Trenergeniet som kan lede Leeds til opprykk

Bilde: TT
Av Lars Sivertsen, Betssons ekspert på engelsk fotball

Ifølge Pep Guardiola er han verdens beste trener, Mauricio Pochettino omtaler han som en farsfigur, mens Diego Simeone sier han har lært mer av han enn av noen annen trener. Men et opprykk med Leeds United vil likevel være en av Marcelo Bielsas største prestasjoner som klubbtrener.

Da Marcelo «El Loco» Bielsa tok over Leeds United i sommer var det først og fremst to spørsmål som meldte seg: 1: Kunne hans helt særegne spillestil innføres i en spillergruppe som aldri har gjort noe lignende? 2: Vil det være mulig å gjennomføre Bielsas enormt energikrevende spillestil gjennom en lang og tøff Championship-sesong? Svaret på det første spørsmålet fikk vi allerede tidlig i sesongen, et jublende og tøylesløst «JA!». Svaret på det andre spørsmålet er fortsatt uklart.

En særegen spillestil

Bielsas spillestil handler om å vinne ballen høyt i banen og om å angripe med mange spillere. Han har selv sagt at hans filosofi kan reduseres til fire ord: “concentración permanente, movilidad, rotación y repenitización”. Konstant konsentrasjon, bevegelighet, rotasjon og “repenitización” (et ord som ikke enkelt lar seg oversette, men som innen musikk betyr det å spille et stykke uten å ha øvd først, noe som krever både en forståelse for notene og musikken – men også en evne til å snarrådig utøve dette på sparket i en kollektiv kontekst). Eller som Pep Guardiola, en av hans mange disipler i fotballverden, mer konsist oppsummerte om Bielsas Athletic Bilbao-lag: «De løper opp, de løper ned, de løper opp, de løper ned, de løper opp, de løper ned.…».

Selv om de to er totalt forskjellige på nesten alle vis er faktisk grunntanken til Bielsa ikke milevis unna det vår egen fotballnestor Egil «Drillo» Olsen er opptatt av. Da han studerte fotball på 70-tallet formulerte Drillo en hypotese om at hvor ballen var på banen var viktigere enn hvilket lag som hadde kontroll på den. Drillo påviste at et stort antall scoringer blir scoret kort tid etter at et lag har gjenvunnet ballen, og etter et lavt antall pasninger innad i laget. Småspill i ufarlige områder av banen hadde derfor lite for seg, det var bedre å komme seg fremover mot motstanderens mål så fort som mulig.

Grunntanken i Bielsas fotball er også at hvor på banen ballen er har alt å si, at jo mer tid ballen tilbringer nær motstanderens mål jo bedre, og at jo høyere i banen du kan vinne tilbake ballen jo bedre. Den store forskjellen er at Bielsa, i motsetning til Drillo, ikke mener det er nødvendig for et lag som ikke har ballen å sitte dypt i en etablert defensiv struktur. Ifølge Bielsa skal ballen for enhver pris vinnes tilbake så høyt i banen som mulig, og dersom det betyr at en haug med spillere må flyttes langt opp i banen for å presse ballfører og stenge av pasningsalternativer så får det så være. At man ender opp med svært få spillere i sikring og derfor kan få kjempeproblemer om motstanderen spiller seg igjennom presset, vel, det er en risiko man må leve med.

Patrick Bamford og Leeds må unngå å snuble på oppløpssiden om de skal sikre opprykk. (Bilde: TT)

Fremoverrettet ballbesittelse

Synet på ballsikkerhet og hvor mye risiko man skal ta i pasningsspillet blir da nødvendigvis også et annet. Dersom man konstant skal vinne igjen ballen så høyt i banen som Bielsa ønsker så kan man ikke miste ballen for ofte. Spillerne ville endt opp med å tømme seg fysisk bare i gjenvinningsfasen, samtidig som de også ville bli nødt til å ta alt for mange tunge returløp når ballen stadig vekk mistes med hele laget høyt i banen. Bielsa-lag vil alltid prøve å få ballen raskt fremover på banen, men langpasninger og optimistiske stikkere bør unngås.

Med 59% ballbesittelse i snitt per kamp er Leeds det mest ballbesittende laget i Championship denne sesongen, og ser vi på Premier League er det kun to lag der som har dominert ballinnehavet mer: Manchester City og Chelsea. Manchester City er i en klasse for seg på dette området, men Chelsea er et interessant lang å sammenligne med. De fleste med sesongkort på Stamford Bridge vil være enige om at det har blitt fryktelig mange støttepasninger og ballbesittelse for ballbesittelsens del så langt under Maurizio Sarris ledelse, mens du vil slite med å finne Leeds-supportere som opplever det samme. Bielsa-lag vet å passe på ballen, men ikke på bekostning av å komme seg fremover.

