Gudfaren Rangnick

Bilde: TT

Ralf Rangnick er en pionér og en lagbygger som kan reparere Manchester United – dersom han får lov av Premier League-klubben.

Av Lars Sivertsen, Betssons ekspert på engelsk fotball

Følg Lars Sivertsen på Twitter



Det finnes mange artige historier om Ralf Rangnick, men den som kanskje beskriver han og hans status best er denne: I 1998 ble Rangnick invitert til å være gjest på Das Aktuelle Sportstudio, en institusjon i tysk kringkasting, for å snakke om taktikk. Å snakke om taktikk på TV var ikke spesielt vanlig i Tyskland på den tiden, og det var definitivt ikke vanlig å invitere totalt ukjente trenere fra 2. Bundesliga til å gjøre det. For Rangnick var ikke et «navn» på den tiden. Han hadde aldri hatt noen stor fotballkarriere selv, og som trener ledet han en ydmyk og ukjent klubb i SSV Ulm 1846. Hvorfor ble han så invitert til å snakke taktikk i beste sendetid?

Ukjent bedreviter

Fordi han hadde ledet Ulm til opprykk fra nivå 3 til 2. Bundesliga med ukjente og ikke spesielt begavede spillere, og når alle forventet at Ulm skulle forsvinne rett ned igjen så begynte de i stedet å blande seg inn i opprykksstriden. Og de spilte fotball på en helt uvanlig måte. Så Rangnick ble invitert til å forklare hva han holdt på med på riksdekkende TV, og Rangnick stod der med en taktikktavle og forklarte hvordan laget hans spiller med firebackslinje og med et organisert, kollektivt press på ballfører der spillerne orienterer seg etter hvor ballen er, ikke hvor motspillerne er.

I dag høres dette hverken revolusjonerende eller ellevilt ut, men dette var Tyskland i 1998, der mannsmarkering og sweeper/libero fortsatt var fasiten. Våren etter skulle Tysklands nykronede seriemester Bayern München møte Manchester United i Champions League-finale med 38 år gamle Lothar Matthäus som sweeper og en markeringsstopper på hver hans side. Når en ukjent, dresskledd mann med briller gikk på TV for å forklare at alt nasjonens ymse fotballstorheter holdt på med var utdatert og feil, så var ikke reaksjonen udelt positiv.

Om markedsledende sjefer og praktikanter i alle bransjer har noe til felles, så må det være at veldig få av dem setter pris på å bli fortalt at det de holder på med er helt feil. Noen avskrev ham som en uønsket oppkomling og en nerd som ikke hadde noe i toppfotballen å gjøre. Nå, 23 år senere, fremstår Rangnick mer som en mann som minst 10 år i forkant hadde fasiten på hvordan moderne fotball ville se ut.


bayern-united-cl-finale-1999
Reaksjonene var ikke udelt positive da Ralf Rangnick på slutten av 90-tallet mente at alt tyske fotballstorheter drev med var utdatert og feil. Her er Bayern Münchens Stefan Effenberg i duell mot Manchester United i Champions League-finalen våren 1999, en kamp de røde djevlene vant 2-1. (Bilde: TT)

Gudfaren

I dag blir Rangnick ofte omtalt som gudfaren av moderne tysk fotball. Dette fordi han var tidlig ute med visse taktiske konsepter som vi nå ser igjen hos mange av lagene som har dominert toppfotballen det siste tiåret. Men det er også en betegnelse som har å gjøre med hvor mange andre trenere han har inspirert og påvirket.

Da Rangnick var trener for Ulm, hadde han en ung forsvarsspiller som måtte gi seg på grunn av skader, og som ga opp fotballen for å begynne med forretningsstudier. Da Rangnick dro videre til Stuttgart husket han sin tidligere disippel i Ulm, tok en telefon til ham og spurte han om han ville prøve å spille igjen på andrelaget til Stuttgart. Han sa ja, men kneet holdt ikke. Rangnick oppfordret ham likevel til å prøve seg som juniortrener i stedet, noe spilleren gikk med på. Spilleren het Thomas Tuchel.

Da Tuchel senere var trener for reservelaget til Augsburg hadde han selv en ung forsvarsspiller som måtte gi seg på grunn av skader. Tuchel foreslo at spilleren kunne prøve seg som speider, og ta en titt på andrelagets neste motstander. Speiderrapporten han kom tilbake med var såpass imponerende at Tuchel ordnet en fast jobb til ham, og oppmuntret ham til å prøve seg som trener. Spilleren gjorde dette, og ble noen år senere hentet til junioravdelingen til Hoffenheim – klubben Ralf Rangnick hadde bygget opp fra grunnen av. I Hoffenheim imponerende den forhenværende forsvarsspilleren med en unik blanding av intelligens og karisma. Han het Julian Nagelsmann.

