Overgangsmarkedet: Liverpool

Bilde: TT

Før langtidsskaden på Virgil van Dijk ville de fleste sagt at Liverpool hadde hatt et finfint overgangsvindu under litt pressede økonomiske omstendigheter.

Av Lars Sivertsen, Betssons ekspert på engelsk fotball

Følg Lars Sivertsen på Twitter!

Det er umulig å ende opp med nøyaktig den spillerstallen man har lyst på, men total dekning på alle plasser. Alle lag er nødt til å ta noen kalkulerte risikoer, og før Virgil van Dijk pådro seg en langtidsskade virker det som en helt grei kalkulert risiko å ikke hente en ekstra midtstopper. Van Dijk er tross alt en spiller som «aldri» blir skadet, og ved siden av forsvarssjefen har man en ung og lovende Joe Gomez som bør få mye spilletid – og Joel Matip som har vist før at han kan gjøre en veldig god jobb for Liverpool.

Når man også tenker at Fabinho har et ferdighetsregister som tilsier at han kan brukes som stopper, og man har et par unggutter som kanskje kan ta noen minutter her og der, da virket det der og da som en helt grei avgjørelse fra Liverpools side og tenke at tre etablerte midtstoppere i stallen kan være nok.



Lunefulle fotballguder

Alt dette er viktig å etablere fordi det nå i etterpåklokskapens allvitenhet er enkelt å sitte her og mene at «selvsagt burde man hentet en stopper da Lovren dro, å være totalt avhengig av at en enkeltspiller holder seg skadefri for at forsvaret skal se bra ut er jo ikke bra». Men det var ikke selvsagt. Det var en kalkulert risiko, en av mange som fotballklubber er nødt til å ta, og når denne enkeltspilleren du er avhengig av har såpass plettfri skadevandel som Virgil van Dijk har så var det etter mitt syn en fullstendig rasjonell vurdering fra klubbens side. Men fotballgudene er som vi vet lunefulle, så her er vi altså.

Liverpools eiere har alltid vært tydelige på at klubben må være «self-sustaining», altså at klubben må kunne betale for egen moro. Klubben har drevet god butikk de siste årene, både gjennom lukrativ suksess på banen og gjennom å selge godt, men denne sommeren var det ganske åpenbart at eierskapet så seg nødvendig til å stenge pengekranen. Hvorfor? Koronakrisen er en åpenbar del av dette regnestykket, men en annen er at Liverpools lønnsutgifter har steget med 87% siden 2015 – så nye inntekter har også funnet nye utgifter. Når Liverpool til slutt endte opp med å bruke penger i dette vinduet, på Thiago og Diogo Jota, så forteller måten de avtalene var strukturert på mye om tingenes tilstand.

Spesielle avtaler

Begge avtalene var strukturert slik at Liverpool betalte veldig små summer umiddelbart, mens resten av overgangssummene blir betalt på avdrag over tid. At overganger blir betalt med avdrag er ikke uvanlig, men avtalene Liverpool endte opp med for disse to spillerne er ikke helt vanlige. Av 20 millioner pund pluss bonuser som Liverpool betaler for Thiago ble kun fem millioner betalt nå i sommer, mens avtalen for Diogo Jota kan ende opp med en totalramme på 45 millioner pund, men Liverpool betalte bare 4.5 millioner «up front».

Mange vil kanskje undre på hvorfor Liverpool ikke klarte å finne pengene til å hente Timo Werner, en spiller alle vet at Jürgen Klopp var enormt lysten på å få hentet, når de senere altså klarte å finne pengene til å hente Thiago og Diogo Jota. Svaret er altså at disse to kunne hentes på enorme avdrag, mens grunnen til Timo Werner var tilgjengelig på markedet for 50 millioner euro – en mye lavere sum enn RB Leipzig normalt sett ville hatt for ham – var en frigjøringsklausul i kontrakten. Denne summen måtte nødvendigvis ha blitt betalt i sin helhet, så å hente Werner ville vært et mye større umiddelbart utlegg. Når man legger til at Werners lønn også ville vært nokså heftig så ender man opp med en totalpakke som ble vanskelig for FSG å svelge midt i pandemien, og det bør man kanskje ha en viss forståelse for.


werner-thiago-betsson
Timo Werner endte opp hos ligareival Chelsea, men Thiago er på plass i Liverpool og blir nok en viktig brikke i sesongens mannskap. (Bilde: TT)

Thiago og Diogo

Hva får Liverpool i Thiago og Diogo Jota, da? Vel, de får en midtbanespiller som gir laget en helt ny dimensjon, og de får en kantspiller som er en langt mer troverdig reserve til Mohamed Salah og Sadio Mane enn hva spillere som Divock Origi, Xherdan Shaqiri og Curtis Jones må sies å være. Du får en kantspiller med tempo, som kan gå forbi folk, som har vært litt upålitelig foran mål for Wolves i Premier League, men som scoret 17 mål i Championship så du har også en slags måltrussel der.

