Mendes-karusellen

Det er ikke uvanlig for klubber å ha bedre forhold til visse agenter enn andre. Men når det gjelder Wolverhampton og Jorge Mendes er det vanskelig å ikke undre litt på hvem som bruker hvem.

Av Lars Sivertsen, Betssons fotballekspert

Følg Lars Sivertsen på Twitter!

Barcelona hadde et problem denne sommeren. Det vil si, de hadde det samme problemet som alle andre: Penger. Men Barcelonas problem var større enn de fleste andres, fordi allerede før pandemien lammet fotballverden i et par måneder var klubbens økonomi under press.



Barcelona har større lønnsutgifter enn noen annen klubb i verden, og ifølge spanske medier gikk så mye som 83% av inntektene til klubben rett ut i lønninger igjen før pandemien. Når store deler av inntektsgrunnlaget så plutselig forsvinner, vel, da begynner regnestykket å se veldig stygt ut veldig fort. Spillerne gikk med på et betydelig lønnskutt på kort sikt, men i sommer var situasjonen fortsatt vanskelig.

I desperasjon lot Barcelona Arturo Vidal og Rafinha forlate klubben uten overgangssum, mens Ivan Rakitic dro til Sevilla for kun 1.5 million euro. Luis Suarez var også i ferd med å forlate klubben vederlagsfritt, men da det ble klart at han ville ende opp hos La Liga-rivalen Atletico Madrid forhandlet Barcelona seg frem til en overgangssum på 6 millioner euro for å redde ansikt.

Likevel, 7.5 millioner euro var mildt sagt mindre enn Vidal, Rafinha, Rakitic og Suarez ville ha vært verdt i et normalt overgangsmarkedet. Men situasjonen var ikke normal, og Barcelona var først og fremst desperate etter å få spillere bort fra lønningslisten.

Løsningen

Man kan da se for seg at det ble god stemning på Barcelona-kontorene da det viste seg at Wolverhampton Wanderers plutselig var villige til å betale 30 millioner euro pluss 10 millioner til i mulige bonuser for Nelson Semedo, en høyreback som hadde spilt på førstelaget jevnlig de siste par sesongene, men uten å virkelig overbevise.

Barcelona håpet å hente 19 år gamle Sergino Dest fra Ajax i den posisjonen for rundt 20 millioner euro, men uten en fet overgangssum for Semedo ville disse millionene være veldig vanskelige å finne. Klubber stod ikke akkurat i kø for å kaste 30-40 millioner etter Nelson Semedo forrige sommer, men heldigvis for Barcelona kom altså Wolves til unnsetning. Wolves trengte ny høyreback fordi de hadde solgt irske Matt Doherty til Tottenham for rundt 15 millioner pund.

I utgangspunktet virket denne høyreback-karusellen som vellykkede transaksjoner for alle involverte. Pengene fra Semedo-salget var ekstremt velkomne for Barcelona, alle som så Tottenhams Amazon-dokumentar var klar over at Jose Mourinho lenge hadde hatt et godt øye til Matt Doherty, mens for Wolves var det ikke urimelig å anta at Semedo, en portugisisk landslagsspiller som hadde vunnet to seriegull med Barcelona, kunne bli en oppgradering på Doherty. Nesten to år yngre er han også.



Karusellen

Nå, med 18 serierunders etterpåklokskap i bakhodet, er bildet litt mer uklart. Matt Doherty virket perfekt i en svært offensiv vingback-rolle i Wolves (forrige sesong var han den forsvarsspilleren i Premier League med flest ballberøringer i motstanders boks), mens i Spurs har han stort sett spilt i en mer konvensjonell back-rolle og har ikke imponert. Semedo på sin side har ikke vært like farlig offensivt for Wolves som Doherty var, men han har heller ikke vært noen forsterkning defensivt. Man skal aldri avskrive en spiller etter kun 16 seriekamper i et nytt land og en ny liga, men så langt har Semedo definitivt ikke gjort laget bedre. Han fyller også 28 senere i år, så det er vanskelig å argumentere for at han er en spesielt fremtidsrettet anskaffelse.

Om dette var en god transaksjon å være involvert i for Tottenham og Wolves kan altså diskuteres, men uansett hvilken side av saken man ender opp på kan alle være enige om at en mann gjorde det godt her: Superagent Jorge Mendes. Ifølge The Athletic ba Josep Maria Bartomeu, daværende Barcelona-president, Mendes om hjelp til å få inn penger i overgangsvinduet forrige sommer.