En av de beste

Listen over managere, trenere og sportsdirektører som har jobbet under Ralf Rangnick og som nå har markante stillinger i fotball-Europa er formidabel. The Athletic satte sammen en definitiv liste i januar i år, og på den finner vi nevnte Tuchel (Chelsea) og Nagelsmann (Bayern München), samt Marco Rose (Dortmund), Adi Hütter (Gladbach), Jesse Marsch (RB Leipzig), Roger Schmidt (PSV), Ralph Hasenhüttl (Southampton), David Wagner (Young Boys) og Oliver Glasner (Eintracht Frankfurt), for å nevne noen.

Mye av Ralf Rangnicks omdømme stammer altså vel så mye fra hans rolle som pionér, nytenker og mentor for andre som det gjør fra hans rolle som hovedtrener i forskjellige klubber. Men det betyr ikke at han ikke også er en formidabel trener selv. Jürgen Klopp har beskrevet han som «en av de beste, om ikke den beste tyske treneren», og da Klopp fikk spørsmål om hva det ville bety at Rangnick tok over Manchester United svarte han at det var «dårlige nyheter» for de andre lagene og at Rangnick var «en god mann og en outstanding trener».



Blandet drops

Selv om han altså var en inspirasjonskilde for mange og har rykte på seg for å være en «outstanding» trener så gikk ikke alt på skinner for Rangnick i første del av karrieren. Han tok lille Ulm fra nivå 3 til 2. Bundesliga, og la grunnlaget for at Ulm til slutt rykket opp. Selv var han hverken med på oppløpssiden eller opprykksfesten til Ulm, for han hadde blitt headhuntet av Stuttgart den vinteren.

I Stuttgart, den første virkelig store klubben han jobbet i, lykkes han ikke med å innføre prinsippene sine og fikk sparken etter halvannet år uten spesielt stor suksess. I sin neste jobb tok han over Hannover 96, som da var i 2. Bundesliga, ledet dem til opprykk til Bundesliga og til en finfin 11. plass i sin første sesong etter opprykket – men sesongen etter var resultatene dårligere og han skal ha hatt konflikter med ledelsen. Etter å ha fått sparken fra Hannover skal han ha blitt vurdert for jobben som assistenttrener til Jürgen Klinsmann på det tyske landslaget, en jobb som til slutt gikk til Joachim Löw.

I stedet tok han over Schalke, som han ledet til 2. plass i Bundesliga bak Bayern München – og en cupfinale som de tapte mot Bayern München. Sesongen etter havnet han i konflikt med klubbledelsen og fikk sparken, en av de mange, mange situasjonene de siste to tiårene der man satt igjen med en følelse av at Schalke hadde skutt seg selv i foten.

Etter to jobber på rad der Rangnick hadde hatt uenigheter med klubbledelsen dukket det nå opp en mulighet der han endelig ville få det han aller helst ville ha: Total autoritet over en klubb. Utfordringen lå i at klubben måtte bygges opp fra grunnen av. Styrtrike Dietmar Hopp ønsket å løfte det lokale fotballaget, som han hadde spilt for som tenåring, opp i Bundesliga. Og han var villig til å bruke mye penger for å oppnå det målet. Han ga Rangnick blanke ark og fargestifter, og Rangnick ledet Hoffenheim til to strake opprykk.

Hoffenheim brukte litt penger, men ikke på superstjerner. De hentet stort sett ukjente spillere, noen tyske og noen utenlandske, men spillere som Rangnick mente var egnet til å spille «hans» fotball. De kom på 7. plass i sin første sesong i Bundesliga. «Det er slik fotball vi håper å spille en dag», sa Jürgen Klopp etter at Hoffenheim hadde slått Dortmund-laget hans 4-1 høsten 2008.


hoffenheim-vs-schalke-04-bundesliga-08
Ralf Rangnick ledet Hoffenheim til to strake opprykk. Her feirer Matthias Jaissle (t.h.) og Sejad Salihovic (t.v. ) Selim Teber (midten) sin scoring mot Rangnicks gamleklubb Schalke i Bundesliga desember 2008. (Bilde. TT)

Blanke ark

Hvorfor lykkes Rangnick så godt i Hoffenheim når han kun hadde hatt sporadisk suksess andre steder? Han forklarte forskjellen på Hoffenheim og Schalke til journalist og forfatter Raphael Honigstein i boken Das Reboot: «Som en klubb var Hoffenheim et blankt ark. De hadde ingen TVer, ingen speidere, ingenting. Da jeg sa til dem at jeg ville ha inn en idrettspsykolog, så ansatte de en idrettspsykolog. I Schalke jeg beskjed om at det ikke var nødvendig med en idrettspsykolog fordi de aldri hadde hatt en før, og det var slutten på samtalen».