Kanskje like viktig i Klopp sitt system i Liverpool er det at Jota ikke er redd for å gjøre grovarbeid uten ball, at han er en spiller som presser og jager. Så med tanke på hva slags type spiller han er, så bør han kunne gjøre en veldig nyttig jobb for Liverpool når de må avlaste Mane eller Salah (Jota foretrekker å spille venstre kant, men kan også spille på høyresiden).


Nøyaktig hva Thiago tilfører Liverpool har vi omtalt i en egen artikkel tidligere. Man kan si at han på en måte ikke er en typisk Klopp-signering, i og med at han ikke er noen typisk energibunt som gegenpresser i øst og vest. Det er også litt utypisk for Liverpool å hente en 29 år gammel spiller på høy lønn som har hatt en del skadeproblemer. Men det er nettopp dette at han er en litt annerledes type som gjør Thiago til en viktig signering for Liverpool. Vi forbinder Jürgen Klopps lag med høyt press, løpsvilje og intensitet, og disse tingene er en viktig del av suksessoppskriften deres. Samtidig så har Liverpool i hver av Klopps sesonger i klubben hatt gradvis mer og mer ballbesittelse i snitt i kampene sine. Å kunne vinne ballen fra motstandere i farlige posisjoner er vel og bra, men stadig flere motstandere i Premier League forstår at å småspille i tide og utide mot Liverpool har lite for seg – og stadig flere legger seg bakpå og nekter Liverpool rom å angripe i.



Stadig utvikling

For å spille ut disse motstanderne har Liverpool blitt nødt til å bli bedre med ballen i laget – og det har det også blitt. Man tar ikke 196 poeng over to sesonger uten å mestre denne spillefasen også. Men om det er noe Liverpool kanskje kunne blitt bedre på, noe de kanskje har manglet, så måtte det vært en midtbanespiller som er utpreget dyktig på å sette tempoet i pasningsspillet, en ballfordeler og en spiller som også kan være boksåpner og finne de farlige stikkpasningene. Her passer Thiagos register perfekt. Han er en spiller med et helt utrolig hovmesterblikk og en vanvittig pasningsfot.

Rent bortsett fra at han gir Liverpools midtbane noe de ikke allerede har, kan det også være positivt for laget om de fortsetter å utvikle seg, at de jobber med å bli enda litt bedre på å spille sitt eget spill og at man går inn i sesongen med litt andre planer enn å bare prøve å gjøre det samme om igjen. Om målsetningen er å stå stille, så ender man fort opp med å gå bakover, som det heter. Å hente Thiago betyr først og fremst at du får en glimrende spiller, men det virker også som et tegn på at Liverpool vil fortsette å utvikle seg som lag, siden han tilfører noe veldig annet enn det de allerede har.

Det som nesten blir helt glemt oppi det hele, er at Liverpool også hentet Konstantinos Tsimikas, en venstreback fra Olympiakos som i teorien bør bli en finfin reserve til Andy Robertson. Tsimikas er frisk og offensiv i stilen, og selv om det jo er et betydelig hopp fra den greske serien til Premier League, har Tsimikas også erfaring både fra gruppespill i Champions League og fra Europaligaen.

Totalinntrykk

Totalinntrykket er jo egentlig positivt. Liverpool, et lag som hadde veldig få svakheter, har i en sommer der de ikke kunne bruke mye penger hentet en midtbanespiller som vil kunne gå rett inn på laget og gi dem kvaliteter de ikke hadde fra før av. De har også hentet en kantspiller som vil kunne være god backup til to enkeltspillere som man kanskje var begynt å bli litt vel avhengige av. Og de har hentet det som bør kunne bli en gangbar reserve på venstrebacken.

Dette virker egentlig veldig bra. Så er man uheldige og får denne langtidsskaden på Virgil van Dijk. Plutselig ser det ut som at å la Dejan Lovren gå uten å hente en ny stopper, å gå inn i sesongen med kun tre etablerte midtstoppere, hvorav en fortsatt er nokså ung og den andre (Matip) plukker opp en del småskader, kanskje ikke var så lurt likevel. Men det var en kalkulert risiko, av den typen alle fotballklubber må ta. Og det er ville vært urimelig å kreve at Liverpool burde forutsett at stopperkjempen deres, som nesten aldri blir skadet, plutselig skulle bli langtidsskadet. Og selv uten Van Dijk ser dette fortsatt ut som det sterkeste mannskapet i Premier League akkurat nå, sånn egentlig.