Dette løste seg ved at Jorge Mendes-klient Nelson Semedo ble hentet av en klubb som er trent av Jorge Mendes-klient Nuno Espirito Santo og eid av det kinesiske konglomeratet Fosun, som også er deleiere Jorge Mendes sitt firma Gestifute. Wolves hentet Mendes-klient Semedo for å erstatte Jorge Mendes-klienten Matt Doherty, som ble solgt til Tottenham – som trenes av Jorge Mendes-klienten Jose Mourinho. Mendes hadde på seg nok hatter i denne prosessen til å starte hattebutikk.


jorge-mendes-århundrets-agent-betsson
Jorge Mendes ble utropet til århundrets beste agent (intet mindre) under Dubai Globe Soccer Award i desember. Et kjent fjes i forgrunnen gir tommel opp. (Bilde: TT)

Nær rådgiver

Jorge Mendes har vært en sentral brikke i Wolverhampton-prosjektet til Fosun i flere sesonger nå, og det har totalt sett vært en stor suksess for alle involverte. De relevante fotballmyndighetene i England har undersøkt situasjonen og konkludert med at forbindelsene mellom Wolves og Mendes ikke bryter noen regler. Man kan også argumentere for at det bare var god forretningspraksis fra Fosun sin side å investere i Gestifute før de kjøpe seg en fotballklubb i Europa.

Forbindelsen til Gestifute ga dem tilgang til en kompetanse og et nettverk som andre utenlandske eiere i engelsk fotball har manglet, og det er en grunn til at det har gått så bra som det har gått med Wolves de siste årene. Og som alltid i fotballen: Så lenge laget vinner er det få som klager.

Problemet oppstår når laget ikke vinner, eller i hvert fall ikke vinner like ofte som før. Wolves har nå kun vunnet en kamp på sine siste ni, og når laget fremstår som såpass mye svakere enn de var i fjor vil det før eller senere stilles spørsmål. Formsvikten deres har først og fremst å gjøre med den uheldige hodeskaden stjernespiss Raul Jimenez pådro seg mot Arsenal den 29. november, og det er etter denne kampen at Wolves bare har vunnet en gang på ni forsøk i PL. Å miste en klassespiller som Jimenez ville vært en tung smell for alle lag.

Unge Fabio

Samtidig brukte også Wolves 40 millioner euro på en ny spiss i høst. 18 år gamle Fabio Silva ser kanskje mer ut som en renessanse-prins som akkurat har kommet i puberteten enn han ser ut som en Premier League-spiss, men han er altså spilleren Wolves betalte hele 40 millioner euro for i sommer. Silva kommer med gode skussmål fra talentspeidere og de som følger europeisk ungdomsfotball, men før Wolves signerte han hadde han kun startet en kamp i den portugisiske toppserien for Porto. Han fikk 11 innhopp fra benken forrige sesong, men har totalt spilt kun 183 minutter i serien for Porto.

Det er meget mulig at Fabio Silva vil utvikle seg til å bli en toppspiss av internasjonalt format, og i så fall vil 40 millioner euro ha vært en brukbar pris, men ut fra det vi har sett i Premier League så langt i år er han et stykke unna å være god nok til å lede angrepsrekken til et ambisiøst Premier League-lag. Porto var også i enorme økonomiske problemer i sommer, og hvordan man kommer frem til at en 18 år gammel spiss med 183 minutter med A-lagsfotball i serien på samvittigheten skal koste 40 millioner euro er litt vanskelig å si. Spesielt når den selgende klubben er ekstremt motiverte til å selge.



Stort sett Mendes

Noe av svaret fikk vi kanskje da Porto offentliggjorde at 25% av overgangen, altså 10 millioner euro, hadde blitt betalt ut til agenter. 7 millioner euro av disse gikk til Jorge Mendes, selv om han ikke representerte Fabio Silva, mens 3 millioner gikk til et selskap som ifølge New York Times-reporter Tariq Panja kontrolleres av spillerens far.

