Big Sams største utfordring

Bilde: TT

Sam Allardyce er enten overvurdert eller undervurdert, en dinosaur eller en nytenker, en dyktig fagmann eller en skamløs selvpromotør, alt etter hvem du spør. Kanskje er han litt av alle disse tingene. Men en ting er klart: Å redde West Bromwich er «Big Sams» største utfordring så langt.

Av Lars Sivertsen, Betssons ekspert på engelsk fotball

Følg Lars Sivertsen på Twitter!



Da det ble bekreftet at Sam Allardyce, eller «Big Sam» som han gjerne kalles, skulle ta over West Bromwich, la Sky News ut en liten videokavalkade av artige Big Sam-øyeblikk på Twitter.

Et av disse var fra januar 2014 da en sur Jose Mourinho anklaget Big Sams West Ham-lag for å ha spilt «fotball fra 1800-tallet», mens en gapskrattende Allardyce senere svarte at «He can’t take it, can he? He can’t take it because we’ve out-tactic’ed him, we’ve out-witted him» (forsøk på å oversette uttrykket «out-tactic’ed» til norsk har neppe spesielt mye for seg). Et artig og minneverdig øyeblikk, selvsagt, for det er mye god hovmod som er i fritt fall når Mourinho mislykkes og er sur.

Et tydelig image

Det langt færre husker, og som aldri nevnes i slike videosnutter, var at Chelsea hadde hatt 39 avslutninger i kampen mens West Ham hadde hatt 1. Ok, 23 av de 39 Chelsea-skuddene kom fra utenfor 16-meteren, men når et lag har kommet til 16 avslutninger i boksen krever det normalt eksepsjonelt keeperspill, eksepsjonelt dårlige avslutninger eller inngrep fra oven for at kampen skal ende 0-0 – slik dette oppgjøret gjorde.

Å erklære det for en eksepsjonell taktisk triumf er da en snodig og åpenbart selvforherligende fortolkning av kampforløpet, men i tillegg til å være en dyktig manager så har Sam Allardyce også alltid vært en helt eksepsjonell selvpromotør. De færreste husker hva som egentlig skjer i fotballkamper, utover mål og kanskje et par høydepunkter.

Hvem som egentlig hadde store sjanser glemmes fort. Men resultater blir stående, og vittigheter i presseintervjuer kan – dersom du treffer godt nok – bli hentet frem igjen og igjen i årevis. Big Sams lag ble makulert, overhøvlet, most, partert, filetert og kvernet til kjøttdeig den kvelden, men her er vi likevel syv år senere. «We’ve out-tactic’ed him».

Alt dette er verdt å ha i bakhodet nå, fordi det er nettopp Allardyce sine instinkter som selvpromotør som gjør det så fryktelig interessant at han har valgt å ta over West Bromwich. Hvorfor? Fordi det å redde West Brom fra nedrykk er kanskje den tøffeste oppgaven han har tatt på seg så langt i karrieren. Og om det er noe Allardyce ikke vil ha på CV-en sin, så er det et nedrykk.

I en rasjonell verden og et rasjonelt fotballmiljø burde det ikke nødvendigvis være noen skam i å rykke ned når man enkelt og greit har en av de tre svakeste spillergruppene i divisjonen, men det er fortsatt slik i engelsk fotball at mange ikke makter å se forbi resultater. Sam Allardyce har aldri rykket ned, og han har bygget en ekstremt lukrativ personlig merkevare rundt nettopp dette.


sunderland-fans-betsson
Sunderland er blant Sam Allardyces redningsobjekter. (Bilde: TT)

De fire redningsaksjonene

Dette er femte gang Sam Allardyce tar over et lag som er i fare for å rykke ned etter halvspilt sesong – dersom man inkluderer Everton. Everton lå på 17. plass i november 2017 da Everton trykket på Allardyce-alarmen, og mange vil nok hevde at et lag som ligger på 17. plass i november per definisjon er i fare for å rykke ned.

Når det er sagt så var ikke akkurat Everton akterutseilt, og da Allardyce offisielt tok over hadde de hoppet helt opp på 13. plass etter å ha vunnet kun en kamp. Men la oss i selvpromotøren Allardyce sin ånd si at Everton var i fare for å rykke ned, til tross for at de altså bare var et par poeng unna øvre halvdel og hadde en spillerstall ikke hadde noe i en nedrykksstrid å gjøre.

