Overgangsvinduet: Manchester United

Bilde: TT

For mange har overgangsvinduet for Manchester United handlet mer om spilleren de ikke hentet enn om de som faktisk kom inn, men det er bare halve historien.

Av Lars Sivertsen, Betssons ekspert på engelsk fotball

Følg Lars Sivertsen på Twitter!


Det føles nesten meningsløst å skrive noe som helst om Manchester Uniteds overgangsvindu uten å skrive noe om den gule og svarte elefanten i rommet. For Jadon Sancho er og forblir Dortmund-spiller, til tross for at United-manager Ole Gunnar Solskjær hadde et sterkt ønske om å få hentet den unge vingen til Manchester.



Sancho-sagaen

Det finnes to sider av akkurat den sagaen. På den ene siden så er det ikke urimelig fra Manchester Uniteds side å bestemme seg for at til syvende og sist så er ikke dette riktig sommer å bruke 120 millioner euro, pluss lønn, pluss agenthonorarer, på en enkelt spiller. Selv ikke seddelpressen Manchester United har vært immune mot det økonomiske krakket i fotballen som koronakrisen har forårsaket.

Selv om de nok hadde vært i stand til å finne pengene på en eller annen måte, så er det stor forskjell på å være i stand til å finne pengene og å føle at å bruke en slik sum er riktig for klubben på akkurat dette tidspunktet. Isolert sett er det ingenting kritikkverdig med dette standpunktet, snarere tvert imot.

Det som imidlertid er mer snodig er prosessen som ledet United til dette utfallet. Dortmund signaliserte tidlig i prosessen hva Sancho ville koste, og de satte en tydelig deadline for når en eventuell overgang måtte gjennomføres. Generelt sett deler ikke tyske klubbledere sine engelske kollegers entusiasme for overganger nær eller på selve «Deadline Day», og Dortmund var tydelige på at dersom Sancho fortsatt var Dortmund-spiller da sesongoppkjøringen deres begynte, så var det ikke aktuelt å selge ham etter denne datoen.

United på ville veier

Men United trodde ikke Dortmund mente alvor, verken med prislappen de hadde satt på Sancho eller med deadlinen de hadde satt for overgangene. De fortsatte å forsøke å få på plass en avtale – men fortsatt uten å tilby den summen Dortmund hadde sagt at de var interesserte i å selge for – helt frem til slutten av overgangsvinduet. Som The Athletic formulerte det: United trodde de spilte poker, uten å i det hele tatt legge merke til at Dortmund hadde forlatt bordet.

Ifølge The Athletic gikk denne totalt feilslåtte Sancho-jakten også utover klubbens forsøk på å hente andre spillere. Selv om Edinson Cavani og Alex Telles til slutt ble hentet på Deadline Day så står man likevel igjen med et inntrykk av at Manchester United, en av verdens største og rikeste klubber, nok en gang håndtert overgangsmarkedet på en måte som grenser til det amatørmessige.

Les også: Unike Jadon Sancho

Nyttige alternativer

Når alt det er sagt er sluttresultatet, når man ser bort fra hele Jadon Sancho-fadesen, virkelig ikke så ille likevel. Donnie van de Beek er tidligere omtalt i stor detalj her på bloggen, men kortversjonen er at selv om nederlenderen ikke har noen åpenbar plass i Uniteds startoppstilling akkurat nå, så vil han i første rekke være en nyttig alternativ i en lagdel der andrevalgene tidligere ikke så spesielt imponerende ut.

På sikt vil Van de Beek garantert få sine muligheter, spesielt siden kontraktssituasjonen til Paul Pogba ulmer i det fjerne. Pogba har teknisk sett kun kontrakt med United ut denne sesongen, men United har opsjon på å forlenge med et år til.

Alex Telles er en frisk og offensiv venstreback som bør bli en sterk utfordrer til Luke Shaw i den posisjonen. Ved første øyekast er de offensive tallene hans ganske ekstreme for en sideback: Forrige sesong scoret han hele 11 mål og hadde åtte målgivende pasninger. Det hører dog med til historien at åtte av målene kom fra straffespark og at seks av de målgivende pasningene var fra hjørnespark. Likevel, å ha spillere som tar bra dødballer på laget er aldri feil, så på dødballer bør venstrefoten til Telles komplimenterer høyrefoten til Bruno Fernandes fint.

I tillegg til presise dødballer har han også et blytungt tilslag med venstrefoten når han vil, nok til å være en reell trussel på langskudd. Et eventuelt ankepunkt ved Telles er at han er vant til å spille for et lag som dominerer kampene sine i mye større grad enn hva United gjør, så det blir spennende å se hvordan han løser de defensive oppgavene sine på ukentlig basis i Premier League.