En av Rangnicks viktigste sparringspartnere i Hoffenheim var Bernhard Peters, en tidligere landhockey-trener som Rangnick likte å diskutere taktikk med. Om Schalke-ledelsen mente de ikke hadde bruk for psykolog, så kan man bare tenke seg hva de hadde ment om landhockey-trenere.

Etter å ha kommet på syvende plass i sin første sesong i Bundesliga klarte Hoffenheim bare 11. plass sesongen etter. Rangnick var ambisiøs på klubbens vegne, mens nå som klubben var i Bundesliga skal Dietmar Hopp ha vært lite villig til å investere mer og sikte høyere. I januar året etter ble midtbanespilleren Luiz Gustavo, en spesielt viktig brikke for Rangnick, solgt til Bayern München på tross av Rangnicks protester. Rangnick valgte å gå av. Han gikk i stedet tilbake til Schalke.

Kun uker etter at han ble ansatt slo Schalke ut Inter i kvartfinalen av Champions League, før de røk ut mot Manchester United i semifinalen. De vant den tyske cupen den våren, Rangnicks første store trofé. Men igjen viste Schalke seg å være en vanskelig klubb å få kontroll på: Allerede september det året trakk Rangnick seg. Han forklarte at det var av personlige, helsemessige årsaker, og at han «ikke lenger har den nødvendige energien for å utvikle laget og klubben».

Det perfekte jobbtilbudet

Sommeren etter, etter at Rangnick hadde tatt seg en pause, fikk han det som for ham må ha vært det perfekte jobbtilbudet: Red Bull-general Dietrich Mateschitz ba ham gjøre det samme som i Hoffenheim, bare at denne gangen ville han ha enda mer penger til rådighet og ambisjonene var enda større. Rangnick takket ja og ble ansatt, teknisk sett som sportsdirektør for både RB Leipzig og RB Salzburg, men en bedre beskrivelse vil være at Rangnick har vært en slags sportslig arkitekt for hele Red Bull-prosjektet.

Han har selv tatt over på trenerbenken to ganger. I 2015, da RBL skulle ta det siste steget opp fra 2. Bundesliga til Bundesliga, og Rangnick tok over som hovedtrener og ledet laget til opprykk. Etter at opprykket var sikret trakk Rangnick seg tilbake til direktørrollen sin, og ansatte Ralph Hasenhuttl til å lede laget. Noen år senere, i 2018, ansatte han seg selv om hovedtrener igjen for én enkelt sesong mens klubben ventet på at Julian Nagelsmann skulle komme fra Hoffenheim. Det endte med en høyst respektabel 3. plass i Bundesliga, bak Dortmund og Bayern München, og en cupfinale der det ble tap mot Bayern München.

Prinsippene Red Bull-systemet ble bygget etter var mye de samme som i Hoffenheim. Innovasjon utenfor banen, og unge, energiske spillere på banen. Rangnick har forklart at han foretrekker yngre spillere fordi de er ofte mer motiverte, mer villige til å lære nye taktiske konsepter, og fordi de som regel pådrar seg færre skader og kommer raskere tilbake når de blir skadet. At det er større potensial for å selge en ung spiller med overskudd og derfor styrke klubbens økonomiske posisjon er også en faktor. Både i Hoffenheim og i Red Bull-klubbene bidro Rangnick til å bygge opp speidernettverk som har hatt stor suksess.



I hjertet, i hjernen

Hoffenheims opprykk og tidlige suksess i Bundesliga var bygget på dengang ukjente utenlandske spillere som Luiz Gustavo, Carlos Eduardo, Demba Ba og Lyns Chinedu Obasi. Rangnicks siste signering i Hoffenheim var en viss Roberto Firmino. RB Salzburg har etter hvert blitt en anerkjent «talentfabrikk», som henter unge spillere fra alle verdens hjørner før de selges videre til større europeiske klubber. Store navn som vår egen spisskjempe fra Bryne, Sadio Mane, Dayot Upamecano og Naby Keita var innom RB Salzburg på vei til stjernehimmelen, det samme var spillere som Datson Daka (Leicester), Enock Mwepu (Brighton), Dominik Szoboszlai (RBL), Amadou Haidara (RBL), Xaver Schlager (Wolfsburg), Diadie Samassekou (Hoffenheim), Stefan Lainer (Gladbach), Kevin Kampl (RBL), Martin Hinteregger (Eintracht Frankfurt), Konrad Laimer (RBL), og flere til.