Samtidig gjorde den voldsomme overgangssummen for Silva mye for å hjelpe Porto ut av uføret denne sommeren. Faktisk fikk de inn nok penger til overs til at de annet kunne hente det brasilianske talentet Evanilson for 10 millioner euro. Ifølge portugisiske medier ble overgangen til Evanilson forhandlet frem av Jorge Mendes.

Wolves lånte også Vitor «Vitinha» Ferreira fra Porto, en 20 år gammel midtbanespiller som hadde spilt totalt 110 minutter i serien for laget. Lånet har en opsjon på kjøp som skal ligge på 20 millioner pund. Denne prislappen ville i likhet med Fabio Silvas ha virket stiv, men i dette tilfellet har i hvert fall Wolves muligheten til å se spilleren i kamp og trening i en sesong før de bestemmer seg. De hentet også den lovende 19 år gamle sidebacken Rayan Aït-Nouri fra Angers i Frankrike på en tilsvarende avtale, et lån ut sesongen med en opsjon på kjøp for 20 millioner. Både Vitinha og Aït-Nouri representeres av Jorge Mendes og Gestifute, dersom du lurte.



Best for klubben?

Det er verdt å nevne at ingen kunne ha forutsett at Raul Jimenz ville pådra seg en stygg skade og at 18 år gamle Fabio Silva ville bli nødt til å ta ansvar og lede Wolves sitt angrep over en lengre periode allerede i sin første sesong i England. Kanskje er det urimelig å forvente at en fullstendig uprøvd 18-åring skal være moden for dette ansvaret. Å hente lovende unggutter som Silva, Vitinha og Aït-Nouri trenger ikke være noen dårlig strategi dersom Wolves ønsker å bygge et lag som om noen år kan utfordre de aller beste i Premier League – snarere tvert imot.

Men 40 millioner euro villa ha strukket veldig langt i overgangsmarkedet denne sommeren, et marked fullt av desperate selgere som var nødt til å få inn penger og få spillere av lønningslisten. Det samme gjelder de 30 pluss 10 millionene som ble betalt for Nelson Semedo. Fantes det ting Wolves kunne gjort med 80 millioner euro denne sommeren som ville styrket laget mer enn Fabio Silva og Nelson Semedo? Akkurat nå er det veldig vanskelig å argumentere for at svaret er noe annet enn ja.

Best for Mendes

For Jorge Mendes sin del var dette dog prioriteringer fra Wolves sin side som passet han ypperlig. Ikke bare tjente han på selve transaksjonene, men han vil også ha gjort to mektige arbeidsgivere i Barcelona og Porto et par verdifulle tjenester. Og dette er altså problemet når en klubb gjør seg så voldsomt avhengig av en enkelt agent som det Wolverhampton har gjort: Så snart ting ikke går bra på banen, så snart spillerkjøp ikke slår helt til, så er det fryktelig vanskelig å la være å stille spørsmål om Wolves gjorde spillerkjøpene som var best for klubben, eller om de gjorde spillerkjøpene som var best for Jorge Mendes.

Du vil nok fortsatt slite med å finne Wolves-supportere som er misfornøyde med Mendes-alliansen, som tross alt har tatt klubben fra en anonym tilværelse på midten av Championship-tabellen og til en trygg og lovende Premier League-tilværelse. Men disse spørsmålene og interessekonfliktene vil fortsette å komme. Problematiske overganger inn er en ting, men hva skjer når dersom laget en gang sliter så tungt at man normalt sett ville vurdert stillingen til hovedtrener Nuno, som i sin tid var Jorge Mendes sin aller første klient? Hva skjer dersom det begynner å tikke inn fete bud på Jorge Mendes-klienter i stallen som klubben av sportslige årsaker helst vil avvise, men der Mendes kan tjene enorme summer på salg?

Det er hverken uvanlig eller unaturlig for klubber å ha visse agenter man jobber med oftere enn andre. I en uoversiktlig bransje full av upålitelige aktører kan disse relasjonene være nyttige og viktige for å få gjort ting på en ryddig måte. Storklubber ser «superagenter» som et nødvendig onde som kan brukes til å få spillerne de trenger og vil ha. Men når en klubb har gjort seg så avhengige av en enkelt agent som Wolves har med Jorge Mendes, spesielt når de har eiere som er ferske i bransjen, er det vanskelig å ikke undre litt på hvem som bruker hvem her.



Følg Betsson i sosiale medier!