De tre snuoperasjonene hans før Everton er langt mer imponerende. Crystal Palace lå på 17. plass da han tok over på lille julaften i 2016, kun et poeng over streken. De stod med en seier, en uavgjort og åtte tap på sine ti siste kamper, og så virkelig ut som om de var på vei ned. Med kun fire poeng på sine åtte første kamper så slet Allardyce ganske tungt med å snu trenden, før de så mellom slutten av februar og slutten av april tok seks seire på åtte kamper. Palace endte til slutt på 14. plass.

Før Palace-jobben var det Sunderland han reddet fra avgrunnen. Han tok over den 9. oktober med Sunderland på 19. plass. Laget stod med fem tap, tre uavgjort og null seire på sine første åtte kamper, og hadde bare holdt seg oppe med tre poengs margin sesongen før. Det var ikke enkelt, spesielt i desember da dårlig form sammen med en ekkel terminliste første til fem tap på fem kamper og da altså 0 poeng over det hektiske juleprogrammet, men Sunderland berget plassen til slutt. Denne gang med kun to poengs margin.

Allardyce sin første redningsaksjon var Blackburn i 2008. Han tok over den 17. desember etter at laget hadde tapt seks seriekamper på rad og ikke vunnet på de siste 11. De lå på 19. plass, med en liten luke på 5 poeng opp til trygg grunn. Laget hadde tatt en imponerende 7. plass under Mark Hughes sin ledelse sesongen før, men Hughes hadde dratt til Manchester City mens Blackburn ansatte Paul Ince – noe man aldri bør gjøre. Her var Allardyce-effekten umiddelbar: Blackburn gikk fra seks strake tap til å være ubeseiret på sine neste seks, og endte til slutt på 15. plass. Det er verdt å gå gjennom alle disse redningsoperasjoner, om ikke annet så for å understreke at selv om Allardyce aldri har vært sen med å ta æren for ting så hviler også imaget hans på en fundament av mektig imponerende trenerprestasjoner.



Big Sams 7-punkts plan

Hvordan har han lykkes så godt som redningsmann, gang etter gang? På et besøk hos Jamie Carragher og programleder David Jones i Sky Sports sitt Monday Night Football-program i 2017 la Allardyce frem det han kaller sin syvpunktsplan for å overleve i Premier League:

1. Hold nullen
2. Ikke mist ballen på egen banehalvdel
3. Spill første pasning fremover
4. Vinn andreballer og overganger
5. Dødballer
6. Utnytt svakheter hos motstander
7. Kvalitet i «the final third»

Noen av disse punktene er litt åpenbare og banale. Sam Allardyce er nok ikke den eneste manageren i verden som har tenkt på at det er nyttig å ha kvalitet i «the final third», altså den tredjedelen av banen som er nærmest motstanders mål. Men disse punktene er likevel interessante fordi det er en slags konkretisering av «Allardyce-ball», med person godkjenning og kvalitetsstempel fra kongen av nedrykksstriden.

Allardyce sitt fokus på direkte fotball, dødballer, defensiv soliditet og kamp om andreballer, gjør at det alltid er litt fristende å stemple han som en dinosaur. Dette ender jo fort opp med å se ut som det Mourinho kalte fotball fra 1800-tallet, eller i hvert fall den tanke- og finesseløse knokkelfotballen som England lenge var kjent for. Men det er verdt å påpeke at Allardyce i sin tid var en pioner på mange måter. Spesielt i sin storhetstid i med Bolton Wanderers var Allardyce forut for sin tid i mye av det han gjorde.

Inspirert av NFL

Som spiller tilbrakte Allardyce i 1983 noen måneder i USA med laget Tampa Bay Rowdies i det som da het North American Soccer League. Han spilte kun 11 kamper og trivdes ikke spesielt godt. Arbeidskaren Allardyce var ikke helt bygget for sommerklimaet i Florida, med både heftige temperaturer og heftig luftfuktighet. Men han har senere snakket om at det var en enormt lærerik opplevelse, fordi Rowdies delte treningsfasiliteter med NFL-laget Tampa Bay Buccaneers.

Allardyce fikk se på nært hold hvor grundig støtteapparatet jobbet med å forberede spillerne i NFL, og det var noe helt annet enn hvordan ting fungerte i fotballen på denne tiden. Han forklarte under en spørreseanse hos The Oxford Union i mars i fjor hvordan opplevelsen påvirket han:

«De hadde en hovedtrener, idrettspsykologer, en psykiater, 5-6 fysioterapeuter, 8-9 massører, jeg så de hadde analysefolk – noe vi ikke hadde i England på den tiden. De hadde en fitness-trener, en styrke- og kondisjonstrener, en ernæringsfysiolog, væske, kosttilskudd, de hadde til og med tre ansatte bare for å ta hånd om sportstape og støttebandasjer. Dere kan tenke dere hvilken øyeåpner det var for meg, for på toppnivå i England så hadde vi bare en manager, en assistentmanager og en fysio. Så hele dette støtteapparatet, det gjorde et stort inntrykk på meg og da jeg dro tilbake så hadde jeg i bakhodet at dersom jeg fikk muligheten til å bli manager så ville jeg på et eller annet tidspunkt forsøke å introdusere noe av dette i fotballen».