Som sjef for RB Leipzig har Rangnick fått bruke mye penger, isolert sett, men modellen har aldri vært å hente superstjerner. Spillere må ha et visst fysisk og teknisk grunnlag for å kunne spille i et lag som skal presse høyt og som skal angripe med raske pasninger i lengderetning, men det er mye viktigere for Rangnick at spillere er arbeidsvillige og taktisk lærevillige enn at de nødvendigvis er superstjerner.

«Lionel Messi er den beste spilleren i verden», sa han i et intervju med New York Times i fjor, «men selv han er ikke immun mot et lag som presser. Se hva som skjedde mot Liverpool og mot Bayern. Dersom laget spiller i unison, som et lag, da har selv ikke han løsninger». For Rangnick handler alt om det kollektive, og om å ha et lag der alle kan utføre rollene sine. Han oppsummerte tankene sine på en trenerkonferanse i London i høst: «Se for deg at Jürgen Klopp, eller meg selv, eller Julian Nagelsmann, eller Ralph Hasenhuttl, ga beskjed til spillerne våre ved midnatt at vi skal møtes på treningsbanen om en times tid. Så har vi et kort møte i garderoben, klokken ett om natten, og så spiller vi to ganger femten minutter, elleve mot elleve. De ville spilt, i søvne, fotball i høyt tempo med press, motpress og overganger. For de har det i hjertet, i hjernen og i blodårene».

Hvem får jobben? Sjekk oddsen på ny permanent Manchester United-trener.

Bygger og krangler

Ser vi på Ralf Rangnicks karriere totalt sett så ser vi to veldig tydelige trekk: De to gangene han har fått lov å bygge opp en fotballklubb og hatt frihet og autoritet til å gjøre som han vil, har han hatt suksess. RB Leipzig er kanskje forhatt av fotballtradisjonalister i Tyskland fordi klubben ses på som et hyperkommersielt og sjelløst prosjekt, men rent sportslig er RBL et mønsterbruk.

Både de og RB Salzburg spiller fotball slik Rangnick mener fotball skal spilles: Aggressivt og grundig koordinert press uten ball, høyt tempo og mest mulig pasninger i lengderetning med ball. RB Leipzig har en utfordring i at de, i likhet med alle andre klubber i Tyskland som ikke heter Bayern München, alltid risikerert å miste spillere enten til Bayern München eller til store klubber i utlandet. Men de har kvalifisert seg til Champions League i fire av fem sesonger etter opprykket, og har på rekordfart etablert seg som den klubben som sammen med Dortmund er Bayern Münchens farligste konkurrent.

På den andre siden ser vi også at Rangnick gjentatte ganger i karrieren har havnet i konflikt med ledelsen i klubbene han har jobbet. Han er en sterk personlighet som vet nøyaktig hvordan han vil ha ting, og som har slitt med å jobbe effektivt i klubber der han ikke har fått ting som han vil. Det man også kan si om Rangnick, er at han har begrenset erfaring med å jobbe med de aller største stjernene og egoene i fotballen. Både i Hoffenheim og RB Leipzig foretrakk han å hente unge, lærevillige spillere som kunne formes slik han ønsket. Han har heller ikke erfaring fra å jobbe i en av de aller største klubbene i verden, med det medietrykket og all den oppmerksomheten det medfører.

En av de andre fordelene med å jobbe i klubber som er «blanke ark», som Hoffenheim og RB Leipzig, er at det er relativt sett ikke spesielt mange meningsbærere i media og på sosiale medier som går amok dersom laget taper kamper eller klubben gjør andre ting enn hva folk mener klubben burde gjøre. Det gir hovedtrenere og sportsdirektører en arbeidsro, relativt sett, som man ikke har i fotballklubber som er større og viktigere institusjoner. Og det er få i verden som er større enn Manchester United.


rb-leipzig
RB Leipzig er ikke akkurat elsket av fotballtradisjonalister i Tyskland og ses på som et hyperkommersielt og sjelløst prosjekt. Men sportslig er de et mønsterbruk. Her feirer Chritopher Nkunku sin 0-5-scoring mot Brügge i Champions League-gruppespillet for noen dager siden. (Bilde: TT)

Trenger en retning

Manchester United som klubb har noen enorme fortrinn: De har en enorm kommersiell operasjon som genererer utrolige pengesummer årlig, og selv om en del av disse pengene må brukes på å betjene gjelden Glazer-familien lastet over på klubben, kan de fortsatt bruke mer enn de fleste på spillere. De har allerede en stall med mange veldig gode fotballspillere, hvorav en del av dem fortsatt er forholdsvis unge. De har et akademi som har en beundringsverdig historikk på å få frem spillere som er gode nok til å bidra på A-laget. Det Manchester United har manglet i nesten et tiår er en tydelig sportslig retning, og de har manglet sportslig kompetanse i ledelsen.