For å oppnå denne fremdriften må visse løpsmønster innarbeides i laget på trening. Bevegelsene må også være konstante: En av spilløvelsene Bielsa har brukt opp gjennom årene går ut på å dele opp banen i soner og så gi spillerne beskjed om at de aldri har lov å være i samme sone som en medspiller, slik at de i tillegg til å spille er nødt til å orientere og bevege seg hele tiden. ‘

Resultatet er, når det funker, et fotballag som angriper med flere folk enn vi er vant til å se, som forsøker å gjenvinne ballen høyt i banen med en intensitet vi ikke er vant til å se, som våger å spille med langt mindre defensiv sikring enn vi er vant til å se, og med spillere som beveger seg hele tiden og som tar opp posisjoner vi ikke er vant til å se. Når et funker, når det virkelig funker, seg det ikke ut som den fotballen vi kjenner i det hele tatt, men snarere en slags videreutvikling av sporten. Det er kanskje derfor Pep Guardiola omtaler Marcelo Bielsa som et av sine idoler og som «verdens beste trener». 

Teori vs. praksis

Men Bielsa er selv den første til å påpeke at det ikke alltid funker. Da en reporter fra Sky Sports tidligere denne sesongen sa, som en del av et intervju-spørsmål, at Bielsa er en trener som vet hvordan man vinner trofeer, da så den argentinske kultfiguren seg nødt til å korrigere dette: «I do not believe that I know how to win titles, I would actually say the opposite. Let’s see if here at Leeds I can change this feature of my career, because there have been many years in which I haven’t won a title», protesterte Bielsa gjennom sin trofaste tolk. «I thank you for the generosity of your concept, but people would have found out the truth very easily», la han til.

For dersom man kun ser på resultatene kan det være vanskelig å forstå hvorfor Marcelo Bielsa har den statusen han har i fotballverden. Han hadde en enorm innflytelse i hjemklubben Newell’s Old Boys i Rosario i Argentina, der han vant «Apertura» (den første delen av en todelt seriesesong) i 1990, tok laget til finalen i Copa Libertadores (Sør-Amerikas Champions League) i 1992 og vant «Clausura» (den andre delen av den todelte seriesesongen) samme år. Men under hans ledelse ble det argentinske landslaget slått ut i første utslagsrunde i VM i 2002 og tapte finalen av det Søramerikanske mesterskapet i 2004.

Han vant beundrere og hederlig omtale for sin ledelse av det chilenske landslaget mellom 2007 og 2011, men de ble også slått ut i første utslagsrunde i VM i 2010. Som klubbtrener i Europa ledet han Athletic Bilbao til spansk cupfinale og finalen i Europa League, men de tapte begge finalene og kom bare på 10. plass i serien. Sesongen etter endte laget på 12. plass og han forlot klubben. Han ledet så Marseille til 4. plass i Ligue 1, før han forlot klubben tidlig sesongen etter. Han tok over Lazio, men sa opp etter to dager. Han varte bare et par måneder som trener for Lille, før han så tok over Leeds. Uten kontekst, uten stilkarakter, uten bakgrunn og teori, er trener-CV-en strengt tatt ikke fryktelig imponerende. 

Du er mer enn bare resultatene dine

Men fotball handler ikke bare om hva du gjør, det handler også om hvordan du gjør ting. I Newell’s betydde tiden hans som trener så mye for klubben at de har oppkalt sin stadion etter han. Han vant ingenting med Chile, men hans metoder ble videreført av hans etterfølger Jorge Sampaoli (som selv er en svoren «Bielsaist») og kulminerte i at Chile vant sine første og eneste trofeer som landslag da de vant det søramerikanske mesterskapet Copa America i 2015 og 2016. Athletic Bilbao tapte til slutt finalen i Europaligaen, men få vil glemme hvordan de blant annet feide Manchester United av banen på veien til finalen. Marseille endte til slutt på 4. plass, men de ledet serien etter første halvdel av sesongen og tilskuerne på Stade Velodrome fikk se et av Europas mest underholdene klubblag den sesongen.

Samtidig er fotballen kanskje som litt som mange andre fagfelt: De viktigste teoretikerne er ikke alltid de som faktisk lykkes best selv. Bielsa er selv kanskje for kompromissløs, for eksentrisk og ekstrem til å lykkes i verdens største klubber, men disiplene hans i stor grad formet europeisk klubbfotball det siste tiåret. Han er Pep Guardiolas idol, Mauricio Pochettino har kalt han et geni og sier at han er en farsfigur i fotballen, mens Diego Simeone har sagt at Bielsa er treneren han har lært mest av.

