Men det har roet seg ned litt nå siden vi har så mange kamper. For min egen del fysisk så er det en utrolig forskjell. Jeg har gått ned fire kilo og mistet veldig mye kroppsfett, noe som for han i prinsippet er begynnelsen for å få spille. Ligger du ikke riktig an vektmessig så får du bare så vidt trene. Det er innveiing hver morgen, og ligger du ikke riktig an så får du høre det».

Det er et hardkjør som ikke alle spillere trives med, men det er et hardkjør som er nødvendig. Bielsa er veldig opptatt av at jo nærmere motstanders mål du vinner ballen jo kortere vei er det til mål, så han vil stå høyt med laget og sette motstander under nærmest konstant press. Med ballen i laget angriper Bielsa-lag alltid med mange spillere, og med løpsmønster som er grundig innarbeidet og gjentatt i det uendelige på treningsfeltet.


Pontus Jansson
Pontus Jansson fikk seg et sjokk da Bielsa kom inn som trener i klubben. (Bilde: TT).

I tillegg til veldig spesifikke mønster og bevegelser når eget lag har ballen er Bielsa altså også veldig opptatt av å finne svakheter som kan utnyttes hos motstander. Bielsa selv kan bruke uendelige timer på videoanalyse, men en av de mange tingene han forklarte på den berømte «Spygate»-pressekonferansen var at han normalt sett forsøker å komprimere videoanalysene til syv-åtte minutter om hvordan en motstander spiller offensivt og syv-åtte minutter om hvordan de spiller defensivt. «Målsetningene med analysen er at spillerne våre skal ha en ide av motstanderne på femten minutter». Det er for så vidt ikke noe uvanlig eller banebrytende i dette, men ifølge Leeds-kaptein Liam Cooper er Bielsa grundigere enn hva spillerne er vant til: «Jeg har ikke opplevd noe lignende i karrieren, med denne intensiteten og dette detaljnivået. Men når vi går på banen har vi ingenting å bekymre oss for. Dersom det andre laget endrer formasjon så vet vi allerede hvordan vi skal håndtere det», sa Cooper til BBC i fjor.



Bielsa i Premier League!

Til tross for en litt ekkel formsvikt i vinter så har det egentlig aldri vært stor tvil om at Leeds var det beste laget i Championship denne sesongen. Hvordan det vil gå i Premier League er nødvendigvis det store spørsmålet, og det er to måter å se på det. På den ene siden så er Bielsa kompromissløs, og det vil neppe bli aktuelt for han å moderere måten laget spiller på. Det betyr at Leeds vil fortsette å presse høyt, fortsette å sende mange spillere i angrep, og faren er at mot motstandere med bedre spillere vil lage endte opp med å gå på noen tunge smeller. Alle kravene Bielsa stiller til spillerne er kanskje lettere for spillerne å svelge dersom de rundspiller sine motstandere hver uke. Spørsmålet er om de vil trives like godt med hardkjøret dersom resultatene ikke er like positive.

Leeds vil utvilsomt forsøke å forsterke stallen i overgangsvinduet, men samtidig så har vi sett så langt i Bielsas tid i klubben at det ikke alltid er enkelt å finne nysigneringer som passer inn i opplegget hans – både spillemessig og personlighetsmessig. Samtidig gjenstår det å se hvor store ressurser Leeds vil være i stand til å bruke. Eier Andrea Radrizzani er som kjent ikke en oljestat.


Marcelo Bielsa
Marcelo Bielsea gliste bredt da han ble presentert som Leeds-trener. Nå kan han glise bredere. (Bilde: TT).

Samtidig kan man snu på det og si at Premier League-tilværelsen kanskje vil passe dette Leeds-laget. Først og fremst så er det færre kamper. Det høres kanskje banalt ut, men for en så energikrevende spillestil som den Bielsa står for så er det spesielt brutalt å spille hele 46 serierunder i en sesong – i tillegg til cupene. Man mistenker at Bielsa lever godt med at man nå «bare» skal spille 38 serierunder. Det er også jevnt over færre knokkelkamper og mer finspill i Premier League, noe som egentlig bør passe et lag med Leeds sin spillestil. Selv om de tapte kampen til slutt så herjet Leeds tidvis med Arsenal da de to møttes i FA-cupen i januar. «Å spille mot de er som å gå til tannlegen», sa Mikel Arteta etter kampen.

Tiden vil vise, som den alltid gjør, men i mellomtiden kan vi alle glede oss over at vi neste sesong vil få se en av fotballhistoriens mest særegne karakterer i Premier League. For å lede Leeds ut av ørkenen valgte klubben å vende seg til en krevende, idiosynkratisk, hardnakket og totalt kompromissløs person, et geni som samtidig hadde et velfortjent rykte på seg for å være umulig å jobbe med. Det må være lov å si at det ikke virket som en spesielt god ide. Men av og til belønner fotballen de modige. Kanskje var litt galskap akkurat det som måtte til.