Ralf Rangnick bør i teorien kunne bidra med akkurat det United har manglet mest. Dersom han, slik det rapporteres, skal lede laget som hovedtrener ut resten av sesongen, før så å ta opp en slags konsulentrolle, så virker det i teorien som en spennende løsning. United får en rutinert lagleder som har rykte på seg for å være en ekstremt intelligent og fotballfaglig sterk trener. Han bør kunne klare å gjøre dette United-laget bedre organisert enn det har fremstått så langt denne sesongen. Dersom Rangnick også får mandat til å forme klubben utenfor banen, vil United altså kunne dra nytte av en ressursperson som er en av de mest respekterte lag- og klubbyggerne i europeisk fotball det siste tiåret.

Les også: Ole’s off the wheel

Fallgruver

På den andre siden så finnes det fallgruver her. Cristiano Ronaldo er den åpenbare elefanten i rommet. Han passer overhodet ikke inn i spillestilen og filosofien Rangnick har forfektet gjennom hele karrieren, og Rangnick har heller aldri måttet håndtere en personlighet og et ego som han. Når Rangnick nå har blitt 63 år gammel og har såpass mye rutine i bransjen som han har, så vil en jo tro at han har blitt litt rundere i kantene og mer villig til å inngå kompromisser. Det vil han uansett bli nødt til å gjøre når det gjelder Ronaldo.

Medietrykket som kommer ved å trene en klubb som United vil også være nytt for Rangnick, og dette er spesielt relevant fordi han har tidligere uttalt seg klønete om utenomsportslige ting. For eksempel uttalte han en gang at mange afrikanske spillere har «en hel klan eller landsby» som lever av lønningene deres, og at de derfor blir presset til å tjene mest mulig. Uavhengig av om dette er hans erfaring med afrikanske spillere eller ikke, så må man som Manchester United-manager ha et litt mer velutviklet filter for hva man kan og ikke kan si høyt i media.


cristiano-ronaldo-united-vs-villareal
Ralf Rangnick har ikke mye erfaring med store egoer som Uniteds Cristiano Ronaldo. Det kan komme til å bli en utfordring, mener Lars Sivertsen. (Bilde: TT)

Det store spørsmålet er uansett om Manchester United egentlig vil at Ralf Rangnick skal omforme klubben deres. Dette er en klubb som ga Ole Gunnar Solskjær ny treårskontrakt i sommer, mens Mike Phelan, Michael Carrick, Kieran McKenna og Richard Hartis alle fikk nye kontrakter i høst. Formodentlig betyr dette at United-ledelsen var strålende fornøyde med retningen klubben gikk i, hva nå enn den retningen var, helt til resultatene kollapset. Ønsker de virkelig at en boksmart tysker skal komme valsende inn i klubben og endre måten det jobbes på over hele linjen?

Rangnick koste seg i RB Leipzig og i Hoffenheim fordi dette var klubber der han fikk alt nøyaktig som han ville, men vil han få det samme i Manchester? For Ed Woodward og Joel Glazer vil en sta, ærgjerrig og egenrådig Rangnick være noe ganske annet enn den lojale og samarbeidsvillige Ole Gunnar Solskjær. Hva skjer dersom Rangnick vil gjøre endringer og ha inn sine egne eksperter på ting som analyse, ernæring, sportsvitenskap og så videre? Hva skjer dersom Rangnick, som da han var på TV i Tyskland i 1998, vandrer inn i en av verdens største fotballklubber og forteller alle at alt de gjør er feil?

Dersom du har en styrtrik klubb med gode spillere som totalt mangler en sportslig retning og identitet, så er det får mer åpenbart kvalifiserte menn i fotball-Europa enn Ralf Rangnick som kan gå inn, få orden på ting og stake ut en ny kurs. Om han faktisk vil få mandat til å gjøre dette er mer usikkert. Og mens vi venter på fasiten på det spørsmålet, så får Manchester United i hvert fall en rutinert lagleder som bør kunne forbedre laget en hel del.



Følg Betsson i sosiale medier!