Spørsmålet som da melder seg og som nå må være vanskelig å la være å stille for Leeds-supportere er: Hvorfor har han ikke lykkes selv? 

Kan Leeds-supporterne juble etter endt sesong? (Bilde: TT)

– We couldn’t even move

Den mest plausible teorien er at spillestilen hans stiller for store krav til spillerne, og at de før eller senere blir utbrent enten fysisk eller mentalt. Hans Athletic Bilbao-lag var enorme på sitt beste, men vant kun tre av sine siste 11 kamper i serien og tapte så to cupfinaler. Manchester Uniteds Ander Herrera spilte for Athletic Bilbao på den tiden, og han forklarte til Graham Hunters podcast «The Big Interview» at spillerne var fullstendig utkjørte mot slutten av sesongen. «I can’t lie to you, in the last months we couldn’t even move. We had five games to play in the league and were in two cup finals and I think we lost all of them. Our legs said stop. We used to play always with the same players and were not at our best in the finals. We were a completely different team than we had been before because, to be honest, we were physically f*cked».

I Marseille var trenden den samme. Laget avsluttet høstsesongen med å slå Lille 2-1 og ledet da tabellen. Januar startet litt ustødig med to seiere og to tap, før Marseille mellom den 7. februar og den 25. april kun vant to av 11 seriekamper. Førsteplass ble til femteplass. Med serien i praksis avgjort tok Marseille seg sammen og vant sine fem siste kamper, uten at det endret inntrykket av at laget hadde kastet bort et strålende utgangspunkt. Marseille hadde, som Athletic Bilbao før dem, gått tom for bensin.

Det trenger heller ikke bare handle om fysisk utmattelse. I Jonathan Wilsons bok om Argentinsk fotball, Angels with Dirty Faces, forklarer den tidligere Newell’s-spilleren Juan Manuel Llop at Bielsas metoder kan slite ut spillerne på flere forskjellige måter: «It is a method that provokes a certain level of tiredness. Not just physical tiredness, but also mental and emotional tiredness, because the competition level is so high that it is difficult to keep up with it after a period of time. Not all human beings are the same, or think the same, or react in the same way. The style of Bielsa, his training sessions, demand continuity and it’s difficult».

At en myteomspunnet figur som Marcelo Bielsa er Leeds-trener føles fortsatt litt surrealistisk. Men der er han altså, og med åtte kamper igjen å spille kjemper Leeds om opprykk. De har mest ballbesittelse i Championship, og de har også flest taklinger. Leeds-supportere har fått se et lag som jager i flott, som aldri er redde for å sende folk i angrep og de har fått se spillere som aldri slutter å løpe. Spørsmålet om «El Locos» metoder kunne innføres i Yorkshire, i en spillerstall der ingen har gjort noe lignende før, har blitt besvart. Men likevel er det vanskelig å ikke sitte å vente på kollapsen. 

Leeds har åtte kamper på seg til å klare det

Tapet i toppkampen mot Sheffield United før landslagspausen var en stor smell, men Leeds ligger fortsatt kun et poeng unna direkte opprykk. Norwich og Sheffield United innehar i skrivende stund de to opprykksplassene, men Championship er en tøff liga og det er vanskelig å se for seg at ingen av de to skal avgi poeng i løpet av serieinnspurten. Leeds på sin side har en blandet terminliste foran seg: Kamper mot playoff-jagende Prestion, Aston Villa og Sheffield Wednesday blir utfordringer – mens Millwall, Birmingham, Wigan og Ipswich bør være langt mer overkommelig mostand. Det hele handler likevel mye mer om hva Leeds selv leverer enn hva motstanderne finner på. Bielsas lag har vist allerde denne sesongen at når de spiller opp mot sitt beste er det ingen lag i divisjonen de ikke kan slå.

Begge gangene han tidligere har ledet et europeisk klubblag har det endt med utmattelse og kollaps. Skal det holde helt inn denne gangen? «Dersom fotball ble spilt av roboter ville mitt lag vunnet hver gang» sa Bielsa en gang. Men Leeds-spillerne er ikke roboter, og det er umulig å ikke undre på hvor mye bensin de har igjen på tanken nå som sesongen går inn i sluttfasen. Har spillerne det mentale og fysiske overskuddet som kreves for å realisere Bielsas særegne spillestil i åtte kamper til? For en mann som har opplevd mye og inspirert mange så vil et opprykk med Leeds United faktisk være en av Marcelo Bielas største prestasjoner som klubbtrener. Men da må Leeds holde ut. De har åtte kamper på seg til å klore seg tilbake til en av de to plassene som gir direkte opprykk, åtte kamper på seg til å vinne et opprykk Leeds-folket har drømt om i 14 år.