En kalkulert risiko

Hvor mye bensin Edinson Cavani har igjen i tanken er vanskelig å spå. Uruguayaneren fyller 34 i februar og har plukket opp en del skader de siste par årene. Likevel, han er en spiller som alltid har imponert trenere og medspillere med sin profesjonalitet og arbeidsvilje, og han virker å ha passet bedre på kroppen enn de fleste. Om man først skal ta sjansen på å dele ut en fet kontrakt til en 33-åring i disse koronatider så finnes det langt verre kandidater enn Edinson Cavani, for å si det veldig mildt.

Med 104 mål på 138 kamper og konstant jobbing i hver eneste kamp var Cavani en av arbeidshestene som gjorde mest for å trekke Napoli tilbake til toppen av italiensk fotball, før han så dro til PSG.

I Paris fremstod han ofte som et motstykke til all glamouren og kjendiseriet rundt den Qatar-eide klubben. Ikke fordi han og kinnbenene hans ikke er tilstrekkelig glamorøse, men fordi det aldri har vært tvil om at Cavani er mer opptatt av hardt arbeid enn av mote og bling. Mens PSG som klubb ofte har virket mer opptatt av glitter og branding enn av å bygge et fotballag som gir mening, så har Edinson Cavani jobbet som en demonisk galeislave i hver og en av de 301 kampene han har vært på banen for franskmennene.


cavani-betsson
Edinson Cavani er en helproff arbeidsnarkoman og har fått stor respekt fra PSG-supporterne. (Bilde: TT)

Titt og ofte har han måtte spille i en uvant og ubekvem kantrolle, først for å gjøre plass til Zlatan Ibrahimovic, så senere for Kylian Mbappe eller Neymar. Cavani har aldri klaget, han har bare fortsatt å jobbe. Det ga ham en enorm status blant PSG-supporterne. Det hjalp også på heltestatusen at han i løpet av disse 301 kampene scoret totalt 200 mål. I den ene sesongen der Cavani faktisk var midtpunktet i PSG-angrepet, etter at Zlatan hadde dratt, men før Mbappe og Neymar hadde ankommet, scoret han 49 mål på 50 kamper totalt.

Det er ikke første gang vi har sett en angrepsstjerne med en enorm karriere bak seg komme til Premier League noen år senere enn man kanskje kunne håpet. Det er selvsagt også fristende å stille spørsmålstegn ved om United vet hva de holder på med når de kaster en heftig kontrakt etter en klubbløs 33-åring helt på tampen av overgangsvinduet.

Og med Marcus Rashford, Anthony Martial og Mason Greenwood i stallen kan man også spørre seg om en ny spiss egentlig er det United hadde mest bruk for. Men i Edinson Cavani får Manchester United i det minste en erfaren og helproff arbeidsnarkoman lagspiller som kommer til å gi 100% av det kroppen hans har igjen – og det bør ikke overraske noen om det viser seg å være en hel del.

Å dele ut fete kontrakter til spillere som nærmer seg midten av 30-årene er alltid litt iffy, men Manchester United er en av de klubbene som selv i koronatiden har råd til å ta sjansen på et slikt prosjekt.

Ikke så ille

I tillegg til disse tre har United også hentet ungguttene Facundo Pellistri og Amad Diallo, begge 18 år gamle, fra henholdsvis Peñarol og Atalanta. Diallo flytter ikke til England før i januar, og begge anses mer som spillere for fremtiden enn spillere man forventer alt for mye av allerede denne sesongen.

Mange vil føle at United burde ha forsterket forsvaret, og når det ikke ble noe av Jadon Sancho-overgangen så ser situasjonen på høyre kant litt usikker ut. Mason Greenwoods gjennombrudd i vår var fantastisk spennende, men han er til syvende og sist en 19 år gammel spiss som spiller ute av posisjon, og det er urimelig å forvente at han skal levere på toppnivå som høyreving hver uke gjennom en lang sesong. Og det må være lov å si at de andre alternativene i rollen, Jesse Lingard, Daniel James og Juan Mata, alle er et godt stykke unna det en høyreving på Manchester United bør være.

Men alt i alt så har United forsterket en sentral midtbane som trengte å bli forsterket, de har hentet en sårt etterlengtet utfordrer til Luke Shaw, og de har hentet en gjennomproff og hardtarbeidende måljeger som i en alder av 33 år fortsatt bør ha mye å gi.

United-supportere har kanskje ikke fått alt de håpet på, og spesielt ikke den ene spilleren de håpet på, men overgangsvinduet har kanskje heller ikke vært så katastrofalt som det hevdes i de noen av de mer hysteriske hjørnene av internett.



Følg Betsson i sosiale medier!