Innovatøren Allardyce

Etter å ha vært manager i Limerick i Irland, Blackpool og Notts County så var det først i Bolton at Allardyce hadde frihet og ressurser til å innføre mange av disse tingene. Under Allardyce var Bolton pionerer i engelsk fotball når det kom til bruk av videoanalyse, dataanalyse, ernæringseksperter og idrettspsykologer. Spillerne fikk klare instrukser om hva de skulle spise og hva de ikke skulle spise, og det ble mindre fokus på å løfte vekter og mer fokus på yoga og pilates. Dette er ting man tar for gitt i dagens toppfotball, men i Premier League for 20 år siden var det innovative metoder.

Når alt dette er sagt så har Allardyce alltid vært dyktig på det vi kaller «man management», altså å håndtere personlighetene i spillergruppen, så selv om man var opptatt av at spillerne skulle ha en bedre livsstil enn hva de kanskje hadde før, så var ikke Allardyce helt fremmed for å la laget ta seg en kveld på byen i ny og ne. Humør og moral er også en viktig del av det hele.

Bolton spilte sjelden festfotball. Selv om de også hentet klassespillere som Youri Djorkaeff og Jay Jay Okocha så fulgte de stort sett prinsippene i Allardyce sin syvpunktsplan med fokus på å få ballen fort frem, prøve å holde nullen, fokusere på dødballer og så videre. Bolton var farlige på dødballer fordi de hadde høyreiste spillere som Kevin Davies på laget, men de var også farlige på dødballer fordi Allardyce sine analysefolk hadde studert hundrevis av hjørnespark for å finne ut hvor i returrommet ballen har størst sjanse for å havne – og laget plasserte spillere deretter. Dette var typisk for Allardyce sitt Bolton: Det kunne kanskje se ut som steinalderfotball, men det var også en del nye tanker og metoder bak det hele.

Ja, takk – begge deler

Når det gjelder dinosaurfotball-stempelet så virker Allardyce som om han ikke helt klarer å bestemme seg for hva han mener. Han har både uttalt at det er et falskt medienarrativ at lagene hans har spilt dårlig fotball, og at de i virkeligheten har spilt glimrende fotball – en versjon av virkeligheten spesielt West Ham og Everton-supportere neppe kjenner seg igjen i. Men han har også tatt til orde for at estetikk ikke har noen plass i fotballen, og at det eneste som betyr noe er resultater. I sin prat med studentene i The Oxford Union fortalte en såret Allardyce at om det er noe han ville gjort annerledes så var det å stoppe medienarrativet om at lagene hans spiller dårlig fotball:

«Jeg holder mange forelesninger for yngre trenere og ser sier alltid til de som vil bli managere at uansett hva du gjør så må du aldri la deg selv bli stemplet som en som spiller «feil» type fotball. Jeg tillot det, i de tidlige dagene, fordi vi hadde så mye suksess og så vi brydde oss ikke om hva alle andre sa. Om jeg hadde hatt min tid om igjen så ville jeg satt en stopp for det, med tanke på media, umiddelbart, fordi det var ikke sant. Det var sant av og til, vi brukte taktikk for å vinne fotballkamper. Vi hadde spillere som forstod at dette var den beste måten å vinne. Og når du ødelegger for managere som Rafa Benitez i Liverpool og Arsene Wenger i Arsenal så er de nødt til å ha en unnskyldning. Og den unnskyldningen var spillestilen vår, jeg burde satt en stopper for det, men det gjorde jeg ikke».

Allardyce sin «ja, takk – begge deler»-tilnærming til det hele kan være frustrerende. Han er både dypt såret over å ha fått dette stempelet på seg, samtidig som han stolt forklarer Sky Sports sitt publikum hvor viktig det er å vinne dødballer og andreballer. Allardyce hevder at det er langpasningsstempelet, samt det at han er engelsk, som er grunnen til at han ikke har fått sjansen i en toppklubb. Han har spøkt flere ganger at han ikke får toppjobber fordi han heter Sam Allardyce, og ikke «Sam Allardici».

