Uniteds nye hovmester

Bilde: TT

Av Lars Sivertsen, Betssons ekspert på engelsk fotball

Det er naturlig å være skeptisk til det meste Manchester Uniteds utskjelte klubbledelse foretar seg, men dersom Bruno Fernandes klarer å tilpasse seg engelsk fotball bør han kunne tilføre mye av det Uniteds midtbane mangler.

Det er mye man kan være kritisk til Ole Gunnar Solskjær for, men på noen områder fortjener den hardt pressede United-sjefen en del sympati. Ifølge The Athletic skal Solskjær ha ønsket at Lukaku skulle bli solgt tidligere i sommer slik at man ville ha bedre muligheter for å erstatte ham, mens Solskjær ikke ønsket at Ander Herrera skulle forlate klubben. Men slik gikk det altså ikke. United valgte å ikke møte Herreras heftige lønnskrav, mens Lukaku ble solgt et par dager før første serierunde. 

Det finnes sikkert trenere i verden som kunne fått bedre prestasjoner ut av Uniteds spillerstall denne sesongen, men samtidig tror jeg ikke det er altfor mange trenere som kunne tatt denne stallen spesielt mye høyere enn den femteplassen i Premier League de innehar i skrivende stund.

Bruno Fernandes – den savnede hovmesteren

Virkeligheten er ikke som Football Manager. Bare fordi du sitter i trenerstolen betyr ikke det at klubben nødvendigvis gjør det du ønsker den skal gjøre på overgangsmarkedet. Og når United-stallen denne sesongen ble som den ble, som har Paul Pogbas fravær vært spesielt problematisk for Solskjær. Fra sin første kamp som midlertidig United-trener har det vært tydelig at et av Solskjærs prioriteringer er fart, å ha raske spillere fremover på banen. Vi har også sett at i kamper der Marcus Rashford, Anthony Martial og Dan James har fått angripe på kontringer så har United vært veldig farlige.

Men dersom mye av det du gjør som trener handler om å ha fart i laget og være farlig på overganger, da er det ugreit å starte sesongen med kun en midtbanespiller som er utpreget god til å slå stikkpasninger. Det er også veldig ugreit når den spilleren så blir skadet og ikke ender opp med å spille noe særlig med kamper. Det er vel og bra å ha raske angripere, men om det er Nemanja Matic, Fred og Scott McTominay som ender opp med hovedansvaret for å spille de fri så er situasjonen et godt stykke unna ideell. Paul Pogba har sine kritikere, men jeg vil tro vi alle kan være enige om at dersom man tar han ut av denne United-midtbanen så står man igjen med en midtbane som både mangler en hovmester og som ikke har noen åpenbare målscorere.

Portugisisk løsning

Og det er her vi kommer til Bruno Fernandes. Tar vi med Europaligaen og de to portugisiske cupene så endte Bruno Fernandes på ganske spinnville 32 mål og 18 målgivende pasninger for Sporting forrige sesong. Så langt denne sesongen har han 15 mål og 14 målgivende på 28 kamper. Han kunne også fort hatt enda flere målgivende. Ifølge statistikknettstedet Whoscored.com slår Fernandes i snitt 3.7 «key passes», altså pasninger som leder til en avslutning på mål, per kamp. 

I de fem store europeiske ligaene (Premier League, Bundesliga, La Liga, Serie A og Ligue 1) er det kun en spiller som har slått flere key passes per kamp denne sesongen, så dette er et ganske eksepsjonelt tall.

Det man selvsagt er nødt til å påpeke er at Bruno Fernandes ikke spiller i en av disse fem store ligaene, og at en playmaker har mildt sagt bedre arbeidsforhold i Sporting enn i dagens United. Det har vært en dårlig sesong så langt for Sporting, de ligger hele 19 poeng bak serieleder Benfica, men når man spiller for en av de tre store klubbene i Portugal så handler de fleste kampene man spiller om å mose klubber med helt andre økonomiske forutsetninger enn det man selv har. 

Bruno Fernandes er en spretten fyr som kanskje kan være litt i overkant optimistisk med langskuddene sine. (Bilde: TT)

Skuddglad optimist

Det er også et par andre ting man bør ha i bakhodet når man ser på disse vidundertallene til Fernandes. For det første: Han tar veldig mange langskudd. Så langt i år snitter han 2.4 skudd fra utenfor 16. meteren per kamp, og dersom vi igjen sammenligner med spillere fra de fem store europeiske ligaene er det kun en spiller som har spilt regelmessig i år som tar flere langskudd per kamp. Langskudd er spektakulære når de går inn, men de er jevnt over ikke en veldig effektiv vei til mål. Å mose ballen opp på tribunen en 2-3 ganger per kamp er greit nok når du høvler over svak motstand hver uke i den portugisiske ligaen, men jeg er usikker på hvor populær denne vanen kommer til å være på Old Trafford.