Det kan så være, men det virker mer sannsynlig toppklubbene ser på hvordan alle Allardyce-lag har spilt og føler at dette ikke er helt riktig for hva de ønsker å oppnå. Det er også vanskelig å si hva Allardyce egentlig mener når han sier at han ville «satt en stopper» for imaget han har fått. At klubbene hans har spilt mye direkte fotball er en åpenbar sannhet som det ville vært vanskelig å snakke bort. Når det er sagt, om det er noe de siste par årene bør ha lært oss så er det at om du sier at himmelen er grønn ofte nok så finnes det folk som etter hvert vil begynne å tro deg.



God butikk

Uansett hvor man lander i stil-debatten så er en ting sikkert: Allardyce har gjort god butikk på å være Allardyce. Da Allardyce var West Ham-sjef publiserte nettsiden Sporting Intelligence en liste over verdens best betalte trenere, og der havnet Allardyce på 13. plass. Han tjente bedre enn sjefene til Juventus, PSG, Milan, Inter og Atletico Madrid. Da han tok over Everton ble det anslått at han var verdens 12. best betalte fotballtrener, igjen bedre betalt enn managerne i småklubber som PSG, Juventus, Milan, Bayern München og Atletico Madrid. Allardyce må kanskje føle at det er dypt urettferdig at han ikke har fått en toppjobb på et eller annet tidspunkt, men han kan i det minste trøste seg med at ingen trener har noensinne blitt like rik som han på å trene lag på nedre banehalvdel.

Det er heller ikke rart at Allardyce kan kreve enorme summer i lønn: Han kan tross alt vise til at han er en garantist for at et lag overlever i Premier League. Akkurat dette er verdt å mange hundre millioner til en fotballklubb at det skulle egentlig bare mangle at Big Sam fikk sin del av kaken. Det interessante er da at han nå risikerer å miste denne garantist-statusen ved å ta West Brom-jobben. «Alt jeg kan si er at jeg er stolt over å aldri ha rykket ned fra Premier League. Det er et stempel jeg ikke ønsker å miste. Det ville ta knekken på meg dersom det skjedde. Jeg ville blitt veldig opprørt», sa han da han ble presentert som ny WBA-sjef.

Hvorfor WBA?

Hvorfor har han da tatt jobben? I mars i fjor uttalte han at han var usikker på om han i det hele tatt ville ta en ny jobb som klubbtrener. «Jeg tror en landslagspost hadde passet bedre for meg på det stadiet av livet jeg er på, på grunnlag av at Premier League eller Championship nå er 24 timer i døgnet, syv dager i uken. Om jeg er på et stadium av livet der jeg ønsker å legge sjel, hode og kropp i noe som medfører så mye stress som det.

«Jeg er ikke sikker på om det er noe jeg vil», sa han da. Men i samme intervju ga han kanskje også svaret på spørsmålet: «Dette er det lengste jeg har gått uten å være manager, altså to år. Jeg er 65 år nå, og siden jeg var 15 år har jeg aldri vært ute av fotballen så lenge. Det har vært en merkelig og vanskelig overgang. Det er som å slutte med et rusmiddel. Du våkner om morgenen og du er vant til å gå på jobb og måtte håndtere alt som hører med fotballen, men så er det plutselig sånn at den eneste avgjørelsen du må ta er om du skal ha cornflakes eller toast til frokost».




Å redde West Bromwich vil bli Allardyce sin aller største utfordring. Laget lå ikke helt sist da han tok over, men de underliggende tallene viser at laget både skaper minst og slipper til flest sjanser imot i hele divisjonen. De har det de fleste vil mene er den svakeste spillerstallen i divisjonen på papiret, og slik har det altså sett ut i praksis så langt. Ett poeng, ett scoret mål og 13 baklengs på de første fire kampene under Allardyce tyder også på at dette laget har en vei å gå.

Hvor mye penger klubben kan bruke i overgangsvinduet er uvisst, men det er neppe snakk om enorme summer. Det er kort sagt en enorm utfordring Allardyce har tatt på seg, og imaget hans som en manager som garanterer trygghet i Premier League har aldri vært i større fare.

Men for en mann som har levd av å kjempe om poeng på sidelinjen av engelske fotballbaner i snart 30 år nå kan det heller ikke være lett å holde seg unna. Og for en mann som med rette har svært høye tanker om seg selv så var selve utfordringen i West Brom kanskje et trekkplaster det også. Det virker forsvinnende lite sannsynlig at Allardyce noen gang får toppjobben han mener han fortjener, men om han skulle klare å redde dette West Brom-laget ville det vært en bemerkelsesverdig prestasjon det også. Dessuten rapporteres det at han vil få en bonus på så mye som 2 millioner pund dersom laget redder plassen. Det er jo ikke helt feil, det heller.



Følg Betsson i sosiale medier!