Det andre som er verdt å legge merke til, er at hans «pass completion» så langt i år ligger på 77%, og i fjor var 75%. Dette er ganske lavt til å være en midtbanespiller på et lag som dominerer de fleste kampene sine. Det har selvsagt å gjøre med at han er en skapende spiller, at han slår mange pasninger med høy risiko for å prøve å skape sjanser. Likevel, ser vi på de tre playmakerne i Premier League som har høyest antall «key passes» per kamp, Kevin De Bruyne, Jack Grealish og James Maddison, så er det ingen av dem som fullfører under 80% av pasningene sine. 

Igjen, å slå bort ballen en del dersom laget feier over en ubrukelig portugisisk middelhavsfarer og vinner ballen raskt tilbake nokså ugreit uansett, men det er kanskje enda litt mer ugreit i Premier League. 

Passer i United?

Når alt det er sagt, så kan det kanskje passe med Uniteds spillestil under Solskjær. Laget ser ut til å trives bedre når de kan spille direkte enn når de bygger opp spill gjennom lengre pasningsutvekslinger. En midtbanespiller som våger å prøve på vanskelige pasninger, og som har blikk og fot til å treffe på mange av dem, og en midtbanespiller som ikke er redd for å prøve seg på langskudd når man sliter med å spille seg gjennom en motstander som ligger dypt,  er kanskje akkurat det United kan ha bruk for.

Den største utfordringen til Bruno Fernandes når han skal tilpasse seg livet i England blir sannsynligvis det fysiske. Det at han har litt dårligere tid med ballen enn han er vant til, og at han vil få litt mer bank i dueller enn han er vant til. 

Journalist og radiomann Andy Brassell, som følger portugisisk fotball tett, forklarte til vår Premier Legue-podcast PL-kvarteret tidligere i januar at det fysiske er hans fremste bekymring for Fernandes i United. Brassell påpekte dog at det vil være en fordel for Fernandes at dette ikke er første gang han spiller fotball utenfor Portugal. 

Fernandes fikk mye av den tidlige «fotballutdannelsen» sin da han spilte for Novara, Udinese og Sampdoria i Italia mellom 2012 og 2017. Å velge å dra til Novara i Serie B som tenåring er en mildt sagt gutsy avgjørelse, og å slå igjennom i italiensk fotball som fintspillende midtbanespiller er ikke enkelt.

Svar på riktig spørsmål

Litt forvirrende er det at United velger å hente Bruno Fernandes nå, etter å ha distansert seg fra alle ryktene i sommer og «briefet» journalister om at de ikke var interessere i Fernandes. Det er verdt å undre litt på hvordan man går fra å ikke være interesserte i en spiller til å så plutselig betale en hel haug med millioner for ham en halv sesong senere, og man får igjen litt følelsen av at United driver fotballklubb litt etter innfallsmetoden. 

Men det trenger jo ikke bety at Fernandes ikke blir en god signering. Fotballen kan være et snodig beist, og av og til ender man opp med riktig sluttresultat selv om prosessen bak kan være litt snodig. 

Samtidig kan Paul Pogba-situasjonen også være en faktor her. Siden de to ser så totalt forskjellige ut rent fysisk så kan det føles merkelig å sammenligne dem, men om du ser på hva de faktisk tilfører på banen, har de overraskende mange likheter. Et ambisiøst, av og til litt for ambisiøst, pasningsspill, en forkjærlighet for langskudd og en evne til å komme på farlige løp i boksen. Fernandes har ikke samme fysiske tilstedeværelse som Pogba, men for Sporting har han faktisk vunnet flere taklinger per kamp enn franskmannen og notert seg for omtrent det samme antallet «interceptions».

Det finnes ingen garantier i fotballen, og en viss risiko vil det alltid være når en spiller hentes til en ny og tøffere liga. Bruno Fernandes er likevel en spiller som ser ut til å ha veldig mange av de kvalitetene Uniteds midtbane mangler aller mest. United-fansen kan tilgis for å være skeptiske til det meste klubbens ledelse foretar seg om dagen, men Bruno Fernandes virker på meg i det minste som et forsøk på å finne et svar på de noen av de riktige spørsmålene.